Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

More documents

Recommendations

Info

hendelsene. Årsaken er at dette ikke er en evaluering av hendelsene, men en utredning som kun trekker frem de viktigste konsekvensene av bortfall av ekomtjenester. 7.2 Konsekvenser av bortfall Både pinseflommen og ekstremværet Dagmar har bekreftet samfunnets sårbarhet overfor bortfall av ekomtjenester. Hendelsene er beskrevet i kapittel 6. I begge hendelsene var utfordringen særlig knyttet til følgende: • Kommunikasjon mellom aktører som skal håndtere en krise. • Kommunikasjon mellom befolkning og myndigheter. Under vil vi ta for oss de to hendelsene, og synliggjøre de viktigste konsekvensene knyttet til bortfall av ekomtjenester, og hvordan de ulike aktørene håndterte situasjonene. I tilbakemeldingene fra de aktørene som DSB har innhentet data fra, blir bortfall av telefoni fremhevet som det mest utfordrende i forbindelse med stormen Dagmar. Både på kommunenivå og hos andre aktører, som for eksempel helse, fremheves det at man takler bortfall av kraft bedre. Det forventes også i større grad at bortfall av kraft kan inntreffe. Under har vi kategorisert de mest sentrale konsekvensene som skyldtes bortfall av telefoni, og de viktigste erfaringene knyttet til hvordan de ulike aktørene håndterte utfordringene. Til forskjell fra pinseflommen, opplevde man under Dagmar tidvis at all telefoni og Internett falt ut. 7.2.1 Kommunikasjon mellom beredskapsaktører Fylkesmannens utfordringer Ved krise har Fylkesmannen en rolle som varslingsformidler, bistandsyter og samordner og som bindeledd mellom sentrale og lokale myndigheter. I en krisesituasjon som pinseflommen kan Fylkesmannen innkalle fylkesberedskapsrådet (FBR). Fylkesberedskapsrådet er et viktig forum for koordinering og samordning, blant annet for å etablere et felles overordnet situasjonsbilde og gi et overblikk over mulig utvikling av krisen. Under pinseflommen ble verken fylkesberedskapsrådet i Oppland eller Hedmark sammenkalt. Hos Fylkesmannen i Oppland satte man imidlertid krisestab og opprettet dialog med medlemmene i FBR, for å få en samlet oversikt over situasjonen. På grunn av reduserte, og til tider manglende, kommunikasjonsmuligheter hadde Fylkesmannen i startfasen av hendelsen problemer med å varsle kommuner og andre relevante aktører. Dette gjorde at varslingen tok lengre tid. På grunn av utfordringer i kommunikasjonen med de ulike kommunene som var berørt, tok det også svært lang tid før Fylkesmannen hadde et oppdatert og oversiktelig bilde av situasjonen. Utfordringene under Dagmar var i hovedsak de samme som under pinseflommen beskrevet over: Fylkesmannen hadde store utfordringer med hensyn til å fremskaffe oversikt over situasjonen i fylket og få kontakt med kommunene. Kommunal kriseledelse hadde problemer med kommunikasjon med nødetater og Statens vegvesen. Kommunenes utfordringer Under pinseflommen var den største kommunikasjonsutfordringen for kommunene knyttet til vanskeligheter med å opprettholde kontakt med blant annet Vegvesenet. Som en følge av manglende kommunikasjon med Vegvesenet, benyttet kommunen blant annet egne ansatte til å bidra med vakthold av stengte veier. Dette utgjorde i noen kommuner en ekstra utfordring på grunn av en allerede anstrengt personellsituasjon. Av de kommunene som det er innhentet data fra, opplevde de fleste også utfordringer knyttet til egen kriseledelse. Disse var hovedsakelig knyttet til innkalling av eget mannskap, i blant annet teknisk etat. For å bidra til å opprettholde kommunikasjon tok man i bruk ulike virkemidler for å nå frem til andre aktører og publikum: Facebook, det nettbaserte krisestøtteverktøyet CIM 39 og SMS som det var mulig å sende i perioder. I tillegg er sikringsradioer (eller jaktradioer) utbredt i Gudbrandsdalen, og i flere kommuner ble disse benyttet som alternativt sambandssystem internt i kommunen. I noen tilfeller var også lensmann samlokalisert med kommunens kriseledelse, slik at kommunikasjonen med politiet ble opprettholdt. I en kommune ble også ordonnans benyttet ved at kommunens ansatte dro ut og informerte om evakuering. Kommunenes kommunikasjonsløsninger er likevel i stor grad basert på mobiltelefoni, og flere påpekte at situasjonen var anstrengende under flommen. Bekymringen var stor for at det skulle oppstå samtidige ulykker i en uoversiktlig situasjon hvor veier var stengt og kommunikasjonen vanskelig. Erfaringer fra Dagmar viser at de fleste utsatte kommunene på Vestlandet ble varslet av Fylkesmannen i forkant av 39 CIM er et webbasert krisestøttehåndteringssystem som alle norske kommuner har tilgang til. 30
stormen Dagmar, og derfor var forberedt på at det var et ekstremvær på vei. Det var imidlertid få som var forberedt på konsekvenser som bortfall av kraft og ekom i et slikt omfang. De fleste kommunene etablerte kriseledelse umiddelbart etter at stormen rammet. Da telefoni ble borte, opplevde mange problemer med kommunikasjon med relevante aktører som det var nødvendig å opprettholde kontakt med. Selv om flere kommuner under Dagmar hadde muligheter til å kommunisere med andre aktører gjennom alternativt samband som VHF eller satellittelefon, hadde mange i kommunenes kriseledelse store problemer med å nå ut til deler av kommunen - særlig til bygdene. Flere av kommunene fikk tilbake telefoni i kommunesentra etter relativt kort tid, mens bygdene fortsatt var uten muligheter for telefonisk kommunikasjon. Dette førte til at kommunens kriseledelse ikke fikk nødvendig oversikt over situasjonen, skadeomfanget og om det var deler av befolkningen som trengte hjelp eller bistand fra for eksempel teknisk etat eller helse. Mange av kommunene som DSB har snakket med i etterkant av Dagmar, benyttet sikringsradio/jaktradio for å kunne opprettholde intern kommunikasjon. For noen kommuner var dette et tiltak de iverksatte i det ekstremvarsel om storm kom fra Fylkesmannen. Visse steder samlokaliserte politi, brann og kommunens øvrige kriseledelse for å kunne opprettholde kontakt. Statens vegvesens utfordringer Vegvesenets oppgaver i en flomsituasjon er å ha oversikt over fremkommelighet på veinettet, stenge veier, skilte og holde vakt for å hindre at bilister kjører inn i fareområder og ikke minst rekvirere driftsentreprenører som skal rydde stengte veier. Vegvesenet baserer i stor grad sin kommunikasjon på mobiltelefoni. Dette gjelder til dels internt, og særlig overfor driftsentreprenører som de er avhengig av å nå per mobiltelefon. Under begge hendelsene opplevde Vegvesenet derfor store problemer med å nå ut til sine driftsentreprenører. Dette medførte at veier ikke ble effektivt ryddet og reparert fortløpende. Svikt i kommunikasjonen medførte også problemer med å få inn informasjon fra lokalt nivå knyttet til hvilke veier som var fremkommelig og hvilke som ikke var det. Manglende informasjon fra lokalt nivå medførte følgelig problemer med å kunne gi Fylkesmannen, nødetatene og publikum et oppdatert situasjonsbilde av fremkommeligheten i vegnettet. NVEs utfordringer Under pinseflommen førte utfallet i Telenors mobilnett til at NVE ikke fikk inn data fra målestasjoner i vassdragene. Disse dataene blir vanligvis sendt automatisk via Telenors mobilnett. Dette gjorde at det var vanskelig for NVE å følge utviklingen i vannføringen mange steder, og særlig 10. juni da flommen utviklet seg raskt. NVE kompenserte dette med bruk av modeller og rapporter fra personer lokalt ute i felt, og ved å bruke fasttelefon og satellittelefon i kommunikasjonen. Flomvarslingens fasttelefoner fungerte derimot normalt under flommen. Den største utfordringen ved hendelser med bortfall av kraft som stormen Dagmar er ikke talesambandet mellom selskapene og montørene ute i felt. Der har de aller fleste et velfungerende VHF-samband. Den store utfordringen er samarbeid mellom nettselskapene og andre viktige samarbeidsaktører som kommuner, nødetater og Fylkesmennenes beredskapsorganisasjon og sambandsforbindelsen mellom selskapenes driftskontrollsystem og anleggene som skal styres. 40 Nødetatenes utfordringer En av Politiets utfordringer under pinseflommen var knyttet til oversikt og utarbeidelse av et felles oppdatert situasjonsbilde. Under flommen var det særlig viktig å opprettholde kommunikasjon med Statens vegvesen for å kunne ha oversikt over fremkommelighet i veinettet. Politiet hadde behov for å fremskaffe opplysninger om hvor det var størst sannsynlighet for nye skred og hvor det kunne bli behov for hurtig evakuering. Oversikt over fremkommelighet var også viktig i forhold til valg av transportmiddel for innsatspersonell og evakuerte hvis det skulle oppstå ulykker. På grunn av problemer med kommunikasjonen måtte politiet innhente oversikt ved å benytte flere alternative kanaler, som blant annet informasjon fra lensmenn ute i bygdene, innrapportering via politiets samband og politihelikopter som ble benyttet til å kartlegge stengte versus åpne veier. Politiet brukte derfor store ressurser på å fremskaffe oversikt over veinettet. Nødnettet er ennå ikke bygget ut i Gudbrandsdalen, og Politiet har et eget radiosamband som blir benyttet både daglig og i krisesituasjoner. Politiets utfordringer var også relatert til bortfall av mobilnettet. Dette var først og fremst knyttet til kommunikasjon med andre aktører som kommunal kriseledelse, og til en viss grad innkalling av mannskaper. Politiets mannskaper varsles per telefon, 40 Norges Vassdrags- og energidirektorat. NVE rapport nr 3 2012: Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011. 31
Page 1 and 2: 12 RAPPORT VEILEDNING Samfunnets s
Page 3 and 4: Samfunnets sårbarhet overfor bortf
Page 7: Forord Flere hendelser i 2011 har v
Page 10 and 11: det blant annet vanskeligheter med
Page 12 and 13: fra håndteringene. Disse er nødet
Page 15 and 16: 3. Elektroniske kommunikasjonsnett
Page 17 and 18: 3.3 Ekomnett og ekomtjenester 3.3.1
Page 19 and 20: 3.4 Endring i bruksmønsteret medf
Page 21 and 22: 4. Regulering av ekomsektoren 4.1 H
Page 23 and 24: 5. Samfunnskritiske virksomheters a
Page 25 and 26: 5.3.1 Intelligente transportsysteme
Page 27: Innføringen av AMS åpner nye muli
Page 30 and 31: svært store materielle skader. Vin
Page 34 and 35: og det er mange som ikke lenger har
Page 36 and 37: 7.3 Konklusjon Både Dagmar og pins
Page 38 and 39: 8.3 Regionalt nivå - Fylkesmannen
Page 40 and 41: På spørsmål om risiko- og sårba
Page 42 and 43: til overgangen. For det digitale ba
Page 44 and 45: Undersøkelsen tyder på at tre av
Page 46 and 47: En annen mulig sårbarhet er knytte
Page 49 and 50: 10. Forslag til tiltak som kan redu
Page 51 and 52: 10.2.2 Regionalt nivå Fylkes-ROS:
Page 53 and 54: 11. Referanser Avinor (2011): Nasjo
Page 55 and 56: Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til tilt
Page 58: RAPPORT Direktoratet for Samfunnssi

Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?