Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

More documents

Recommendations

Info

og det er mange som ikke lenger har en fasttelefonlinje hjemme. I noen tilfeller ble det benyttet tjenestebil for å kontakte personell. 110- sentralene var i hovedsak operative under Dagmar. Utalarmering til kommunale brannvesen var inntakt så lenge fastnett eller mobilnett var operativt. Sentralene rapporterte om at kommunikasjonen med brannvesenets innsatsstyrker var utfordrende da ekomnettet var nede, og de rapporterte at de brukte alternative metoder for kommunikasjon ettersom hva som var tilgjengelig. Det var ingen tilfeller av alvorlige meldinger inn til sentralene som de ikke fikk meldt videre. Som en følge av bortfall av telefoni under Dagmar var situasjonen svært krevende for både Helse Førde og Helse Møre og Romsdal. Deres interne løsninger for telefoni fungerte normalt, men kontakten ut mot AMK sentraler, legevaktssentraler og andre sykehus fungerte ikke. Manglende muligheter for telefoni gjorde at det ikke var mulig for pasienter og pårørende å komme i kontakt med medisinsk nødhjelp eller legevakt. Det var vanskelig å varsle og gi beskjeder til sykehusenes ansatte, samt å tilkalle ekstrahjelp. Under Dagmar forårsaket strømbrudd på Østlandet at 45 av basestasjonene til Nødnett var ute av drift i perioder natt til 26. desember. Dette førte til redusert dekning i Nødnettet i Akershus og Buskerud, men ingen av nødetatene meldte om at den reduserte dekningen fikk konkrete konsekvenser for etatenes operative virksomhet. 7.2.2 Kommunikasjon mellom beredskapsaktører og ekomtilbydere Under hendelser som Dagmar og pinseflommen har både Fylkesmannen, kommuner og andre relevante aktører behov for å kunne få et oppdatert bilde av situasjonen med hensyn til ekomnett og -tjenester, og informasjon om når en kan forvente at tilstanden bedrer seg. Både Fylkesmannen og kommunene uttrykte at det var et stort problem med mangelfull eller fraværende informasjon fra teletilbyder om hvilke områder som var rammet, eller når en kunne forvente at ekomnettet ble reparert. Dette gjaldt særlig for kommunene, som ikke har annen kontaktinformasjon til Telenor enn det samme fellesnummer som alle kunder har. Det var ingen eller begrenset informasjon på nettsidene deres, og det kom mangelfull informasjon fra Fylkesmannen. 7.2.3 Kommunikasjon mellom myndigheter og befolkning Informasjon fra myndigheter til befolkning - kriseinformasjon Under begge hendelsene skapte svikten i telenettet problemer for myndighetenes arbeid med å gi informasjon til befolkningen. Særlig var utfordringen knyttet til å gi god informasjon ved mangelfull oversikt over situasjonsbildet, jf. omtalen av Fylkesmannens og kommunenes utfordringer over. Under stormen Dagmar var det i tillegg en utfordring at det ikke var mulig å legge ut informasjon på Internett. Dette ble ytterligere komplisert i Møre og Romsdal da NRK P1 falt ut i lengre perioder. Under pinseflommen var det et særskilt behov for å informere publikum om veisituasjonen på grunn av mange stengte veier som følge av flom og skred. Imidlertid førte brudd i mobilnettet til store problemer hos Vegtrafikksentralen som tidvis ble overbelastet, noe som reduserte publikums muligheter til å motta informasjon om situasjonen. Dette medførte at publikum blant annet tok kontakt med kommunene, som heller ikke kunne gi oppdaterte oversikter eller hadde kapasitet til å hjelpe. Mange ringte også til Politiet, noe som medførte en unødvendig ekstrabelastning også der. Siden Internett ikke var rammet av bortfall under pinseflommen, søkte mange informasjon på kommunenes, Fylkesmannens og særlig nettsiden til Vegvesenet. Grunnet utfordringene med å skaffe oppdaterte situasjonsbilder, var imidlertid informasjonen på sidene mangelfull. Både under Dagmar og pinseflommen så man behov for å skape trygghet for bygder som var helt avskjermet, og som ikke hadde mulighet til å motta informasjon om situasjonen. Mange av kommunene uttrykte at en av de største utfordringene var kontakt med de delene av kommunen der telefoni var falt bort. Flere kommuner tok i bruk alternative løsninger for på best mulig måte å opprette en form for kommunikasjon – for å skape trygghet, få oversikt over situasjonen og for å bidra til at befolkningen i større grad hadde mulighet til å nå frem til for eksempel helsehjelp. Under Dagmar var det flere av kommunene som benyttet ordonnans, ved at kommunens ansatte kjørte rundt til bygdelag for å vise tilstedeværelse og for å innhente informasjon. Et sted skrev kriseledelsen lapper med informasjon om blant annet hvor befolkningen kunne henvende seg hvis de hadde problemer, og fikk Røde Kors til å distribuere disse rundt til innbyggerne. Noen steder fikk kommunens kriseledelse tak i satellittelefon, som ble plassert ut i bygdelag. Også lokale brannstasjoner som 32
hadde eget fungerende samband ble benyttet til å innhente informasjon. Det å være fysisk til stede ute i kommunen ble fremhevet å gi god effekt. Dette gav oversikt og bidro til informasjon, samt synliggjorde kommunens tilstedeværelse. Øyeblikkelig hjelp Som en følge av bortfall av telefoni under Dagmar hadde ikke befolkningen over store områder mulighet til å nå nødetatene hvis det skulle oppstå kritiske situasjoner. Dette ble uttrykt som en stor utfordring, både av kommunene og av nødetatene. I tillegg fikk både helse og brann problemer som følge av bortfallet: I Sogn og Fjordane mistet sykehusene kontakten seg i mellom, og 110-sentralen hadde problemer med å kommunisere med brannvesenets innsatsstyrker. En annen konsekvens av Dagmar var at trygghetsalarmer som er avhengig av telefon for å fungere, sluttet å fungere da telefoni falt bort. Dette problemet ble visse steder løst ved at kommunen kjørte rundt og sjekket ut enkeltpersoner, eller ved at naboer og familie så til personer som trengte det. NRK P1 under Dagmar NRK P1 har i henhold til Kringkastingsloven 41 plikt til å være myndighetenes informasjonskanal i krisesituasjoner. Det er på denne kanalen befolkningen forventer at informasjon blir gitt. I en situasjon som Dagmar er radio i utgangspunktet et svært robust og sikkert medium for informasjonsdeling. Radio er ikke like avhengig av strømtilførsel som andre medier, og de fleste kan lytte til radio i bilen hvis de ikke har batteriradio. Som en følge av stormen Dagmar falt hovedsenderen til NRK Møre og Romsdal ut, noe som førte til at også flere mindre sendere falt ut. Det ble registrert feil på 87 stasjoner og NRK P1 falt ut 82 steder hvorav 69 skyldtes strømsvikt. Dette medførte at de fleste innbyggerne i Møre og Romsdal var uten tilgang til P1 i lengre perioder og registrert utfall var fra 1 minutt til 89 timer og 35 minutter. Det er Norkring som drifter sendenettet til NRK. Krav til oppetid er regulert i avtalen som NRK har inngått med Norkring, og oppetid-statistikken fra Norkring viser en tilfredsstillende oppetid på årsbasis. Norkring tar imidlertid ikke med utfall som skyldes brudd i kraftleveransen fordi dette skyldes eksterne forhold, og statistikken gir dermed ikke et realistisk bilde av situasjonen. Både P2 og P3 var imidlertid tilgjengelige, men det ble ikke formidlet lokalinformasjon over disse kanalene. NRK vurderte muligheten for kanalomlegging, men dette krever en spisskompetanse som ikke var tilgjengelig og det ble vurdert at det ville være raskere å utbedre feilen. At det ikke var mulig å informere befolkningen via radio i en situasjon hvor dette var nødvendig ble fremhevet som et alvorlig problem både fra kommuner og Fylkesmenn. I en kommune benyttet man imidlertid nærradio for å nå ut til lokalbefolkningen. Dette er en mulighet som sannsynligvis kunne blitt benyttet flere steder. Det er inngått avtale som muliggjør dette mellom Justis- og politidepartementet, NRK, Telenor/Norkring 42 og Norsk Lokalradioforbund: Samarbeid om lokalradiostasjoners virksomhet under kriser og katastrofer av 31.12.01 (Lokalradioavtalen). Avtalen skal sikre at utpekte lokalradiostasjoner ved behov videreformidler NRK P1 under kriser. Det er Fylkesmann eller politimester som definerer når en slik situasjon foreligger, og som varsler avtalepartene om dette. Ordningen er i svært liten grad benyttet, og det er grunn til å tro at få kjenner til den. Lokalaviser ble også benyttet til å få ut informasjon til innbyggere som var uten telefoni i dagene etter stormen. DSB har mottatt en redegjørelse 43 fra NRK om situasjonen i romjulen. I denne viser NRK til tiltak for å unngå liknende forhold senere. Kystradioen under Dagmar Stormen Dagmar førte også til et sambandsbrudd som forårsaket at Florø Radio med tilhørende VHF basestasjoner falt ut i over fem timer den 26. desember. Konsekvensen av dette var at Kystradioen i praksis falt ut fra Sognefjorden til Rørvik og båter på strekningen hadde ingen mulighet til kommunikasjon eller mottak av eventuelle nødmeldinger over VHF. VHF er imidlertid et åpent system som gjør at båter kan kommunisere seg i mellom, uavhengig av Kystradioens basestasjoner. Det ble iverksatt varsling av Hovedredningssentralen, Kystvakten og redningsskøytene og det ble iverksatt utvidet lyttevakt på kanalene som er definert som nødkanaler. Det ble ikke meldt om fartøyer som ba om assistanse i den aktuelle perioden. Telenor Maritim Radio, som drifter Kystradioen, har igangsatt en fullstendig analyse av sambandsrutinene til Kystradiostasjonene etter hendelsen og det vil bli iverksatt nødvendige forbedringer for å unngå liknende situasjoner. 41 Lov om kringkasting, lov 4. desember 1992, § 2-4: Melding fra statsmyndighet. Kringkastere skal etter regler Kongen gir, sende meldinger fra statsmyndigheter når det har vesentlig betydning. Samt forskrift om virksomheten i Norsk rikskringkasting under beredskap og krig, kgl.res. 6.oktober 1989, §1: Norsk rikskringkasting plikter å treffe særskilte beredskapstiltak for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen under beredskap og i krig (…). 42 Norkring er eiet av Telenor ASA. For tilbydere underlagt ekomlovens bestemmelser gjelder det forpliktelse om å formidle viktig melding fra myndighet, jf. ekomloven § 2-10 første ledd. 43 Konsekvenser av ekstremværet ”Dagmar” i romjulen 2011, brev fra NRK Kringkasting til DSB, 17.02.2012 33
Page 1 and 2: 12 RAPPORT VEILEDNING Samfunnets s
Page 3 and 4: Samfunnets sårbarhet overfor bortf
Page 7: Forord Flere hendelser i 2011 har v
Page 10 and 11: det blant annet vanskeligheter med
Page 12 and 13: fra håndteringene. Disse er nødet
Page 15 and 16: 3. Elektroniske kommunikasjonsnett
Page 17 and 18: 3.3 Ekomnett og ekomtjenester 3.3.1
Page 19 and 20: 3.4 Endring i bruksmønsteret medf
Page 21 and 22: 4. Regulering av ekomsektoren 4.1 H
Page 23 and 24: 5. Samfunnskritiske virksomheters a
Page 25 and 26: 5.3.1 Intelligente transportsysteme
Page 27: Innføringen av AMS åpner nye muli
Page 30 and 31: svært store materielle skader. Vin
Page 32 and 33: hendelsene. Årsaken er at dette ik
Page 36 and 37: 7.3 Konklusjon Både Dagmar og pins
Page 38 and 39: 8.3 Regionalt nivå - Fylkesmannen
Page 40 and 41: På spørsmål om risiko- og sårba
Page 42 and 43: til overgangen. For det digitale ba
Page 44 and 45: Undersøkelsen tyder på at tre av
Page 46 and 47: En annen mulig sårbarhet er knytte
Page 49 and 50: 10. Forslag til tiltak som kan redu
Page 51 and 52: 10.2.2 Regionalt nivå Fylkes-ROS:
Page 53 and 54: 11. Referanser Avinor (2011): Nasjo
Page 55 and 56: Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til tilt
Page 58: RAPPORT Direktoratet for Samfunnssi

Samfunnets sÃ¥rbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?