Samfunnets sårbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon
Samfunnets sårbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon
Samfunnets sårbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
og det er mange som ikke lenger har en fasttelefonlinje<br />
hjemme. I noen tilfeller ble det benyttet tjenestebil for å<br />
kontakte personell.<br />
110- sentralene var i hovedsak operative under Dagmar.<br />
Utalarmering til kommunale brannvesen var inntakt så<br />
lenge fastnett eller mobilnett var operativt. Sentralene<br />
rapporterte om at <strong>kommunikasjon</strong>en med brannvesenets<br />
innsatsstyrker var utfordrende da ekomnettet var nede,<br />
og de rapporterte at de brukte alternative metoder for<br />
<strong>kommunikasjon</strong> ettersom hva som var tilgjengelig. Det var<br />
ingen tilfeller <strong>av</strong> alvorlige meldinger inn til sentralene som<br />
de ikke fikk meldt videre.<br />
Som en følge <strong>av</strong> <strong>bortfall</strong> <strong>av</strong> telefoni under Dagmar var<br />
situasjonen svært krevende for både Helse Førde og<br />
Helse Møre og Romsdal. Deres interne løsninger for<br />
telefoni fungerte normalt, men kontakten ut mot AMK<br />
sentraler, legevaktssentraler og andre sykehus fungerte<br />
ikke. Manglende muligheter for telefoni gjorde at det ikke<br />
var mulig for pasienter og pårørende å komme i kontakt<br />
med medisinsk nødhjelp eller legevakt. Det var vanskelig å<br />
varsle og gi beskjeder til sykehusenes ansatte, samt å tilkalle<br />
ekstrahjelp.<br />
Under Dagmar forårsaket strømbrudd på Østlandet at 45<br />
<strong>av</strong> basestasjonene til Nødnett var ute <strong>av</strong> drift i perioder natt<br />
til 26. desember. Dette førte til redusert dekning i Nødnettet<br />
i Akershus og Buskerud, men ingen <strong>av</strong> nødetatene meldte<br />
om at den reduserte dekningen fikk konkrete konsekvenser<br />
for etatenes operative virksomhet.<br />
7.2.2 Kommunikasjon mellom<br />
beredskapsaktører og ekomtilbydere<br />
Under hendelser som Dagmar og pinseflommen har både<br />
Fylkesmannen, kommuner og andre relevante aktører<br />
behov for å kunne få et oppdatert bilde <strong>av</strong> situasjonen med<br />
hensyn til ekomnett og -tjenester, og informasjon om når en<br />
kan forvente at tilstanden bedrer seg. Både Fylkesmannen<br />
og kommunene uttrykte at det var et stort problem med<br />
mangelfull eller fr<strong>av</strong>ærende informasjon fra teletilbyder<br />
om hvilke områder som var rammet, eller når en kunne<br />
forvente at ekomnettet ble reparert. Dette gjaldt særlig<br />
for kommunene, som ikke har annen kontaktinformasjon<br />
til Telenor enn det samme fellesnummer som alle kunder<br />
har. Det var ingen eller begrenset informasjon på<br />
nettsidene deres, og det kom mangelfull informasjon fra<br />
Fylkesmannen.<br />
7.2.3 Kommunikasjon mellom<br />
myndigheter og befolkning<br />
Informasjon fra myndigheter til befolkning - kriseinformasjon<br />
Under begge hendelsene skapte svikten i telenettet<br />
problemer for myndighetenes arbeid med å gi informasjon<br />
til befolkningen. Særlig var utfordringen knyttet til å gi god<br />
informasjon ved mangelfull oversikt over situasjonsbildet,<br />
jf. omtalen <strong>av</strong> Fylkesmannens og kommunenes utfordringer<br />
over. Under stormen Dagmar var det i tillegg en utfordring<br />
at det ikke var mulig å legge ut informasjon på Internett.<br />
Dette ble ytterligere komplisert i Møre og Romsdal da<br />
NRK P1 falt ut i lengre perioder.<br />
Under pinseflommen var det et særskilt behov for å<br />
informere publikum om veisituasjonen på grunn <strong>av</strong><br />
mange stengte veier som følge <strong>av</strong> flom og skred. Imidlertid<br />
førte brudd i mobilnettet til store problemer hos<br />
Vegtrafikksentralen som tidvis ble overbelastet, noe som<br />
reduserte publikums muligheter til å motta informasjon<br />
om situasjonen. Dette medførte at publikum blant annet<br />
tok kontakt med kommunene, som heller ikke kunne gi<br />
oppdaterte oversikter eller hadde kapasitet til å hjelpe.<br />
Mange ringte også til Politiet, noe som medførte en<br />
unødvendig ekstrabelastning også der.<br />
Siden Internett ikke var rammet <strong>av</strong> <strong>bortfall</strong> under<br />
pinseflommen, søkte mange informasjon på kommunenes,<br />
Fylkesmannens og særlig nettsiden til Vegvesenet. Grunnet<br />
utfordringene med å skaffe oppdaterte situasjonsbilder, var<br />
imidlertid informasjonen på sidene mangelfull.<br />
Både under Dagmar og pinseflommen så man behov for<br />
å skape trygghet for bygder som var helt <strong>av</strong>skjermet, og<br />
som ikke hadde mulighet til å motta informasjon om<br />
situasjonen. Mange <strong>av</strong> kommunene uttrykte at en <strong>av</strong><br />
de største utfordringene var kontakt med de delene <strong>av</strong><br />
kommunen der telefoni var falt bort. Flere kommuner tok i<br />
bruk alternative løsninger for på best mulig måte å opprette<br />
en form for <strong>kommunikasjon</strong> – for å skape trygghet, få<br />
oversikt over situasjonen og for å bidra til at befolkningen<br />
i større grad hadde mulighet til å nå frem til for eksempel<br />
helsehjelp.<br />
Under Dagmar var det flere <strong>av</strong> kommunene som benyttet<br />
ordonnans, ved at kommunens ansatte kjørte rundt<br />
til bygdelag for å vise tilstedeværelse og for å innhente<br />
informasjon. Et sted skrev kriseledelsen lapper med<br />
informasjon om blant annet hvor befolkningen kunne<br />
henvende seg hvis de hadde problemer, og fikk Røde Kors<br />
til å distribuere disse rundt til innbyggerne. Noen steder<br />
fikk kommunens kriseledelse tak i satellittelefon, som ble<br />
plassert ut i bygdelag. Også lokale brannstasjoner som<br />
32