Håndbok for skyte- og øvingsfelt - Forsvarsbygg

134 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
graveforskriften som er delegert til kommunen. FB futura miljø kan gi veiledning om dette. Det
er derimot tillatt å flytte tilbake masser som har rast ut av vollen.
Bruk av fragmenterende ammunisjon
Bruk av selvanvisere ble for en del år siden forbudt pga. at prosjektilene fragmenterer og at dette
gir økt spredning til omgivelsene. En introduksjon de siste årene av fragmenterende ammunisjon
som egnet treningsammunisjon både innendørs og utendørs trening, gir utfordringer. Den
vanligste ammunisjonen av denne typen er kobberbasert og knuses ned til svært små fragmenter
som raskt vil kunne forvitre og spres til bekker.
Det arbeides med å utforme skytemål som kan begrense eller styre spredningen av fragmenter
slik at disse kan støvsuges opp fra underlaget eller samles i delvis lukkede systemer.
Redusere avrenning av tungmetaller fra kulefang
Som beskrevet i kapittel 9, kan det være deponert betydelige mengder bly, kobber, antimon og
sink i kulefang, noe som kan danne et utgangspunkt for forurensning av grunnen og dermed
forurensning av nærliggende bekker, vann og vassdrag. Om Forsvaret i fremtiden går over til
blyfri ammunisjon for håndvåpen, vil faren for forurensning av bly og antimon til vassdrag
reduseres på lengre sikt. Imidlertid vil kobber fortsatt utgjøre en stor utfordring i forhold til
avrenning. Iht. Stortingsmelding nr. 14 (2006–2007) Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger
for en tryggere fremtid, vil det komme krav om oppsamling av ammunisjon der dette
er mulig, og innen 2020 skal nye utslipp av bly, kobber og antimon fra skytebaner stanses. Når
nye baner etableres, eller baner endres, må FB ta hensyn til dette. På sikt må alle kulefang
erstattes med avrenningsfrie kulefang.
Den mest brukte kulefangtypen i Norge i dag er en voll av jord eller andre masser, ”kledd” med
sand. Når denne etter hvert inneholder større mengder ammunisjon, vil regn ukontrollert kunne
spre tungmetaller med overflateavrenning eller med sigevann til et større område rundt skytebanen,
til grunnvann og til overflatevann. For å redusere spredning av tungmetaller fra kulefang,
kan man følge ulike prinsipper:
Unngå vann i vollen
Det er på flere baner blitt bygget tak over sandkulefang for å skjerme dem fra nedbør og
dermed unngå avrenning. Dette kan medføre fare for uttørking med påfølgende
støvproblem og forringelse av siktforholdene. Bruk av gummigranulat/ dekklipp har vist
seg å være et godt alternativ til sand. Dekklipp som fangmateriale er prøvd ut med gode
resultater bl. a. på leirskytebaner i Rena leir.
Binde metallene til vollen
Det er gjennomført forsøk både i inn- og utland med å blande reaktive materialer inn i
fangvoller for å binde metallene til vollen slik at de ikke lekker ut med regnvann. Ved
Steinsjøen har NGI m.fl. gjort forsøk med 0,5 og 2 % innblanding av 3 kommersielle
produkter. Resultatene er gode men viser samtidig at metoden bl.a. er svært følsom for
pH og derfor må tilpasses hver enkelt fangvoll.
Minimere knusing/deformering av prosjektilene
Når prosjektilene deformeres eller knuses, øker korrosjonshastigheten og utlekking av
metaller. Ved nybygging, ombygging og vedlikehold skal det benyttes sand av en slik
kvalitet i kulefangeren at kuler ikke knuses (kapittel 11.1.2).