HÃ¥ndbok for skyte- og Ã¸vingsfelt - Forsvarsbygg

More documents

Recommendations

Info

172 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Når det gjelder B1 og B2, se Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 2002, § 8-2 Bruk av ild utendørs. A1 – Opprettelse av vegetasjonsfrie soner Dette prinsippet innebærer etablering av en stripe eller en sti som er rensket ned til mineraljorden for å hindre skogbranner i å spre seg. Fordelen med denne typen tiltak er at de kan konsentreres til ganske små arealer, slik at etableringskostnadene blir relativt små. Vedlikeholdskostnadene kan derimot bli meget høye, siden områdene må renskes minst én gang årlig. I USA er det forsøkt å bøte på dette ved å asfaltere og ved å bruke jordsteriliserende kjemikalier, samt plantevernmidler av hormontypen. Disse forsøkene har ikke vist seg økonomisk regningssvarende. En annen ulempe ved denne metoden er at det kun er de minst intense brannene som blir stoppet. For å bøte på dette, kan det være aktuelt å kombinere dette tiltaket med å ”svi av” et område for å ”møte” brannen. A2 – Opprettelse av soner med lav brennbarhet Prinsippet ved denne tiltakstypen er å få til en permanent endring over til en markvegetasjon som inneholder mindre brennstoff pr. areal, og/eller der vegetasjonstypen er mindre brennbar. I praksis vil dette bety innplanting av enten gress- eller buskarter. Formålet med disse sonene er ikke å stoppe brannen, men å tjene som steder der brannmannskaper kan komme inn og bekjempe brannen. Sonene må derfor være bredere enn de tidligere nevnte vegetasjonsfrie sonene for at brannmannskapene kan oppholde seg trygt der og unngå brann- og stråleskader. Dessuten har man ønsket sonene bredere for å unngå økologiske sideeffekter. Denne tiltakstypen anses å være et stort fremskritt i forhold til de vegetasjonsfrie sonene, men har også egne ulemper. Foruten at etableringskostnadene er mye større pr. kilometer, er sonene ikke totalt vedlikeholdsfrie, og må periodevis renskes for brennstoff som gradvis hoper seg opp i marksjiktet. B1 – Brenning under stående bestand Formålet med dette tiltaket er å begrense tilgjengelig brennstoff for mulige skogbranner, og dermed begrense skogbrannfaren både med hensyn til sannsynlighet og omfang. Tiltaket gjøres lettest og med størst suksess i eldre bestander; i yngre bestander kan brannen lett spre seg til trærne og forårsake skade. Det anbefales at brannintensiteten og hardheten ikke er så heftig at man brenner opp for mye humus eller i verste fall brenner helt ned til mineralsålen. Dette innebærer at metoden bør utføres noen få dager etter regn, eller – i områder med snø – tidlig om våren, slik at humusen er beskyttet mot å brenne av frost eller fuktighet, mens overflateavfallet er tørt nok til å ta fyr. Eventuelt kan man begrense brannintensiteten hvis man har branndammer og slokkeutstyr i nærheten. B2 – Flatebrenning Som brannforebyggende tiltak er prinsippet basert på å fjerne brennbart materiale fra marken. Slik flatebrenning må utføres meget varsomt og kontrollert for å hindre at brenningen utvikler seg til en utilsiktet skogbrann. Tiltaket er særlig aktuelt rundt definerte målområder der det er stor fare for at brann kan oppstå.
Håndbok for skyte- og øvingsfelt 173 Bilde 12.4: Brannberedskapsveg ned til Yglevann, Rødsmoen i Østerdalen. (Foto: Jens Levi Moldstad) Eksplosiver Eksplosiver har i skogbrannsammenheng vært mest brukt i indirekte bekjempelse i forbindelse med å lage branngater. Bruken er utbredt i USA og Russland, og prinsippet kan sammenlignes med grøftesprengning. I tillegg har man tatt i bruk eksplosiver til å sprenge brønner for å skaffe vann til slokkingen. En ny teknikk som benyttes i Tyskland innebærer bruk av eksplosiver i den direkte bekjempelsen av skogbrann. Denne kombinerer bruk av en vannfylt slange med en lengdekjerne av eksplosiver. Slangen plasseres på et strategisk sted i forhold til flammeutviklingen, og ved detoneringen av eksplosivene bidrar vannet til slokking av ilden, eventuelt at skogen fuktes ned og bremser brannutviklingen. Brannenes miljøpåvirkninger Når det gjelder miljøpåvirkninger av skogbranner, står Forsvaret – med hensyn til sine skyte- og øvelsesfelter – overfor de samme problemene som skogbruket. For eksempel kan avbrenningen av død vegetasjon falle sammen med hekketiden for en del fugler. Man må derfor avveie å foreta brenninger mens det ennå er lovlig – før hekke- og yngleperioden tar til – og etter at det er passe opptørket på bakken. Gjennomføringen må foretas i samråd med brannvesenet. Spesielt i de feltene der man er mer eller mindre provosert til regelmessig å la det brenne, har man vært klar over skogbrannenes økologiske betydning. For flere typer organismer er skogbrann viktig og naturlig for deres eksistens. I naturlig skogsdynamikk er skogbrann en viktig del av skogssuksesjonen, og mange arter er tilpasset livsforhold i brente skogsområder. I dagens skogsbilde – der skogbranner stort sett slukkes – vil arter med en slik tilpasning ha problemer med å overleve fordi brannpåvirkede områder ikke finnes. For eksempel er en rekke rødlistearter av sopp og insekter avhengig av skogbrann for å overleve. Slike positive brannpåvirkninger er bl.a. observert i Forsvarets skytefelt på Terningmoen. Dette er det feltet i Forsvaret som lengst har vært i kontinuerlig bruk. Feltet inneholder et mindre område der man nesten årlig har større eller mindre branntilløp. Det er ikke foretatt noen undersøkelse eller registrering av spesielt brannadapterte organismer, men generelt har man her observert et rikt og sammensatt dyreliv, spesielt et stort, ornitologisk mangfold. Også i skytefeltet Hengsvann ved Kongsberg og i Steinsjøfeltet på Totenåsen har man hatt skogbranner. Kartlegging av biologisk mangfold i
Page 1:
Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Page 4 and 5:
4 Håndbok for skyte- og øvingsfel
Page 6 and 7:
Page 8 and 9:
Page 10 and 11:
10 Håndbok for skyte- og øvingsfe
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
100 Håndbok for skyte- og øvingsf
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123: 122 Håndbok for skyte- og øvingsf
show all

HÃ¥ndbok for skyte- og Ã¸vingsfelt - Forsvarsbygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?