HÃ¥ndbok for skyte- og Ã¸vingsfelt - Forsvarsbygg

More documents

Recommendations

Info

174 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Hengsvann har vist at rødlistede, branntilpassede insekter har tilhold i områder med hyppig brannfrekvens. Man kan se på anlegg av branndammer som sekundære miljøtiltak. En rekke dyr får her nye og alternative vannkilder, og det er observert at fugler har slått seg til her. På sikt vil disse kunne bli biotoper for amfibier og vannlevende insekter. Dammene vil ofte være av temporær karakter med tørrlagte perioder. Dette gjør at det primært er biologisk mangfold tilpasset slike forhold som trives i dammene. Etablerte branngater skaper økologiske kanteffekter, som for enkelte arter av pattedyr og fugl kan gi fordelaktige beitesoner og kantbiotoper. Bl.a. vil dette bedre beiteforholdene for elg og rådyr, samt bedre jaktmuligheter for rødrev. Man skal imidlertid være klar over at slike kantsoner reduserer habitatkvaliteten for et flertall av sårbare arter i skog ved at fysiokjemiske forhold endres (fuktighetsforhold, lysforhold, vindforhold, temperatur, osv.). I tillegg vil økt predasjon og endrede konkurranseforhold mellom arter være av negativ karakter for mer sårbare arter i skog. Ved etablering av branngater, er det derfor viktig at vurderingen av betydningen for biologisk mangfold inngår i planleggingen, slik at man om mulig kan lokalisere branngatene utenom viktige områder for disse naturverdiene. 12.6 Brannvernberedskap Kommunalt brannvesen Det kommunale brannvesenet har et generelt ansvar for slokking av brann – også på Forsvarets områder. Imidlertid er ressursene sjelden dimensjonert ut fra Forsvarets behov, selv om dimensjoneringsforskriften er fulgt (§ 4-12). Forsvaret bør derfor pålegge seg selv ansvar utover det brannvesenet krever (jf. pkt. 12.3 i dette kapittelet). Kommunalt brannvesen kan også tilkalle nasjonal ressurs via brannhelikopter på Torp lufthavn. Forsvarsbygg (FB) FB har i henhold til FDs direktiv ansvar for å tilrettelegge for tilstrekkelig skogbrannberedskap i skyte- og øvingsfelt. Tiltak ved brann i skytefelt Øvingsleder avgjør om en eventuell brann er av en slik karakter at pågående øvelsesskyting må stanses. Er det fare for skade på eiendom, bør øvingen uansett stanses og slokking iverksettes. Øvingsleder varsler skytefeltadministrasjonen som igjen treffer nødvendige tiltak og er ansvarlig for slokking av branner inntil brannvernleder ankommer. Dette skal gjøres i henhold til branninstrukser og rutiner, og om nødvendig ved varsling av brannvesen, jf. lokal sikkerhetsinstruks. Indirekte bekjempelse Ved indirekte bekjempelse, tilstrebes det en begrensning av skogbrannen. Ved å utnytte og opparbeide naturlige begrensningslinjer i terrenget, går innsatsen ut på å få skogbrannen ned på bakken, og så nedkjempe den langs naturlige og etablerte begrensningslinjer. Indirekte bekjempelse kommer til anvendelse i de tilfellene der brannvernledelsen vurderer skogbrannens omfang til å være så stor at brannen ikke kan bekjempes ved direkte innsats. Det er da viktig å analysere skogbrannens sannsynlige videreutvikling, f.eks. i de neste par timene. Videre er det avgjørende at man raskt, ved hjelp av kart, finner frem til de naturlige begrensningslinjene, som f.eks. elver og bekker, myrer, veger og kraftgater, samt ”bakkant” av høydedrag.
Håndbok for skyte- og øvingsfelt 175 Andre tiltak Bilde 12.5–6: Ryddet viltgate langs skogsbilveg (t.v.). Nedfukting av viltgaten, som sammen med vegen utgjør en branngate. (Foto: Gulbrand Melby) I enkelte tilfeller må de naturlige begrensningslinjene forsterkes, f.eks. ved at det legges et vått belte langs en skogsbilveg eller at vegetasjonen langs en elv eller bekk dynkes. I tillegg kan det hende at man må se seg nødt til å opparbeide nye forsvarslinjer ved at skogen felles og trærne transporteres inn mot der varmen vil komme. I tillegg ryddes undervegetasjonen. Slike nyetablerte forsvarslinjer kalles branngater, og disse bør også fuktes hvis mulig. Vernebrenning er viktig for å forsterke effekten av branngater, når dette ikke kan skje ved å fukte. Man foretar her en kontrollert avbrenning av de opparbeidede branngatene, og fjerner på denne måten brennbart materiale. Det er viktig at vernebrenningen avsluttes og slokkes før skogbrannen når frem. Branngatene kan variere i bredde, fra opptil 50 m for kronebranner og ned til 3 m for å stoppe lave løpebranner i skogbunnen. Et relevant eksempel i denne sammenheng er viltgateryddingen som vegvesenet har gjort langs mange riksveger. Disse viltgatene ligger sammen med vegen som en ferdig branngate, hvor brannvesenets tankbil ved hjelp av en dusjstråle kan fukte ned begge sider av vegen, og på denne måten skape en effektiv branngate. Denne praksisen er direkte overførbar til skogsbilvegene. Det bør da ryddes på begge sider av skogsbilvegen. Ryddingen bør omfatte kapping og kvisting av alt smått i en bredde av 15–20 m på begge sider av vegen. 12.7 Spesielle forhold Blindgjengerfelt All bruk av åpen flamme eller bålbrenning er forbudt i blindgjengerfelt. Unntak er vedlikehold og reparasjoner av målmateriell og infrastruktur, f.eks. sveisearbeider. Oppstår det brann i et blindgjengerområde, skal alt personell straks trekkes ut. Det er under ingen omstendighet tillatt å utføre brannslokking med bakkepersonell i et slikt område. Blindgjengerområdet skal sperres av ved brann, og øvingsleder skal vurdere om ilden kan brenne ut. Eventuell slokking må i så fall skje fra luften, minimum 1000 m over bakkenivå.
Page 1:
Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Page 4 and 5:
4 Håndbok for skyte- og øvingsfel
Page 6 and 7:
Page 8 and 9:
Page 10 and 11:
10 Håndbok for skyte- og øvingsfe
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
100 Håndbok for skyte- og øvingsf
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125: 124 Håndbok for skyte- og øvingsf
show all

HÃ¥ndbok for skyte- og Ã¸vingsfelt - Forsvarsbygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?