HÃ¥ndbok for skyte- og Ã¸vingsfelt - Forsvarsbygg

More documents

Recommendations

Info

84 Håndbok for skyte- og øvingsfelt mennesket, aktivt eller passivt) og inkluderer alle livsstadier eller deler av individer som har potensial til å overleve og formere seg». Forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader Naturmangfoldloven setter krav til restaurering av natur etter inngrep, og til kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for tiltakene og valg av metoder. Håndbok for forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader (Forsvarsbygg 2010; tilgjengelig på nedlastingssenteret på FBs hjemmeside) gir FB mulighet til å håndtere slike utfordringer gjennom fokus på økologisk restaurering (dvs restaurering av et område som i alle fasene av rehabiliteringsprosessen tar utgangspunkt i de økologiske forholdene på stedet). Håndboka bidrar til å identifisere situasjoner som kan forårsake natur- og terrengskader og beskriver fremgangsmåter og kostnader knyttet til gjennomføring av egnede tiltak. Sentrale temaer i håndboka er: Forebygging av natur- og terrengskader gjennom virksomhetsplanlegging og tilrettelegging (forebyggende tiltak). Karakterisering av ulike typer natur- og terrengskader med hensyn på tiltak der de oppstår. Beskrivelse av aktuelle metoder og fremgangsmåter for rehabilitering av ulike typer skader (avbøtende tiltak). Eksempler på situasjoner der håndboka bør benyttes er: anleggelse og vedlikehold av kjøretraseer, etablering eller fjerning av bygg og andre faste anlegg, vedlikeholdstiltak ved terreng- og vegetasjonsslitasje med mer. Håndboka skisserer en helhetstenkning i gjennomføringen av tiltakene med nyttige prinsipper allerede fra tidlig planfase. Økologisk revegetering I restaureringsarbeid i SØF skal naturlig gjenvekst fra stedegne masser og vegetasjon benyttes der dette er mulig. Dette med tanke på risiko både for spredning av fremmede arter, artenes tilpasningsevne på sikt og en visuelt vellykket restaurering. Hovedhinderet for bruk av lokalt/stedegent materiale er tilgangen på frø/planter/masser. Det finnes kommersielle frøblandinger og planter som er tilpasset mange ulike vokseforhold, og det pågår stadig utvikling av nye sorter frø og planter for å møte behovet for bedre tilpasset plantemateriale. Begrepet stedegent er imidlertid ikke entydig definert. Noen aktører definerer "stedegent" som "norsk", mens andre definerer "stedegent" som "lokalt oppformert plantemateriale". I norske revegeteringsprosjekter har det vært vanlig å bruke kommersielle sorter av arter som finnes i Norge, som sauesvingel, rødsvingel, engkvein og engrapp, men der sortene eller proviniensene ikke kommer fra det området de skal såes ut. FB har vært involvert i et brukerstyrt innovasjonsprosjekt som har resultert i oppformering av frø fra vanlige fjellplanter til fjelløkosystemer i Norge, og har i dag tilgang til kjøp av slikt frømateriale gjennom Fjellfrøprosjektet administrert av Bioforsk. Forsvarsbygg er videre med å finansiere en videreføring av dette prosjektet. Hensikten med det nye forskningsprosjektet ECONADA er bl.a. å definere hva som er stedegent «nok» og utvikle metoder for lønnsom frøproduksjon basert på en slik økologisk inndeling av landet i frøsoner. ECONADA står for 'Økologisk og økonomisk bærekraftig implementering av Naturmangfoldloven ved restaurering etter naturinngrep' og er et samarbeid mellom fire forskningsmiljøer og seks forvaltningsinstitusjoner. Prosjektet startet opp i 2011 og går over en fireårsperiode.
Håndbok for skyte- og øvingsfelt 85 9.4.4 Kulturminner Miljøpolicy for kulturminner er gitt i kap 9.2. Bakgrunn Definisjoner Kulturminner Ifølge kulturminneloven av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner med endringer, sist ved lov av 10. juni 2005 nr. 52 (i kraft 1. januar 2007), defineres alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knyttes historiske hendelser, tro eller tradisjon til, som kulturminner. Kulturmiljøer Områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Automatisk fredede kulturminner Arkeologiske kulturminner eldre enn fra 1537 (reformasjonen), stående kulturminner – dvs. bygninger og anlegg fra før 1650 – samt samiske kulturminner som er eldre enn 100 år er automatisk fredet. Undersøkelsesplikt Undersøkelsesplikten er knyttet til de automatisk fredede kulturminnene. Dette innebærer at Forsvaret/FB som tiltakshaver må ta høyde for kostnader knyttet til oppfyllelse av undersøkelsesplikten ved planlegging av tiltak i FBs faste skyte- og øvingsfelt. Det er den regionale kulturminnemyndigheten som avgjør hvilket faglig nivå og omfang undersøkelsen skal ha, mens forsvarssektoren som tiltakshaver plikter å melde fra om sine planer. Kulturminnemyndighetene avgjør hvor stort omfang den arkeologiske registreringen skal ha, sett i forhold til tiltakets størrelse og det som anses å være områdets funnpotensial. Også gjennomføring av øvingsvirksomhet knyttet til større militære øvelser kan defineres som tiltak etter kulturminneloven. Dette innebærer at slike øvelser også vil kunne utløse krav om dekning av kostnader knyttet til oppfylling av undersøkelsesplikten. Det er derfor avgjørende at øvelsesaktiviteten beskrives så detaljert at regional kulturminnemyndighet – dvs. Fylkeskommunen og/eller Sametinget – kan avgjøre hvorvidt øvelsen utløser undersøkelsesplikt eller ikke. Nyere tids kulturminner Kulturminner som er yngre enn de automatisk fredede kulturminnene, har ikke den samme beskyttelse etter kulturminneloven, såfremt de ikke er fredet gjennom særskilte fredningsvedtak. Nyere historisk bygningsmasse, som f.eks. seteranlegg, gårdstun eller annen bygningsmasse knyttet til eksempelvis kystkultur eller jordbrukskultur, kan imidlertid være vernet gjennom reguleringsplaner etter plan- og bygningslovens § 25-6. Eksisterende skyte- og øvingsfelt Enkelttiltak Utbyggingstiltak knyttet til videreutvikling av eksisterende skyte- og øvingsfelt betinger at området undersøkes eller utsjekkes av kulturminnemyndighetene så tidlig som mulig i planprosessen. Regional kulturminnemyndighet tar stilling til hvorvidt området er
Page 1:
Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Page 4 and 5:
4 Håndbok for skyte- og øvingsfel
Page 6 and 7:
Page 8 and 9:
Page 10 and 11:
10 Håndbok for skyte- og øvingsfe
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35: 34 Håndbok for skyte- og øvingsfe
Page 100 and 101: 100 Håndbok for skyte- og øvingsf
Page 134 and 135:
134 Håndbok for skyte- og øvingsf
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
show all

HÃ¥ndbok for skyte- og Ã¸vingsfelt - Forsvarsbygg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?