HÃ¥ndbok for skyte- og Ã¸vingsfelt - Forsvarsbygg

More documents

Recommendations

Info

90 Håndbok for skyte- og øvingsfelt er uakseptabel. Det kan bli aktuelt for Forsvarsbygg å følge kravene satt til karakterisering av vannforekomster, samt å iverksette avbøtende tiltak ifm tiltaksplanene som utarbeides. Mer informasjon finnes på www.vannportalen.no. Tabell 9.9 gir en oversikt over grenseverdier gitt i drikkevannsforskriften (Lovdata) og veiledende tilstandsklasser for vannkvalitet i ferskvann (SFT, 1997) som Forsvarsbygg bruker ifm rapportering av metallovervåking i SØF. Tilstandsklassene for ferskvann er basert på en kombinasjon av kunnskap om stoffkonsentrasjonenes effekter på vannmiljøet og statistisk informasjon om stoffenes utbredelse i norske vannforekomster. For miljøgifter i vann vil det i klasse IV og V vanligvis være kjente effekter av stoffene på ett eller flere elementer i økosystemet. Ferskvann kan betegnes som meget sterkt forurenset fordi det kan gi effekter på noen akvatiske organismer, men det kan allikevel drikkes av mennesker. Det er per i dag ikke utarbeidet tilstandsklasser for antimon. Tabell 9.7: Drikkevannsnormer samt tilstandsklasser for ferskvann for metallene som er mest vanlig å finne i skytefelt. Alle konsentrasjoner oppgis i µg/l. Drikkevannsnorm (mennesker) Tilstandsklasser for ferskvann (akvatiske organismer) Bly Kobber Sink Antimon 10 100 Ingen norm 5 I Ubetydelig forurenset 100 Ingen norm Tungmetaller fra annen ammunisjon Det bør påpekes at annen ammunisjon også inneholder tungmetaller. Bomber og granater som sprenges, medfører at små fragmenter av metaller spres i naturen. Med bakgrunn i en kartleggingen FFI gjennomfører for å skaffe kunnskap om innholdet av kjemiske stoffer i ammunisjon, ser det ut til at hovedmengden av metall fra slik ammunisjon er stål- eller aluminiumslegeringer. En god del av dette blir samlet opp ved blindgjengerrydding, men det vil ligge en god del igjen. FFI har funnet forhøyede konsentrasjoner av andre metaller i målområder for kobber i målområde for panservern, og i demoleringsfelt. Sprengstoff Det finnes sprengstoff i en rekke ulike typer ammunisjon, som f.eks. granater, miner, raketter og missiler. I FFI 2005 og FFI 2008b gis en oversikt over giftighet og risiko for de ulike komponentene. Flere av stoffene er giftige (se kapittel 8.4), og kan utgjøre en risiko for mennesker og dyr ved eksponering (inntak). Under fullstendig detonasjon, vil eksplosivene omdannes til ufarlige stoffer. Ved ufullstendig detonasjon eller ved demolering, viser studier fra Norge, USA og Canada at det kan ligge sprengstoffrester igjen i naturen og at stoffer som RDX og HMX kan spre seg til vann (Hewitt et. al, 2005; FFI 2008a). I løpet av de siste par årene har FFI samlet en rekke prøver fra grunn og vann, og analysert for flere sprengstoff-forbindelser og
Håndbok for skyte- og øvingsfelt 91 nedbrytningsprodukter. Det er funnet forhøyede konsentrasjoner av sprengstoff i målområder i flere skyte- og øvingsfelt, både i jord og i vann i krater (FFI, 2008a). De høyeste konsentrasjonene er funnet på demoleringsplasser og målområder på panservernbaner. I tillegg finnes det rester av krutt og sprengstoff på standplasser for artilleri der det er brent overskuddskrutt. Det er funnet spor av sprengstoff i enkelte bekker, men konsentrasjonene er lave (FFI 2008b; FB/Sweco Norge, 2009). Helse- og miljørisiko vil avhenge av bruken av disse områdene. Metoder for prøvetaking, risikovurdering og tiltak står beskrevet i FFI 2010. Pyrotekniske stoff, inkludert hvitt fosfor Eksempler på pyrotekniske stoff er hvitt fosfor og heksakloretan (HCE), som brukes i røykammunisjon. Hvitt fosfor er brukt i bombekaster- og artillerigranater siden krigens dager. Det er et hvitt voksaktig stoff, som er veldig giftig (se kapittel 8.3). Vitenskapskomiteen for mattrygghet har anbefalt drikkevannsnormen for hvitt fosfor til å være 0,1 µg/l (VKM, 2006). Hvitt fosfor omdannes til ufarlige stoffer når det kommer i kontakt med luft. Dersom rester av hvitt fosfor havner i vann eller snø, vil det ikke omdannes like raskt. Det kan ligge uforandret i fra flere dager til mange tiår. Hvitt fosfor ligger igjen på bunnen av fuktige kratre i nedslagsområder for hvitt fosfor-granater, selv om disse granatene ikke har vært brukt på 2–3 år. Nedbrytningen går spesielt sakte i kaldt klima. FB har sørget for gjennomførelsen av en rekke undersøkelser i skytefeltene i Troms for å avklare om det ligger hvitt fosfor i skytefeltene og for å beregne risiko for mennesker og dyr. Rapporter som er utarbeidet i prosjektet, ligger på www.forsvarsbygg.no, inkludert en samlerapport som oppsummerer alle undersøkelsene (Forsvarsbygg Futura 2010). Hovedkonklusjonene er at hvitt fosfor ikke utgjør noen helserisiko i skytefeltene i Troms, og at det ikke spres hvitt fosfor ut fra skytefeltene der hvitt fosfor-granater er blitt benyttet (FFI, 2006; Asplan Viak 2007; Forsvarsbygg/Sweco Norge, 2009a). Risiko for dyr anses som liten (FFI, 2006; NINA, 2008). Undersøkelser i fisk gjennomført i målområder for hvitt fosfor granater i Mauken, Setermoen, Porsangmoen/Halkavarre og Hengsvann viser at spor av hvitt fosfor kan forekomme i fiskeinnvoller. Da konsentrasjonene er veldig lave utgjør ikke dette risiko for mennesker som bruker vannene til fiske og rekreasjon (Akvaplan-niva 2008, 2010a, 2010b). All bruk av hvitt fosfor-granater på snødekket mark, i myr og på våtmarksområder, i vann og i forbindelse med vannveger er forbudt i Norge. I forbindelse med Regionfelt Østlandet har Klif gitt tillatelse til et forbruk på inntil 3,5 tonn hvitt fosfor pr. år. Kravet er at bruk av hvitt fosfor skal skje mot to permanente mål. Forutsetningen er at målområdene er tørre og snøfrie under skyting. Målene defineres som en sirkel med diameter på ca. 500 m. De målområdene som er valgt, trenger liten grad av opparbeiding før de kan tas i bruk. Slik bruken av fosforgranater vil være i RØ, er det vurdert at det ikke er noen miljø- eller helserisiko forbundet med transport av hvitt fosfor med bekker ut av feltet. I Stortingsmelding nr. 14 (2006–2007) står det at regjeringen ønsker å stramme inn reguleringen av Forsvarets bruk av hvitt fosfor ved kun å tillate bruken i områder hvor man er sikret fullstendig forbrenning av fosforet. Målområder som er tillatt for ammunisjon som inneholder hvitt fosfor, skal være regulert i skytefeltets instruks. Nammo og FFI jobber med å utvikle mer en mindre miljøskadelig røykammunisjon i prosjektet ARTAM.
Page 1:
Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Page 4 and 5:
4 Håndbok for skyte- og øvingsfel
Page 6 and 7:
Page 8 and 9:
Page 10 and 11:
10 Håndbok for skyte- og øvingsfe
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41: 40 Håndbok for skyte- og øvingsfe
Page 100 and 101: 100 Håndbok for skyte- og øvingsf
Page 140 and 141:
140 Håndbok for skyte- og øvingsf
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
show all

HÃ¥ndbok for skyte- og Ã¸vingsfelt - Forsvarsbygg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?