HÃ¥ndbok for skyte- og Ã¸vingsfelt - Forsvarsbygg

More documents

Recommendations

Info

22 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 6 Sikkerhet og sikkerhetskontroller 6.1 Sikkerhet og risiko I bokstavelig forstand er enhver aktivitet forbundet med en viss grad av risiko. Militær aktivitet – selv i fredstid – er i sin natur forbundet med en risiko som er høyere enn de fleste sivile aktiviteter. For å gi en vurdering av om en aktivitet har et akseptabelt risikonivå, må sannsynligheten for at en ulykke skal kunne inntreffe på en eller annen måte kvantifiseres. Sikkerhetsmaler – som blir utførlig beskrevet senere i dette kapittelet og i kapittel 7 – definerer et område hvor risikoen for å bli skadet overskrider det som er akseptabelt. 6.1.1 Individuell risiko Individuell risiko er den fare som et enkeltmenneske utsettes for. Det kan skilles mellom tre typer personell: 1. person: de som deltar aktivt i den aktuelle aktiviteten 2. person: de som er tilknyttet den institusjonen hvor aktiviteten finner sted 3. person: alt annet personell Det finnes ingen fastlagt norm for akseptabel individuell risiko i skytefelt. I forbindelse med ammunisjonslagring har man tidligere, i et skriv fra DSB, etablert akseptable sannsynligheter for individuell risiko for de forskjellige kategorier av personell. Disse gjelder alvorlig skade på årsbasis: 1. person: 4 · 10 -5 pr. år 2. person: 3 · 10 -6 pr. år 3. person: 2 · 10 -7 pr. år 6.1.2 Kollektiv risiko Kollektiv risiko er risiko sett fra samfunnets synspunkt. Den uttrykker sannsynligheten for at en eller annen kan bli skadet på grunn av en skytefeltaktivitet, uten hensyn til hvordan denne risikoen er fordelt i befolkningen. Kollektiv risiko er en konsekvens av individuell risiko. Noe forenklet kan den defineres som summen av alle individuelle risikoer som en skyting medfører. Dersom en viss individuell risiko utløses over store befolkningsgrupper, kan den kollektive risiko dermed bli uakseptabelt høy. Kollektiv risiko må ses i lys av en ”normal” dødsrisiko i samfunnet som for mennesker i arbeidsfør alder er i størrelsesorden 0,001 pr år. I Norge er det ca 50 arbeidsulykker med dødelig utgang hvert år. Enhver aktivitet bør derfor ha som målsetning å ha en kollektiv risiko som er 3 – 4 størrelsesordener under dette. Den kollektive risikoen forbundet med én enkelt skyting må også settes relativt til det årlige omfanget av alle aktiviteter i skytefeltene. En kollektiv risiko pr. skyting (øvelse) på 1.0 · 10 -5 er normgivende. 6.1.3 Beregning av risiko En sikkerhetssone kan innsnevres dersom det kan vises at så vel individuell som kollektiv risiko gir grunnlag for det.
Håndbok for skyte- og øvingsfelt 23 Individuell risiko Dersom sikkerhetssonen blir liggende utenfor grensene for skytefeltet, må det foretas en vurdering av sannsynligheten for at personer som eventuelt oppholder seg utenfor skytefeltet, men innenfor sikkerhetssonen, kan bli skadet. En slik vurdering må baseres på følgende data: Sannsynligheten (p) for at ammunisjon havner utenfor feltets yttergrenser. Som regel vil en slik hendelse skyldes en eller annen form for teknisk svikt i ammunisjonen (låsing av styresystem, tap av kommunikasjon, heiming mot falske mål, m.m.). En vurdering av sannsynligheten for hendelsen må baseres på grundige tekniske vurderinger av funksjonskjedene, eller på data fra produsent eller leverandør. Arealet (A X ) av det området som ligger utenfor skytefeltet, men innenfor sikkerhetssonen. Ammunisjonens skadeareal (A S ). Virkningen av en ammunisjon kan beskrives ved hjelp av et skadeareal (sårbarhetsareal). Dette er det areal som ammunisjonen ”ødelegger” når den treffer målet. Eksempler på skadeareal mot personellmål er gitt i tabell 1. Antall skudd (n) som avfyres i løpet den aktuelle øvelsen. Den individuelle risiko kan da bestemmes ved følgende formel: Risiko A np A S X Risikoen bør ligge godt innenfor det som er akseptabelt som en årlig risiko overfor 3. person. Det må også tas i betraktning hvorvidt personer som oppholder seg innenfor sikkerhetssonen også utsettes for en viss risiko fra annen virksomhet i skytefeltet i løpet av året. Tabell 6.1. Eksempler i skadeareal overfor stående personell for forskjellig ammunisjon. Ammunisjon Skadeareal (m 2 ) 2000 punds GP-bombe 10 000 500 punds GP-bombe 4 000 155 mm artillerigranat, spreng 1 500 120 mm BK-granat 1 000 120 mm stridsvognsgranat, spreng 750 105 mm stridsvognsgranat, spreng 600 81 mm BK-granat 600 Stort panservernmissil (ERYX, TOW) 300 30 mm multipurpose 100 12,7 mm multipurpose 75 kald ammunisjon kaliber over 100 mm 100 kald ammunisjon kaliber under 100 mm 20
Page 1: Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Page 4 and 5: 4 Håndbok for skyte- og øvingsfel
Page 10 and 11: 10 Håndbok for skyte- og øvingsfe
Page 72 and 73:
72 Håndbok for skyte- og øvingsfe
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
100 Håndbok for skyte- og øvingsf
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
show all

HÃ¥ndbok for skyte- og Ã¸vingsfelt - Forsvarsbygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?