Håndbok for skyte- og øvingsfelt - Forsvarsbygg

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 91
nedbrytningsprodukter. Det er funnet forhøyede konsentrasjoner av sprengstoff i målområder i
flere skyte- og øvingsfelt, både i jord og i vann i krater (FFI, 2008a). De høyeste
konsentrasjonene er funnet på demoleringsplasser og målområder på panservernbaner. I tillegg
finnes det rester av krutt og sprengstoff på standplasser for artilleri der det er brent
overskuddskrutt. Det er funnet spor av sprengstoff i enkelte bekker, men konsentrasjonene er
lave (FFI 2008b; FB/Sweco Norge, 2009). Helse- og miljørisiko vil avhenge av bruken av disse
områdene. Metoder for prøvetaking, risikovurdering og tiltak står beskrevet i FFI 2010.
Pyrotekniske stoff, inkludert hvitt fosfor
Eksempler på pyrotekniske stoff er hvitt fosfor og heksakloretan (HCE), som brukes i røykammunisjon.
Hvitt fosfor er brukt i bombekaster- og artillerigranater siden krigens dager. Det er et hvitt voksaktig
stoff, som er veldig giftig (se kapittel 8.3). Vitenskapskomiteen for mattrygghet har
anbefalt drikkevannsnormen for hvitt fosfor til å være 0,1 µg/l (VKM, 2006). Hvitt fosfor
omdannes til ufarlige stoffer når det kommer i kontakt med luft. Dersom rester av hvitt fosfor
havner i vann eller snø, vil det ikke omdannes like raskt. Det kan ligge uforandret i fra flere
dager til mange tiår. Hvitt fosfor ligger igjen på bunnen av fuktige kratre i nedslagsområder for
hvitt fosfor-granater, selv om disse granatene ikke har vært brukt på 2–3 år. Nedbrytningen går
spesielt sakte i kaldt klima.
FB har sørget for gjennomførelsen av en rekke undersøkelser i skytefeltene i Troms for å avklare
om det ligger hvitt fosfor i skytefeltene og for å beregne risiko for mennesker og dyr. Rapporter
som er utarbeidet i prosjektet, ligger på www.forsvarsbygg.no, inkludert en samlerapport som
oppsummerer alle undersøkelsene (Forsvarsbygg Futura 2010). Hovedkonklusjonene er at hvitt
fosfor ikke utgjør noen helserisiko i skytefeltene i Troms, og at det ikke spres hvitt fosfor ut fra
skytefeltene der hvitt fosfor-granater er blitt benyttet (FFI, 2006; Asplan Viak 2007;
Forsvarsbygg/Sweco Norge, 2009a). Risiko for dyr anses som liten (FFI, 2006; NINA, 2008).
Undersøkelser i fisk gjennomført i målområder for hvitt fosfor granater i Mauken, Setermoen,
Porsangmoen/Halkavarre og Hengsvann viser at spor av hvitt fosfor kan forekomme i
fiskeinnvoller. Da konsentrasjonene er veldig lave utgjør ikke dette risiko for mennesker som
bruker vannene til fiske og rekreasjon (Akvaplan-niva 2008, 2010a, 2010b).
All bruk av hvitt fosfor-granater på snødekket mark, i myr og på våtmarksområder, i vann og i
forbindelse med vannveger er forbudt i Norge. I forbindelse med Regionfelt Østlandet har Klif
gitt tillatelse til et forbruk på inntil 3,5 tonn hvitt fosfor pr. år. Kravet er at bruk av hvitt fosfor
skal skje mot to permanente mål. Forutsetningen er at målområdene er tørre og snøfrie under
skyting. Målene defineres som en sirkel med diameter på ca. 500 m. De målområdene som er
valgt, trenger liten grad av opparbeiding før de kan tas i bruk. Slik bruken av fosforgranater vil
være i RØ, er det vurdert at det ikke er noen miljø- eller helserisiko forbundet med transport av
hvitt fosfor med bekker ut av feltet. I Stortingsmelding nr. 14 (2006–2007) står det at regjeringen
ønsker å stramme inn reguleringen av Forsvarets bruk av hvitt fosfor ved kun å tillate bruken i
områder hvor man er sikret fullstendig forbrenning av fosforet.
Målområder som er tillatt for ammunisjon som inneholder hvitt fosfor, skal være regulert i skytefeltets
instruks.
Nammo og FFI jobber med å utvikle mer en mindre miljøskadelig røykammunisjon i prosjektet
ARTAM.