Håndbok for skyte- og øvingsfelt - Forsvarsbygg

152 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
unngå bruk av myrområder og andre fuktige områder til feltskytebaner der dette er mulig.
Feltbanen bør ikke ligge nær bekk, elv eller annet åpent vann. Det er mest gunstig å plassere
feltskytebaner på tørre, kalkrike områder, men dette må vurderes sammen med slike områders
verdi for biologisk mangfold. I tillegg skal skyting i fjell ikke forekomme. Bruk av selvanvisere i
massivt stål er nå strengt regulert. Ved bruk av 12,7mm MultiPurpose skal man derimot skyte
mot harde flater. Nedslagsområdene som brukes skal ligge med god avstand fra bekker, elver og
vann, slik at man unngår avrenning fra målområdet direkte til åpne vannveier. Alternativt kan
bekker legges i tett kulvert slik at avstanden til åpen bekk blir større.
I fremtiden vil Forsvaret bruke en del blyfri ammunisjon. Det er viktig å være klar over at
ammunisjonen inneholder kobber, og at ammunisjonen dermed ikke kan kalles miljøvennlig. En
screening av alle aktive skyte- og øvingsfelt i Norge viser at bly finnes i forhøyede konsentrasjoner
nær banene, mens det ved skytefeltgrensen som regel er lite bly, men forhøyede konsentrasjoner
av kobber (FB/SWECO Grøner, 2007). Ammunisjonen er allikevel gunstig i forhold til
blyholdig ammunisjon, i og med at både antimon og bly er fjernet. Dette er spesielt gunstig i
forhold til menneskers og de fleste dyrs helse, men kobber kan ha en ugunstig effekt på vannlevende
organismer, noe som kan gi ringvirkninger videre opp i næringskjeden. FB vet ikke pr. i
dag hvilke effekter bruk av blyfri ammunisjon i feltbaner som tidligere har vært benyttet til blyholdig
ammunisjon vil ha i forhold til utlekking av tungmetaller.
Hensyn til biologisk mangfold og kulturminner
Spesielt viktige områder for biologisk mangfold er identifisert gjennom Forsvarsbyggs
kartlegginger av disse naturverdiene. Områdene er beskrevet og kartfestet i egne
biomangfoldrapporter som bl.a. finnes på FBs internettsider (www.forsvarsbygg.no) samt FBs
intranett (Nettopp under HMS-torget) og FIS/BASIS (Miljøreferanser).
Hensyn til biologisk mangfold (se også kapittel 9.4.3) skal tas både når feltbaner planlegges og
utvikles samt i ordinær drift. I planfasen gjelder dette både ift plasseringen av feltbanen med
påfølgende infrastruktur (bygninger, veger, osv) og ift utformingen av anlegg og veier for å
minimere inngrepene i natur og terreng. Hensynet til områdets verdi for biologisk mangfold skal
inngå som ett av utvelgelseskriteriene for plassering jfr naturmangfoldlovens krav til vurdering
av tiltaket i forhold til innvirkning på naturmangfoldet. Eksempelvis vil det være mer gunstig å
anlegge en bane på et område med ungskog enn i et område med gammel skog/urskogpreg.
Utforming av skjæringer og fyllinger langs ny vei samt marksikring og revegetering av anlegg
og veier skal også tilpasses områdets vegetasjon og terrengformer. Naturlig revegetering skal
tilstrebes så langt dette er hensiktsmessig. Vurderingen etter naturmangfoldloven skal alltid følge
en evt søknad om tiltaket til aktuelle sektor-/planmyndighet.
I driftsfasen kan også miljøvennlig bevisste valg gjøres i forhold til biologisk mangfold. Viltarter
er f.eks. spesielt sårbare i forplantningssesongen (hekke-/yngleperioder). Ved å inkludere hensyn
til dette i virksomhetsplanlegging på baner nær viktige lokaliteter for vilt, kan driften gjøres mer
miljøvennlig.
Ved nyetablering av skytebaner som innebærer graving av skytevoller og anleggsmessige
inngrep knyttet til etablering av standplasser, målinnretninger, veger mm, er det en fare for å
skade eventuelle automatisk fredete kulturminner. Det er derfor nødvendig å avklare hvorvidt
byggeplanene kommer i konflikt med kulturminner og eventuelt justere lokaliseringen av banen
dersom dette er mulig. Dersom det ikke er mulig å justere tiltakets lokalisering kan det være
aktuelt å søke Riksantikvaren om dispensasjon fra fredningen