Arbeidsnotat 7-2011: Grenseløs kontroll - Nei til EU

Avtalen mellom Gaddafi og Italia har vært svært effektiv sett med italienske myndigheters øyne.
Antallet pågrepne båtflyktninger i Italia sank fra 32 052 i 2008 til 7 300 i 2009 (EU-MED Relations
2010). I begynnelsen av mai 2011 kom Italia igjen i medienes søkelys da en uhyggelig skandale ble
avslørt. Et flyktningskip som hadde satt ut fra Tripoli mot den italienske øya Lampedusa sent i mars
fikk motorstopp og drev i Middelhavet i 16 dager. 61 av de totalt 72 passasjerene døde av mangel
på mat og vann, inkludert flere kvinner, barn og politiske flyktninger. Båten hadde sendt flere
nødanrop som ble mottatt både av den italienske kystvakten, et militærhelikopter og et krigsfartøy
som seilte under NATO-flagg (The Guardian 2011). De desperate ropene om hjelp ble likevel
ignorert, med fatale konsekvenser. Etter press fra en rekke humanitære organisasjoner skal
hendelsen nå etterforskes av Europarådet. Det er også rimelig å anta at praksisen med å presse
tilbake flyktningbåter ikke lenger vil bli akseptert av libyske myndigheter etter at Gaddafi nå ser ut
til å miste sitt jerngrep om landet.
Også Hellas har i en årrekke presset tilbake asylsøkere ved grensen, både ved hjelp av den greske
kystvakten og langs landegrensen mot Tyrkia. I januar i år offentliggjorde greske myndigheter en
plan om å bygge et 12,5 kilometer langt grensehegn langs den gresk-tyrkiske grensen (BBC 2011).
Dette er den grensepasseringen flest migranter bruker for å komme inn i EU. Hegnet vil
vanskeliggjøre flukten til Europa, selv om det bare vil stenge den mest trafikkerte delen av den
nesten 200 kilometer lange landegrensen Hellas har mot Tyrkia. Hellas ble også omtalt i forrige
kapittel, i diskusjonen omkring Dublin-forordningen. Landet har blitt kritisert fra en rekke hold for å
returnere asylsøkere uten at de gis tilgang på en reell asylprosedyre. For mer om dette henvises
det til punkt 1.2.6.
2.2.2 Yttergrensen i øst
I 2004 gikk ti nye medlemsland inn i EU. Dette var Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia,
Ungarn, Slovenia, Malta og Kypros. Samtlige utenom Tsjekkia grenser mot land som ikke er EUmedlemmer
i øst. Alle har også forpliktet seg til å bli Schengen-medlemmer gjennom EUmedlemskapet.
Dette ble en realitet for alle utenom Kypros i desember 2007. Kypros blir tidligst
medlem i år. I 2008 ble Romania og Bulgaria innlemmet i EU. Landenes medlemskap i Schengen har
foreløpig blitt blokkert av Frankrike og Tyskland, og vil ikke være en realitet før tidligst i 2012.
Østutvidelsen innebærer at EUs yttergrense er flyttet østover, og nå voktes av nye land. Det har
vært viktig for EU-landene og for EU-kommisjonen at de nye medlemsstatenes yttergrense mot øst
rustes opp, og at det innføres tilstrekkelige overvåkningstiltak på grensene til å avsløre mennesker
som forsøker å krysse den ulovlig. Dette innebærer at Frontex, som omtales nærmere i punkt 2.3,
har trent grensepersonell og bistått landene med konkrete operasjoner. Videre er store
pengebeløp overført gjennom yttergrensefondet, som omtales i punktet under, for å realisere ulike
grensekontrolltiltak.
Schengen-medlemskapet har innebåret langt enklere grensepasseringer, og økt handel mot Vest-
Europa, for de øst-europeiske landene som har blitt med. På samme tid innebærer det nye
barrierer mot nabolandene i øst. Grenseopptrappingen i øst som følge av Schengen har igjen
lukket grenser som har blitt stadig åpnere etter murens fall, og vanskeliggjør på denne måten
handel og reiser mellom øst-europeiske land. For eksempel har Polen grenser mot Hviterussland,
Ukraina og mot den russiske enklaven Kaliningrad. De over 430 000 som bor i Kaliningrad opplever
nå å bli murt inne av Schengen-land på alle sider, mens grensen også har blitt langt vanskeligere å
passere for ukrainere og hviterussere. I 2008, året etter at Polen ble Schengen-medlem, gikk
antallet visum utstedt til russere ned med 20 prosent. 60 prosent færre visum ble gitt ukrainere,
20