Arbeidsnotat 7-2011: Grenseløs kontroll - Nei til EU

felles politistyrker. Prüm-konvensjonen er en mellomstatlig avtale som ble inngått mellom de fem
opprinnelige Schengen-landene, samt Spania og Østerrike i 2005. Avtalen har siden da blant annet
gitt politiet i disse landene gjensidig tilgang til hverandres dataregistre for DNA, fingeravtrykk og
kjøretøyer. I tillegg har det blitt åpnet for at landene skal kunne utveksle politistyrker i forbindelse
med større arrangementer og ekstraordinære begivenheter. Disse svært kontroversielle tiltakene
ble gjort gjeldende i hele EU ved en rådsbestemmelse i 2008. Prüm-konvensjonen ble da
inkorporert i EUs felles lovverk på justisområdet. Etter dette har den ofte blitt referert til som
Schengen III, fordi den fører politisamarbeidet i EU svært mye lengre. Knut Storberget har ivret for
at Prüm-konvensjonen også skal gjøres gjeldende i Norge. Han tok på egen hånd kontakt med det
franske EU-formannskapet i 2008 for å innlede forhandlinger. Det endte med at Storberget
undertegnet en tilslutningsavtale til Prüm med EU året etter.
Prüm-konvensjonen var en reaksjon fra enkelte av medlemslandene i Schengen, som mente at
politisamarbeidet innenfor rammen av Europol ikke hadde kommet langt nok. Avtalen fikk sitt navn
fra den tyske byen i Rheinland-Pfalz hvor den ble underskrevet i 2005. Innledningsvis i
samarbeidsavtalen mellom landene kan en lese at:
”[I]n an area with free movement of persons it is important for Member States of the
European Union to step up their cooperation, in order to combat terrorism, cross-border
crime and illegal migration more effectively” (Det europeiske råd 2005).
Dette sitatet viser for det første at intensjonen med Prüm-konvensjonen hele tiden har vært å
utvide den til hele EU. For det andre er det en grei oppsummering av hva konvensjonen har til
hensikt å bekjempe: Terrorisme, grenseoverskridende kriminalitet og ”illegal innvandring”. Dette
skal i hovedsak gjennomføres ved å samkjøre landenes kriminalregistre. Dette tiltaket må ses i
sammenheng med et prinsipp om tilgjengelighet (principle of availability) som ble gjort gjeldende i
EU gjennom Haag-programmet i 2004. Dette prinsippet slår fast at informasjon som er tilgjengelig
for politiet i ett av Schengens medlemsland skal gjøres tilgjengelig for tilsvarende
politimyndigheter i hele Schengen (Europa.eu 2006,2).
Når det gjelder DNA-registre er alle landenes politimyndigheter pålagt å føre dette. I Norge har
politiet etter DNA-reformen i 2008 hatt mulighet til å registrere genkodene til alle personer som
domfelles for en forbrytelse som er alvorlig nok til å gi fengselsstraff, og liknende regler gjelder for
de fleste andre europeiske land. Reglene for lagring av fingeravtrykk er noe lempeligere. I Norge
registreres utlendingers fingeravtrykk over en lav sko. Videre lagres fingeravtrykkene til personer
som er mistenkt eller dømt i kriminalsaker, også av mindre alvorlig karakter. I kjøretøyregisteret
anføres stjålne og savnede biler og kjøretøyer, samt biler som er mistenkt brukt i kriminelle
handlinger. Etter at Schengen III trår i kraft i 2012 vil politiet i samtlige Schengen-land få gjensidig
tilgang på disse registrene. Tilgangen vil begrense seg til treff – ikke treff, men ytterligere
personinformasjon skal overføres i de tilfeller der et Schengen-lands politi får treff på en person i
et annet lands database.
Artikkel 25 i Prüm-konvensjonen er spesielt kontroversiell fordi den åpner for utveksling av
polititjenestemenn mellom medlemslandene. Felles patruljering, altså at for eksempel tysk politi
skal kunne operere i Norge, kan i fremtiden brukes ”for å opprettholde offentlig ro og orden,
offentlig sikkerhet og for å hindre kriminelle handlinger” (Europa.eu 2006,2). Dette er videreført
under artikkel 17 i rådsbestemmelsen som etablerer Schengen III. Felles patruljering skal ifølge
rådsbestemmelsen særlig tas i bruk ved større begivenheter som sportsarrangementer, EUtoppmøter
og store demonstrasjoner (Det europeiske råd 2008).
50