Arbeidsnotat 7-2011: Grenseløs kontroll - Nei til EU

mens antallet til hviterussere sank med hele 70 prosent (European Voice 2011:19). Tidligere
visumavtaler mellom landene er nå erstattet av EUs felles visumkrav som er langt strengere. For å
få innvilget visum trengs det som regel ferdig betalte billetter inn og ut av Schengen-området.
Søkeren må videre kunne dokumentere at hun har nok penger til livsopphold i 30 dager. I tillegg
kreves en hotellreservasjon og et invitasjonsbrev. Søknadsprosedyren kan ta opp mot to uker og
koster mellom 35 og 60 euro (Radio Free Europe 2009).
Folk i Romania og Bulgaria er også påvirket av Schengen-avtalens innføring av vanskeligere
grensepassering mot vest, men dette kommer til å endre seg i den nærmeste framtid, når de blir
med i Schengen og grensen flyttes østover. Dette vil igjen påvirke Moldova og særlig Vest-Balkan.
Kroatia er tatt opp som kandidat til EU-medlemskap allerede i 2013. Serbia, Makedonia, Albania og
Kosovo har lenge nytt godt av frie grensepasseringer til Vest-Europa. Dette er det nå slutt på. I
løpet av kort tid vil Balkan nå være innesperret av de kommende Schengen-landene Romania og
Bulgaria i øst, og av Hellas i sør. Dette er viktig å huske i en diskusjon om Schengen. På samme tid
som grenser bygges ned, bygges nye opp, og dette påvirker folks mulighet til å reise og drive
forretninger over landegrensene.
2.2.3 Yttergrensefondet
For å sørge for at medlemslandene følger opp EUs grensepolitikk, og for å sikre at yttergrensen er
godt bevoktet har EU opprettet et yttergrensefond som skal fordele nærmere 15 milliarder kroner
til yttergrensestatene i perioden 2007-2013 (Vevstad 2006:79). Fondet er på den ene siden en
anerkjennelse av at yttergrenselandene har ansvar for å bevokte grensen for hele Schengenområdet,
og på den andre en måte å imøtegå krav om bedre byrdefordeling som lenge har
kommet fra de sør-europeiske landene. Ikke minst er dette en måte å sikre at øst-grensen blir
overvåket etter de standardene EU krever.
Alle Schengen-land med yttergrense kan søke støtte fra yttergrensefondet. Det norske bidraget for
perioden 2007-2013 er stipulert til 315 millioner kroner i tilslutningsavtalen (Stortinget 2010).
Norge ligger ikke utsatt til i forhold til flyktningstrømmer, så dette bør i all hovedsak betraktes som
et bidrag til opprustningen av yttergrensene i Sør- og Øst-Europa. Store deler av pengene er
øremerket, og støtten gis hovedsakelig til tiltak som skal trene grensepersonell, innføre styrket
overvåkning av grensen, samt tiltak for informasjonsdeling mellom medlemslandene (Europa.eu
2010,2). Det er EU-kommisjonen som legger de strategiske retningslinjene for perioden fondet skal
fungere. Medlemslandene skal dekke 50 prosent av kostnadene selv. For tiltak kommisjonen har
gitt særlig prioritet kan fondet dekke opp til 75 prosent av kostnadene. Dette betyr at de østeuropeiske
landene får flere hundre millioner euro i støtte til oppbyggingen av grensene, men også
må hente tilsvarende beløp fra nasjonale budsjetter.
2.2.4 Gjeninnføring av grenser – er Schengenavtalen truet?
Sommeren 2011 havnet Schengen-avtalen for første gang på lenge i søkelyset til europeiske
medier. Dette skyldes for det første flyktningkrisen som har oppstått i forbindelse med den
arabiske våren, og for det andre at både Frankrike og Danmark har havnet i konflikt med EU og
nabolandene sine om gjeninnføring av grensekontrollmekanismer mot andre Schengen-land. EUkommisjonen
har kritisert begge landene i sterke ordelag, og har nå foreslått å overføre makt over
den nasjonale grensekontrollen til EU.
Tidlig denne sommeren trappet Frankrike opp grensekontrollen langs den fransk-italienske grensen
som følge av en konflikt med Italia om tunisiske migranter. Konflikten har bakgrunn i en avtale Italia
gjorde med Tunisia i april. Italia har mottatt mange flyktninger fra Tunisia i 2011, som følge av de
21