Arbeidsnotat 7-2011: Grenseløs kontroll - Nei til EU

vanskeligere blir det for de som flykter å ta seg til Europa på egenhånd. I dag har de aller fleste
asylsøkere som ankommer Schengen-området vært nødt til å bruke menneskesmuglere på deler av
fluktruten eller hele veien fra sitt hjemland. Når det ikke lenger er mulig å reise lovlig eller åpent
for å legge fram sin sak for myndighetene i europeiske land, blir folk tvunget til å flykte i
konteinere, i og under lastebiler, gjerne om natten, og ikke minst i overfylte båter over
middelhavet. Dette er grunnen til at mange kritiserer EUs asyl og flyktningpolitikk for å være en
gullgruve for menneskesmuglere. Det er paradoksalt at EU på den ene siden forsøker å bekjempe
menneskesmuglere gjennom Frontex, mens det på den andre siden er EUs strenge kontrollregime
og fullstendige mangel på lovlige innreisemuligheter som utgjør livsgrunnlaget for
menneskesmuglerne.
Den hyppigst brukte fluktruten til Europa fra Afrika gikk for få år siden over havet fra vestafrikanske
land som Senegal, Mauritania og Kapp Verde. Etter at Frontex og Spania innførte
intensiv patruljering av farvannene utenfor Vest-Afrika, har rutene skiftet. I 2009 og 2010 har den
mest brukte fluktruten fra Afrika gått via Tyrkia, og over den lange landgrensen til Hellas. Mot
slutten av 2010 var 90 prosent av de ”ulovlige” grensepasseringene Frontex avdekket langs den
gresk-tyrkiske grensen (Frontex 2010). Den dramatiske økningen i grensepasseringer over denne
grensen var bakgrunnen for at Frontex i 2010 satte i gang operasjoner på den greske landegrensen
mot Tyrkia, som har fortsatt fram til i dag. Konsekvensen av dette, kombinert med opprøret i den
arabiske verden, har vært en dramatisk økning i flyktningbåter som krysser havet fra Libya, Algerie
og Marokko til de sør-europeiske landene. Fluktrutene er igjen i ferd med å skifte, og
konsekvensen er at langt flere har mistet livet til havs i 2011 enn tidligere.
Bloggen Fortress Europe har laget en oversikt over alle medieoppslag om migranter som har mistet
livet langs EUs grenser siden 1988. Til sammen har minst 17 738 mennesker dødd i forsøket på å
komme inn i EU-landene siden 1988, ifølge bloggen. 2011 har vært det dødeligste året i Schengens
historie siden 1994. I årets syv første måneder alene har nærmere 2000 mennesker mistet livet til
havs (Fortress Europe 2011). Den antirasistiske paraplyorganisasjonen UNITED Against Racism fører
også statistikk over rapporterte dødsfall i forbindelse med flukt til Europa. Organisasjonen opererer
med et noe lavere dødstall enn Fortress Europe, da deres oversikt teller 15551 døde per juni 2011
(UNITED 2011). Grunnen til at tallene som rapporteres er ulike er dårlig datakvalitet. Tallmaterialet
er basert på rapporterte dødsfall i pressen, og skjuler derfor store mørketall. For det første
rapporteres ikke alle døde flyktninger i europeisk presse, og for det andre blir mange av de som
drukner i Middelhavet aldri funnet. Spanske myndigheter har tidligere anslått at bare en tredjedel
av likene til de som drukner i Middelhavet blir funnet (UNITED 2009). Grunnen til at det her legges
frem tallmateriale av dårlig kvalitet er mangel på annen statistikk. Hverken EU eller noen av
Schengen-landene fører statistikk over hvor mange liv asyl- og flyktningpolitikken deres koster.
Dokumentasjonsarbeidet Fortress Europe og UNITED gjennomfører er likevel svært viktig, fordi det
setter fingeren på en av de mørkeste konsekvensene av EUs utestengingspolitikk. Dødslistene
oppdateres flere ganger i året og er tilgjengelige på fortresseurope.blogspot.com og
unitedagainstracism.org/pdfs/listofdeaths.pdf.
3.2.2 Asylinstituttet undergraves
Kontrolltiltakene EU har innført, ikke bare ved yttergrensene men langs hele fluktruten, påfører
flyktninger og asylsøkere som forsøker å nå Europa ufattelig menneskelig lidelse. Mange som har
behov for beskyttelse klarer aldri å nå Schengen-området, og blir i flere år strandet i nordafrikanske
land uten særlige framtidsutsikter. Mange presses tilbake til sine hjemland, hvor de
lever under uverdige forhold. Andre igjen ender som uidentifiserbare lik, som skyller i land langs
middelhavslandenes strender. I den europeiske debatten fremstilles ofte asylsøkere som
38