Arbeidsnotat 7-2011: Grenseløs kontroll - Nei til EU

5.4 Alternativer til Schengen?
5.4.1 Schengen skal evalueres
Mot slutten av 2009 la den nylig gjenvalgte Stoltenberg II-regjeringen fram sin regjeringsplattform
kalt Soria Moria II. Det ble her slått fast at Norges tilknytning til EU skal evalueres i løpet av
regjeringsperioden. Dette fulgte etter et langvarig press fra både Europabevegelsen og Nei til EU
om at en offentlig evaluering av EØS var på tide. I dokumentet heter det at:
”Regjeringen vil nedsette et forskningsbasert, bredt sammensatt offentlig utvalg som skal
foreta en grundig og bredest mulig gjennomgang av EØS-avtalen og konsekvensene av
avtalen på alle samfunnsområder” (Den norske EU-delegasjonen 2009,2).
Gjennom denne evalueringen av EØS-avtalen som har blitt kalt Europautredningen skal også
konsekvensene av Schengen-avtalen evalueres. Rapporten skal være ferdig høsten 2011.
Da er det viktig at flere sider av Schengen enn bare åpne grenser tas med i betraktningen. Utvalget
bør for det første se på de demokratiske problemene som hefter ved Schengen-tilknytningen. Ikke
minst bør det undersøke hva Schengen-avtalen har hatt å si for asylinstituttets og flyktning- og
menneskerettighetenes stilling i Norge.
I denne rapporten har det blitt lagt fram en rekke velfunderte påstander om at Schengen-avtalen
og Dublin-forordningen fører til menneskerettighetsbrudd og til uverdige forhold for asylsøkere. En
evaluering av Schengen-avtalen er ikke fullstendig uten at disse spørsmålene tas opp.
Europautredningen bør videre se på de andre ulike måtene Norge har blitt tilknyttet EUs
migrasjonssamarbeid på de senere årene. For at evalueringen skal bli så bred og sannferdig som
mulig er det også hensiktsmessig å vurdere hva tilknytningen til for eksempel Frontex, Eurosur og
andre relevante migrasjonspolitiske samarbeid har hatt å si for Norge.
Det samme gjelder den stadig tettere tilknytningen Norge har til EU på justisområdet. I denne
rapporten har det blitt pekt på en rekke utfordringer knyttet til datasikkerhet og personvern i
forbindelse med at EU har etablert et prinsipp om gjensidig tilgang til datasystemer om
personinformasjon. Norges tilknytning til Europol og Eurosur har videre hatt store konsekvenser,
både positive og negative, for hvordan politiet vil organiseres og hvordan det vil arbeide i
framtiden. Også dette er noe Europautredningen anbefales å undersøke.
5.4.2 Alternative tilknytningsformer
Nei til EU har argumentert for at Schengen-avtalen har så negative konsekvenser for Norge og for
mennesker som søker tilflukt i landet, at Norge bør tre ut av Schengen-samarbeidet. I denne
rapporten har det blitt pekt på omfattende menneskelig lidelse som følge av utviklingen av
Schengen, Frontex og Dublin-systemet. EU har i en årrekke støttet opp om en streng
utestengingspolitikk som enkelte av medlemslandene i EU står for. Kontrollregimet som er bygget
opp rundt Schengens grenser i samarbeid mellom EU og medlemslandene fører til at
menneskerettighetene og flyktningretten brytes på daglig basis. I sin ytterste konsekvens koster
EUs asyl- og flyktningpolitikk flere tusen menneskeliv hvert år.
Også på justisområdet har Schengen-avtalen hatt negative konsekvenser. EU er i dag i ferd med å
etablere et overstatlig politi, som gis myndigheter langt utenfor det som er forsvarlig. Etableringen
av en rekke systemer for overvåkning og registrering av Schengen-borgere og den gjensidige
tilgjengeligheten mellom disse, særlig etter Prüm-konvensjonen, truer personvernet og
rettsikkerheten til mange europeiske og norske borgere.
59