Arbeidsnotat 7-2011: Grenseløs kontroll - Nei til EU

EU-kommisjonen har kommet med flere forslag som forandrer SIS både i utforming og i
utstrekning. For det første er det foreslått at det etter en overgangsperiode skal opprettes et felles
byrå for datalagring, deling og teknisk støtte for SIS. Det sentrale systemet skal legges i Strasbourg,
og en backup-løsning plasseres i Salzburg. Kommisjonen har videre foreslått å flytte enkelte
arbeidsoppgaver knyttet til SIS til eksterne aktører. Det diskuteres ulike løsninger for dette,
inkludert desentraliserte kontorer i medlemslandene, outsourcing til private selskaper og
opprettelse av ulike byråer for informasjonshåndtering (Euroa.eu 2010,3).
Det politiske bakteppet for den videre utformingen av Schengen informasjonssystem på 2000-tallet
har vært angrepene mot USA i 2001 og Spania i 2004, og den påfølgende kampen mot terror. I
tiden etter 11. september 2001 var det mye enklere enn tidligere å få vedtatt lover for overvåking
og registrering i EU (Parkin 2011). I 2005 ble Europol og Eurojust gitt tilgang til SIS. Det ble da
argumentert for at dette var nødvendig for å avdekke framtidige terrorhandlinger på europeisk
jord. Denne tilgangen videreføres i SIS II. Siden 2001 har det også blitt diskutert å utvide Schengen
informasjonssystem til også å gjelde biometrisk informasjon. Etter press fra de innflytelsesrike EUlandene
Frankrike og Tyskland, vedtok JHA-rådet i 2003 at Schengen informasjonssystem i
framtiden også skal kunne inneholde bilder og fingeravtrykk av de registrerte.
4.2.3 ”Interoperabilitet”, datasikkerhet og personvern i framtidens Schengen
Det finnes i dag flere ulike systemer for datalagring av personinformasjon i EU. Schengen
informasjonssystem er det største av disse. SIS er som nevnt understøttet av SIRENE. Videre lagres
biometriske data om asylsøkere i det Dublin-tilknyttede Eurodac, som ble omtalt under punkt
1.2.3. Visa informasjonssystem ble omtalt under punkt 3.1.1. I dette systemet lagres biometrisk
informasjon om alle utlendinger som befinner seg i Schengen-området. I datasystemene til Europol
og Eurojust lagres utstrakt informasjon om mistenkte i en rekke ulike saker. Hva Europol og
Eurojust faktisk lagrer av informasjon er unndratt offentligheten. Det samme gjelder
datasystemene til Frontex, som også lagrer informasjon om enkeltpersoner. Ikke minst finnes det
utallige datalagringssystemer på nasjonalt nivå. Nasjonalt politi og grensemyndigheter har svært
ulik praksis, og ulike systemer for datalagring. Utviklingen av stadig bedre og mer effektive verktøy
for datalagring og informasjonsutveksling gir muligheter for at nasjonalt politi og Europol effektivt
kan utveksle informasjon som kan hindre og avdekke kriminelle handlinger. Lagring av
personinformasjon har også vært en effektiv måte å kontrollere asylsøkere og migranter som
befinner seg i Europa, eller som søker asyl der. På den annen side er disse systemene en trussel
mot personvernet både til migranter og europeiske borgere.
Det viktigste stikkordet for utviklingen av datalagring om personer i EU i det nye årtusenet har vært
”interoperabilitet”. Det betyr muligheten for å dele og utveksle informasjon mellom store og ulike
IT-plattformer for datalagring. Det finnes en rekke eksempler på dette. Europol og Eurojust ble som
nevnt gitt tilgang til SIS i 2005. De fikk videre tilgang til informasjonen som er lagret om asylsøkere i
Eurodac i 2009. Europol og Eurojust har også tilgang på Frontex sine datalagringssystemer. Dette er
svært problematisk. I Eurodac lagres utelukkende informasjon om asylsøkere, migranter og
personer som betegnes som ”illegale innvandrere”. SIS inneholder også personinformasjon om
kriminelle, men som sagt er hele 80 prosent av personene med ”mapper” i SIS asylsøkere. Europol
og Eurojust sitt mandat er å avdekke og straffeforfølge alvorlig kriminalitet. At de gis tilgang til et
register med utlendinger, som ikke har gjort andre kriminelle handlinger enn å krysse grensen uten
tillatelse, er en stor trussel mot personvernet og rettsikkerheten til utlendinger i Europa.
Opprettelsen av Europol og Eurojust innebærer videre en intensiv informasjonsutveksling mellom
48