Arbeidsnotat 7-2011: Grenseløs kontroll - Nei til EU

innebærer også en innskrenking av mulighetene for demokratisk kontroll over organisasjonen.
4.2 Overvåkning og registrering
4.2.1 Schengen Information System (SIS)
Bortsett fra politisamarbeidet regnes det europeiske informasjonssystemet, SIS, å være det
viktigste samarbeidet innenfor EU på justissektoren. SIS er et sentralisert register for ettersøkte
personer og gjenstander, og det er tilgjengelig for grensevakter og politi i alle Schengen-landene.
SIS er rettet inn mot både mennesker på flukt og kriminelle. Som det meste av EUs justissamarbeid
og asylpolititikk forøvrig, begrunnes også opprettelsen av SIS med at det er behov for
kompensatoriske midler etter at grensekontrollen mellom Schengen-landene har opphørt.
Innregistreringer gjøres av nasjonale politi- og grensemyndigheter, og er tilgjengelige i alle
Schengen-landene. De hyppigste registreringene dreier seg om ettersøkte og stjålne gjenstander.
Dette inkluderer dokumenter, våpen og kjøretøyer som er på avveie. Artiklene 95-99 i Schengenkonvensjonen
angir hva som skal til for at mennesker registreres i SIS (Universitetet i Oslo 2011):
Artikkel 95:
Artikkel 96:
Artikkel 97:
Artikkel 98:
Artikkel 99:
Lovbrytere som er ettersøkt. En slik registrering tilsvarer en europeisk
arrestordre, og personen skal pågripes på stedet.
Personer som tidligere har søkt asyl i Schengen-området, eller som er utvist
uten å ha blitt returnert. Personen vil bortvises ved grensen. Befinner hun
seg i Schengen-området vil hun bli arrestert og returnert, enten til sitt
hjemland, eller til et annet Schengen-land.
Savnede personer og særlig savnede mindreårige.
Personer som er ettersøkt som vitne i en rettssak.
Personer som av ulike grunner skal plasseres under overvåkning for
“ekstremt alvorlige forbrytelser”.
SIS er tilgjengelig ved de fleste politistasjoner og grenseposter i hele Schengen-området, og å
sjekke personer opp mot systemet er gjort i løpet av sekunder. Personer kan sjekkes mot SIS om de
blir arrestert, ransaket eller identitetssjekket av politiet. Alle tredjelandsborgere som ankommer
yttergrensen, søker om visum eller oppholdstillatelse blir også sjekket mot registeret (Rådet 2011).
Informasjonssystemet bygger på en stor grad av tillit mellom medlemslandene fordi det kreves
konkrete og drastiske tiltak som bortvisning, arrestasjon og ikke minst forfølgelse og overvåkning
om politiet eller grensemyndighetene får et treff når de sjekker noen opp mot SIS.
Informasjonen som lagres i SIS er standardisert og sparsommelig. Dette inkluderer grunnleggende
personalia, hvorfor personen er lagret, om personen er å anse som voldelig, og hvilke tiltak som
skal iverksettes overfor personen (Datatilsynet 2011). SIS er imidlertid understøttet av et
frittstående datasystem kalt SIRENE, en forkortelse for “Supplementary Information Request at the
National Entry”. I Sirene lagres ytterligere informasjon om personer som er registrert i SIS i fritekst.
Denne informasjonen gjøres tilgjengelig for nasjonalt politi og grensevakter om de får et treff på en
spesifikk person i et søk i SIS.
Det er anslått at Schengens informasjonssystem i dag er tilgjengelig på over 500 000 terminaler
spredt rundt i alle Schengen-landene (The Guardian 2010). Dette betyr at SIS har blitt tilgjengelig
for langt flere enn tidligere. I 1999 var antallet terminaler anslått til 55 000 mens det i 2003 var
steget til 125 000 (Statewatch 2004,2). Det er i dag lagret over 32 millioner registreringer i SIS,
hvorav nærmere en million dreier seg om ettersøkte personer. Antallet registreringer stiger
gjennomsnittelig med 3 prosent hver måned (Ministerrådet 2011). Disse filene er tilgjengelige i alle
46