Arbeidsnotat 7-2011: Grenseløs kontroll - Nei til EU

DEL V: NORGE OG SCHENGEN
Norge ble tilsluttet Schengen-avtalen i 2001 da tilslutningsavtalen med EU trådte i kraft. Schengenavtalen
dreier seg i første omgang om fri flyt av personer i Schengen-området, og norske borgere
har derfor kunnet bevege seg enklere mellom Schengen-landene siden Norge ble Schengenmedlem.
På samme tid fikk landet felles yttergrense med de andre medlemslandene i Schengen,
og landet har siden 2001 deltatt i EUs felles yttergrensekontroll. Dynamikken mellom opphevelsen
av intern grensekontroll og oppbyggingen av ytre barrierer tas på ny opp i punkt 5.1. Norge har
siden 2001 måttet inngå i en rekke nye Schengen-tilknyttede avtaler som gjennom ulike former for
kontroll skal kompensere for grenseløsheten innad i EU. Disse systemene, og hvordan Norge er
tilknyttet dem, er grundig beskrevet gjennom rapporten. Dette kapittelet vil derfor ha en
oppsummerende karakter når disse gjennomgås under punkt 5.2.
Sammen med Sveits og Island, som er med i Schengen uten å være EU-medlemmer, står Norge i en
spesiell situasjon i Schengen-samarbeidet. For det første er landet tilknyttet deler av, men ikke hele
den felles justis- og migrasjonspolitikken i EU. Videre har Norge begrensede muligheter til å påvirke
Schengen-politikken som i økende grad foregår innenfor rammene av EU. På denne måten har
landets Schengen-tilknytning en udemokratisk karakter, som vil drøftes nærmere under punkt 5.3.
Schengen-avtalen har i dag utviklet seg til noe helt annet enn det norske folk ble forespeilet ved
inngåelsen av tilslutningsavtalen. Avtalens demokratiske problemer har vokst ettersom stadig mer
makt er overført til EU på justissektoren. Det er derfor nødvendig å vurdere hvilke alternativer
Norge har til fortsatt Schengen-integrasjon. Dette undersøkes nærmere under punkt 5.4.
5.1 Norge og festning Europa
5.1.1 Fri flyt av personer
For den alminnelige norske statsborger er Schengen-avtalen noe en i hovedsak merker
konsekvensene av når en er ute og reiser i Europa. På flyplasser i Schengen-området deles reisende
i to køer i passkontrollen, ”EU” og ”non-EU”. Hvis en beveger seg langs landjorden og krysser
grensene mellom Schengen-landene er den eneste indikasjonen på at en krysser en grense ofte et
skilt med landets navn. Tollkontrollen mellom Schengen-landene er i stor grad bygget ned, og på
den måten innebærer Schengen-avtalen enklere grensepassering mellom EU-landene. Tilhengere
av EU og Schengen peker ofte på dette. På den delen av Europabevegelsens hjemmeside som
omhandler Schengen kan en innledningsvis lese at:
”Der Europa inntil nylig var preget av stengsler mellom folk og land, kan nærmere en halv
milliard mennesker i dag bevege seg fritt. Dette er et ubetinget gode for enkeltmennesket
og gir et viktig bidrag til utvikling av kulturell samhørighet, toleranse, reiseliv og øvrig
næringsliv i Europa” (Europabevegelsen 2011).
Hvis en ser bort fra det faktum at opphørt grensekontroll gjør det lettere å drive
grenseoverskridende kriminalitet, bør Europabevegelsen gis rett i dette. Den frie flyten av personer
mellom EUs medlemsland er et gode for Schengen-borgerne, og ikke minst for næringslivet i
Schengen-landene. Den siste tidens debatt om intern grensekontroll, som fulgte Danmark og
Frankrikes midlertidige innføring av grensekontrolltiltak sommeren 2011, har vist at Norge har
svært begrensede muligheter for å drive identitetssjekker og tollkontroll ved grensene til andre
Schengen-land.
52