106 <strong>St</strong>.<strong>prp</strong>. <strong>nr</strong>. <strong>63</strong> 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Post 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m. m.Bevilgningen under post 84 foreslås økt med 15mill. kroner som følge av nye inntektsanslag.Det vises til omtale av redusert arbeidsgiveravgiftpå lønn til arbeidstakere over 62 år i avsnitt 2.5 oginnstramming i beskatning av firmabil og kjøregodtgjørelsei avsnitt 2.6. Inkludert anslagsendringerforeslås bevilgningen på kap. 5700 økt med 546mill. kroner.Post 85 Misligholdte lån i <strong>St</strong>atens lånekasse forutdanningBevilgningen under post 85 foreslås økt med 15mill. kroner som følge av nye inntektsanslag.Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital istatens forretningsdrift (jf. kap.2445-2481)Post 30 AvskrivningerAvskrivninger fra forvaltningsbedriftenes driftsbudsjettinntektsføres på denne posten. Foreslåttrevisjon av Luftfartsverkets og <strong>St</strong>atsbyggs driftsbudsjettpåvirker post 30 med netto -44,5 mill. kroner,jf. sammenheng med kap. 2450 post 24, underpost24.6 Avskrivninger, og kap. 2445 post 24, underpost24.3 Avskrivninger. Posten foreslås derforredusert med 44,5 mill. kroner.Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift påinvesteringer ID.V.Post 70 AvgiftDet vises til omtale av fritak for investeringsavgiftfor nye avgiftspliktige i avsnitt 2.4 i denne proposisjonen.Bokført virkning av tiltaket er beregnet til 3mill. kroner, mens anslagsøkningen på kapittelet er2 168 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5521 foreslåsderfor økt med 2 165 mill. kroner.Kap. 5603 Renter av statens kapital istatens forretningsdrift (jf. kap.2445-2481)Post 80 RenterRenter av statens kapital i forvaltningsbedriftene førespå denne posten. Foreslått revisjon av Luftfartsverketsdriftsbudsjett påvirker post 80 med -1,5mill. kroner jf. kap. 2450 post 24, underpost 24.7Renter av statens kapital. Posten foreslås derfor redusertmed 1,5 mill. kroner.Kap. 5700 Folketrygdens inntekterPost 72 ArbeidsgiveravgiftAndre sakerSmåbåtregisteretInnledningSmåbåtregisteret samler inn, samordner og systematisererdata om fritidsbåter. Det ble vedtatt oppretteti 1994, og satt i regulær drift fra 1. januar1998. Registeret avløste det tidligere desentralisertebåtregisteret som ble administrert av de lokalepolitimyndigheter, og som det var funnet betydeligemangler ved. Politiets registreringsordning forbåter ble etablert i 1948, og var obligatorisk.Registeret drives i dag av toll- og avgiftsetaten,med en sentral enhet lokalisert i Fredrikstad (6 årsverk).I tillegg gjøres registreringsarbeid ved detenkelte tolldistrikt. Bakgrunnen for at toll- og avgiftsetatenble valgt som registreringsenhet, var atetaten hadde under oppbygging tilgjengelige EDBsystemersom var særlig egnet til å ivareta en registreringsordning.Videre ville toll- og avgiftsetatenvære en betydelig bruker av opplysninger fra registeret,og etaten ville dessuten ha interesse av opplysningenedersom <strong>St</strong>ortinget skulle ønske å innføreen avgift på båter.Registeret har siden 1998 vært i en oppbyggingsfase.I dag er det registrert ca. 320 000 småbåteri registeret (dvs. ca. 80 pst. av de antatte registreringspliktige).Ekstern evaluering av Småbåtregisteret<strong>St</strong>ortinget ba ved behandlingen av Innst.O <strong>nr</strong>. 37(1999-2000) om at det legges fram en evaluering avordningen med registrering av fritids- og småbåteri Småbåtregisteret etter sesongen 2001, slik at <strong>St</strong>ortingetfår anledning til å evaluere ordningen senesti vårsesjonen 2002 (Revidert nasjonalbudsjett2002).Finansdepartementet anså det hensiktsmessigat det ble utført en ekstern evaluering av Småbåtregisteret,og ga ECON Senter for økonomisk analysei oppdrag å utarbeide en evalueringsrapport.ECONs rapport ble lagt fram 29. november 2001.Rapporten er offentlig, og blant annet tilgjengeligpå Finansdepartementets hjemmeside http://odin. dep. no/fin. I ECONs evaluering er en rekke siderved registeret blitt vurdert, herunder hvilkennytte registeret har for offentlige etater, forsikringsselskaper,småbåteiere og andre. Videre er organiseringenav Småbåtregisteret vurdert.
2001-2002 <strong>St</strong>.<strong>prp</strong>. <strong>nr</strong>. <strong>63</strong> 107Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002ECON vurderer det slik at nytteverdien av Småbåtregistereti dag blant annet er knyttet til:- Politietterforskning- Trafikksikkerhet til sjøs- Forsikringsformål- Kontroll av ulovlig innførsel av småbåter- Forskning og samfunnsplanlegging- InnkrevingsformålECON viser til at politiet har nytte av registeret,blant annet til bruk ved etterforskning av tyverier.Småbåtregisteret blir vurdert å bidra til å spare ressurserfor politiet ved at etterforskning av tyveri,skadeverk, kollisjoner, promillekjøring mv. blirmer effektiv. I tillegg spores eier lettere.Hovedredningssentralene på Sola og Bodø brukerregisteret til å finne opplysninger om enten båteller båteier i forbindelse med meldinger til hovedredningssentralene.Registeret bidrar til at leteaksjonerenten ikke iverksettes eller blir hurtig avblåst.En leteaksjon er samfunnsøkonomisk kostbar,ettersom slike aksjoner gjeme involverer brukav helikopter, redningsskøyter, omdirigering av yrkestrafikkmv.Forsikringsselskapene legger vekt på at et komplettregister gjør det mulig å innføre en obligatoriskansvarsforsikring, noe som kan virke skadeforebyggende.For øvrig er selskapenes bruk og nytteav registeret til dels den samme som politiets.Småbåtregisteret er nyttig for toll- og avgiftsetatennår det gjelder å motvirke ulovlig innførsel avsmåbåter. Registeret er videre et nyttig hjelpemiddelfor å kreve inn toll, moms og HK-avgift (avgiftpå båtmotor etter motorstyrke) .Etableringskostnadene for perioden 1995-1997er beregnet til ca. 27 mill. kroner. Samlede driftskostnaderfra 1998 til og med 2001 er beregnet tilca. 57 mill. kroner. Det vil si at samlede kostnaderfor opprettelse og drift av registeret til og med 2001er anslått til ca. 84 mill. kroner. For 2001 er driftskostnadeneberegnet til ca. 9. mill. kroner.ECON forventer at de årlige driftskostnadenefor registeret vil reduseres når oppbyggingsfasener ferdig, og man ev. kan innføre en sentralisertdriftsmodell for registeret. Fra 1. januar 2001 bledet innført et gebyr for registrering av småbåter iregisteret. Gebyret har gjort driften av registeretselvfinansierende.I en samlet vurdering finner ECON det sannsynligat den samfunnsøkonomiske nytteverdien avSmåbåtregisteret over tid overstiger den samfunnsøkonomiskekostnaden ved registeret. EC ON menerogså at den samfunnsøkonomiske gevinstenforventes å øke framover.Finansdepartementets vurderingRegjeringen foreslår å avvikle registreringsplikten iSmåbåtregisteret fra 1. januar 2003. Det er ikke aktueltfor Regjeringen å innføre en båtavgift, og Regjeringenser ikke at behovet for en obligatorisk registreringpå dette private området er stort nok til årettferdiggjøre en offentligrettslig, straffesanksjonertmeldeplikt. Lovforslaget om avvikling av registreringspliktenvil bli fremmet til høsten.Departementet vil på bakgrunn av at registreringspliktenforeslås avviklet arbeide videre medspørsmål rundt organisering av registeret, herundermuligheten for å konkurranseutsette en fremtidig,frivillig registerforvaltning. Inntil videre foreslårFinansdepartementet at Småbåtregisteret opprettholdesi toll- og avgiftsetaten.Behov for å forbedre skatteoppkreverfunksjonenInnledningUnder <strong>St</strong>ortingets behandling av kontroll- og konstitusjonskomiteensinnstilling om Dokument 3:5(2001-2002) Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernesstedlige arbeidskontroll 21. marsd.å., jf. Innst.S. <strong>nr</strong>. 106 (2001-2002), vedtok <strong>St</strong>ortingetå«.. be regjeringen legge fram forslag til tiltaksom kan gi resultatforbedringer når det gjelderlokal skatteinnkreving, både mht. arbeidsgiverkontrollog skatteinnkreving.» ..Finansdepartmentet har det faglige ansvaret forlandets skatteoppkrevere, og den faglige styringenskjer gjennom Skattedirektoratet og de underliggendeskattefogdkontorene. Skatteetaten har spesieltde seneste årene (etter innlemmelsen av skattefogdkontorenei etaten i 1997) gjort en betydeliginnsats for å bedre den faglige styringen av skatteoppkrevernegjennom ulike tiltak, bl.a. ~ed moderniseringav instruksverk, etablering av planleggings-og rapporteringssystem, opplæring og veiledning.Riksrevisjonens undersøkelse, kontroll- ogkonstitusjonskomiteens innstilling og <strong>St</strong>ortingetsvedtak tilsier at dette ikke har hatt tilstrekkelig effekt.Departementet ser derfor et behov for å igangsetteen bred utredning av alternative tiltak for åforbedre skatteoppkreverfunksjonen, enten innenfordagens kommunale organisering eller ved enstatlig overtakelse av funksjonen.BakgrunnSkatteoppkrevingen skiller seg fra skatte- og avgiftsforvaltningenfor øvrig som en særordning