St.prp. nr. 63 - Statsbudsjettet

More documents

Recommendations

Info

108 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002hvor faglig og administrativt ansvar er adskilt. Statenved Finansdepartementet har det faglige ansvaretfor skatteoppkreverfunksjonen, mens det administrativeansvaret (personale, budsjett osv.) liggertil hver av de 434 kommunene. Skatteoppkreverensplikter følger i første rekke av skattebetalingslovenog instruks for skatteoppkrevere. Det dreier segom en fellesinnkreving for staten (herunder folketrygden),fylkeskommunene og primærkommunene.Hovedoppgavene for skatteoppkreveren er følgende:- innkreving av skatter og avgifter til stat, fylkeskommuneog kommune (fellesinnkrevingen)- føring av skatteregnskapet og kassererfunksjonenfor skattekassen- avregning av forskuddstrekk og forskuddsskatti utlignet skatt- arbeidsgiverkontroll, herunder regnskapskontrollpå området lønn og godtgjørelser- informasjon og veiledning- sekretariatsfunksjon for skatteutvalget.Begrepet innkreving kan deles inn i frivillig innbetalingog innfordring. Skatteoppkreveren skaliverksette innfordringstiltak (tvangsinnkreving)dersom forfalte krav står uoppgjort.Skatteoppkrevingen omfatter alle hovedoppgavenesom hører under skatteoppkreverfunksjonen,dvs. både innkreving, føring av skatteregnskapetog arbeidsgiverkontroll.I tillegg til oppgavene knyttet til skatteoppkrevingen(fellesmnkrevingen) kan det kommunale organfor skatteoppkreving ha kommunale oppgaversom innkreving av kommunale skatter og avgifter,håndtering av kommunale lønninger og regnskap,samt kassererfunksjon for kommunekassen. Disseoppgavene hører ikke under skatteoppkreverfunksjonen.Under utøvelsen av slike kommunale oppgaveropptrer det kommunale organ vanligvis somkommunekasserer /kemn~r eller økonomiansvarlig.Staten har ikke det faglige ansvaret for utøvelsenav disse oppgavene.Allerede i antegnelsene til statsregnskapet for1988 og 1989, jf. Dokument nr. 1 (1989-90) og(1990-91), er det blant annet påpekt at den stedligekontrollen som de kommunale skatteoppkrevernegjennomfører overfor arbeidsgiverne, har hatt etbetydelig mindre omfang enn forutsatt. Det ble påpekt·at eksisterende ettersynsvirksomhet var lav imange av landets kommuner, og i hovedsak konsentrertom små og mellomstore arbeidsgivere. Påbakgrunn av bl.a. Riksrevisjonens antegnelser ogskatteetatens egne erfaringer, har en overføring avdet administrative ansvaret for fellesinnkrevingenfra kommunene til staten vært vurdert tidligere.En styringsgruppe nedsatt med grunnlag i kongeligresolusjon av 8. januar 1991 avga 7. januar1993 NOU 1993:1 Reorganisering av skatte- og avgiftsadministrasjonen.Styringsgruppen delte seg iet flertall som mente skatteinnkrevingen fortsattskulle være et kommunalt anliggende, og et mindretallsom ville overføre det administrative ansvarettil staten. Flertallet mente svakhetene ved fellesinnkrevingenkunne avbøtes ved utøvelse aven sterkerefaglig styring fra statens side. En samlet styringsgruppeforeslo imidlertid å overføre arbeidsgiverkontrollentil staten. I St.prp. nr. 44 (1993-94)En felles skatte-, avgifts- og tolletat ble det blant annetforeslått at arbeidsgiverkontrollen knyttet tilfastsettingen ble overført til staten, mens fellesinnkrevingenfortsatt skulle være en kommunal oppgave.Forslaget om å overføre arbeidsgiverkontrollentil staten fikk imidlertid ikke flertall i Stortinget, jf.Innst.S. nr. 24 (1994-95).I St.prp. nr. 41 (1995-96) Om organisering avden statlige innbetalings- og innkrevingsfunksjonfor skatter og avgifter mv. ble det på nytt foreslått åoverføre arbeidsgiverkontrollen knyttet til fastsettingentil staten, men å beholde den kommunaleskatteinnkrevingen. Det ble også foreslått å avhjelpesvakhetene ved fellesinnkrevingen og arbeidsgiverkontrollengjennom å opprette en egen avdelingi Skattedirektoratet med faglig styringsansvar forbåde skattefogdkontorene og skatteoppkreverne.Som et ytterligere tiltak ble skatteoppkreverne somdet lokale innkrevingsapparat for skatt og arbeidsgiveravgifttil staten, lagt i linje under skattefogdkontorene,som er statens regionale innkrevingsapparatfor bl.a. merverdiavgift og arveavgift til staten.Stortinget ga sin tilslutning til denne omorganiseringensom ble iverksatt 1. juli 1997. Forslaget om åoverføre arbeidsgiverkontrollen knyttet til fastsettingenfikk imidlertid ikke flertall i Stortinget, jf.Innst.S. nr. 266 (1995-96).Problemstillinger knyttet til skatteoppkreverfunksjonenhar ellers vært behandlet av Stortingetved flere anledninger det siste tiåret, basert på undersøkelserutført av Riksrevisjonen, senest i forannevnteInnst.S. nr. 106 (2001-2002). I Innst. S. nr.103 (2000-2001) har Stortingets kontroll- og konstitusjonskomitegitt merknader til Dokument 3:12(2000-2001) Riksrevisjonens undersøkelse vedrørendeinnfordring av skatter. Komiteen viser i denforbindelse til at Oppgavefordelingsutvalget harvurdert organiseringen av skatteoppkreverfunksj0-nen, og legger til grunn at saken vil komme til Stortingetpå egnet måte.I NOU 2000: 22 Om oppgavefordelingen mellomstat, region og kommune anbefalte Oppgavefordelingsutvalgetetter en samlet, prinsipiell vurde-
2001-2002 St.prp. nr. 63 109Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002ring at det administrative ansvaret for skatteinnkrevingenoverføres fra kommunene til staten, i lys avat dette er oppgaver som ikke skalla seg påvirke avlokalpolitiske oppfatninger og forhold, og derfor isin helhet bør være et statlig ansvar. Utvalget viste itillegg til at det inntektsutjevnende tilskuddet gjørat kommunenes reelle muligheter til å påvirke egetinntektsgrunnlag gjennom å prioritere innfordringer begrenset. Etter utvalgets mening vil en statliggjøringogså legge bedre til rette for å utnytte demuligheter som informasjonsteknologien gir for enmer effektiv fellesinnkreving.I St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke,stat - en bedre oppgavefordeling uttalte RegjeringenStoltenberg at den hadde behov for å vurdereenkelte sider av saken nærmere, og ville komme tilbakemed en redegjørelse for Stortinget.Behov for forbedringerBasert på undersøkelser fra Riksrevisjonen samtskatteetatens erfaringer som faglig overordnet kandagens skatteoppkreverfunksjon etter Finansdepartementetsvurdering karakteriseres som problematiskpå alle tre oppgaveområder:- Kontroll av arbeidsgiverne: Denne oppgaveutøveisener kjennetegnet av store forskjeller mellomkommunene mht. prioritering og kompetanse,og derfor mht. til omfanget og kvalitetenav kontrollene. Dette medfører uriktig skatteinngang,forskjellsbehandling av arbeidsgiverneog grunnlag for konkurransevridning.Den stedlige arbeidsgiverkontrollen er såledeslite tilfredsstillende, noe som er alvorlig fordidet dreier seg om kontroll med statens viktigsteskattegrunnlag (lønn). Betydningen av god arbeidsgiverkontrollhar økt etter innføringen avforhåndsutfylte selvangivelser. Videre skjerdenne oppgaveutøvelsen til dels ukoordinertmed skatteetaten, som også utfører kontroll avarbeidsgiverne (i deres egenskap av næringsdrivende).Dette er uheldig både for myndigheteneog arbeidsgiverne. Tiltak med felles kontrollplanerer nødvendig, men ikke tilstrekkeligfordi det er avhengig av kommunenes oppfølging.Innkreving av skatt, trygdeavgift; og arbeidsgiveravgift;:Det faktum at ca. 99 pst. av fastsatte skatterog avgifter blir innbetalt skyldes i stor gradstatens (lovgiverens) utforming av innbetalingssystemer,som stimulerer til frivillig innbetaling.Bl.a. er skattetrekkordningen straffesanksjonert.Skatteoppkrevernes innfordringsarbeid(tvangsinnkrevingen) er derimot mindre tilfredsstillende.Det kjennetegnes av store forskjellermellom kommunene mht. prioriteringog kompetanse, og derfor mht. om innfordringstiltakiverksettes og hvilken type tiltaksom iversettes. Også dette medfører uriktigskatteinngang, forskjellsbehandling av skattyterneog grunnlag for konkurransevridning inæringslivet. I tillegg skjer denne innfordringenparallelt med, men uavhengig av (og dermed ikonkurranse med) statens innfordring, bl.a. avmerverdiavgift. Dette er ressursbelastende bådefor det offentlige som kreditor og for de privatedebitorer.- Føring av skatteregnskapet: Konsekvensen av atdenne oppgaven er lagt til de kommunale skatteoppkreverneer at det er hele 434 driftsenhetersom har ansvar for føring av landets skatteregnskap.Med 434 regnskapsførere og flereinnviklede fordelingssystemer er skatteregnskapetet svært komplekst regnskapssystem.En slik løsning er klart uhensiktsmessig ogkostnadsdrivende både for drift og videreutviklingav skatteregnskapet. En fortsatt organiseringmed 434 driftsenheter har derfor uheldigebindinger for det pågående, store arbeidet medå modernisere skatteregnskapet.Det foreligger med andre ord betydelige utfordringerknyttet til skatteoppkreverfunksjonen, og det ernødvendig med tiltak for å sikre at funksjonen ivaretaspå en bedre måte enn i dag.ECON Senter for økonomisk analyse har påoppdrag fra Finansdepartementet vurdert dagenskommunale skatteoppkreverfunksjon opp mot enalternativ statlig organisering av funksjonen (Rapport62/01). ECON, som drøfter alternativene utfrakriterier som kvalitet, effektivitet, likebehandling,rettssikkerhet nærhet, kompetanse, distriktshensyn,kommunalt selvstyre, brukervennlighet, styring,teknologi og administrativ ressurbruk, menerat de fleste hensyn taler for at funksjonen bør statliggjøres.Behov for utredningDepartementet mener at det må foretas ytterligereutredninger før det kan tas stilling til spørsmåletom framtidig organisering av skatteoppkreverfunksjonen.For det første oppfattes den nåværende kommunaleløsning å ha lokale fordeler. En av de reellefordeler er at det faglige økonomimiljø i ellers småkommuneadministrasjoner holdes bedre oppe vedat kommunene også har skatteoppkreverfunksjonen.Et spørsmål blir hvordan en kan løse dette veden eventuell statsovertakelse.
Page 1:
DET KONGELIGEFINANSDEPARTEMENTSt.pr
Page 4 and 5:
IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII
Page 7 and 8:
DET KONGELIGEFINANSDEPARTEMENTSt.pr
Page 9 and 10:
2001-2002 St.prp. nr. 63 7Tilleggsb
Page 11 and 12:
2001-2002 St.prp. nr. 63 9Tilleggsb
Page 13 and 14:
2001-2002 St.prp. nr. 63 11Tilleggs
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
2001-2002 St.prp. nr. 63 33TIlleggs
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60: 2001-2002 St.prp. nr. 63 57Tilleggs
Page 103 and 104: 2001-2002 St.prp. nr. 63 101Tillegg
Page 109: 2001-2002 St.prp. nr. 63 107Tillegg
Page 129 and 130: 2001-2002 St.prp. nr. 63Tilleggsbev
Page 137 and 138: Vedlegg 1~8~tl,§Endringer etter sa
Page 139 and 140: Saldert EndringerKap. Post Formål
Page 143 and 144: Saldert EndringerKap. Post Fonnål
Page 147 and 148: :5Saldert EndringerKap. Post Formå
Page 151 and 152: _.~Saldert EndringerKap. ~ost Form
Page 153 and 154: SaldertEndringerKap. Post Fonnål b
Page 155 and 156: Kap.I Post I Fonnål4546 I Yrkesska
Page 161 and 162:
2001-2002St.prp. nr. 63 159Tilleggs
Page 163 and 164:
2001-2002 St.prp. nr. 63 161Tillegg
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
2001-2002 St.prp. nr. 63 171TIllegg
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187:
Page 190:
Offentlige etater kan bestille fler
show all

St.prp. nr. 63 - Statsbudsjettet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?