St.prp. nr. 63 - Statsbudsjettet

More documents

Recommendations

Info

80 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002en felles referansegruppe for de 6 delprogrammenemed bred representasjon fra ulike brukergrupperog forbrukersiden.Omorganiseringen berører om lag 1500 ansatteog innebærer bl.a. en sammenslåing av 3 statligetilsyn og en statliggjøring av virksomhet som i dagutføres av 89 kommunale eller interkommunale næringsmiddeltilsyn.Et sentralt element for å holdetilstrekkelig tempo er å få etablert en administrasjonfor den nye organisasjonen. Dette ikke minstfor å sikre eierskap og medvirkning fra den nye ledelsensside og for å følge opp ønskene fra store delerav de berørte brukergruppene. Departementettar derfor sikte på å få på plass lederen av Mattilsynetved årsskiftet 2002/2003. Selv med denne framdriftsplanenser departementet for seg at de sisteelementene i den praktiske gjennomføringen ikkevil være på plass før ved utgangen av 2004.Formål og oppgaver for MattilsynetForslagene i høringsnotatet (høringsnotat 1)Forslagene i høringsnotatet baserte seg på hovedretningslinjenesom er lagt til grunn for den framtidigeorganiseringen av den offentlige matforvaltningen,jf. omtale ovenfor. I høringsnotatet ble detlagt opp til følgende sentrale mål og strategier forMattilsynet:- Et samordnet og enhetlig tilsyn med mat langshele produksjonskjeden - fra jord til bord- Et tilsyn som ivaretar behovet for nærhet tilbrukere og forbrukere- Et tilsyn basert på legitimitet og tillit.- Et kostnadseffektivt tilsyn- Et tilsyn med et bredt internasjonalt perspektivog som ivaretar viktige beredskapshensynI følge høringsforslaget skal hovedfokus for Mattilsynetfortsatt være forbrukernes krav om tryggmat. Hensynet til folkehelse skal være overordnetandre hensyn. Helkjedetenkning vil være et sentraltelement i tilsynets filosofi. Med dette forstås athelse og kvalitet i maten påvirkes av alle faktorersom produktene utsettes for gjennom hele produksjonsprosessen.Mattilsynet skal videre utnytte sineressurser effektivt og må derfor hele tiden ha fokuspå hvilke faktorer som har størst betydning for åsikre forbrukeren trygg mat. En konsekvens av disseforhold vil være at tilsynets oppmerksomhet, inødvendig grad, skyves bakover i produksjonskjedenmot primærleddet. Mattilsynet skal imidlertidha som sin klare filosofi at det er de ulike aktørenelangs hele kjeden som har ansvaret for at maten ertrygg, har riktig kvalitet og frambys på en redeligmåte. Tilsynet skal som hovedprinsipp baseres påinternkontroll, slik at tilsynets oppgave blir å påseat aktørene er sitt ansvar bevisst og håndterer risikoslik at riktig beskyttelsesnivå oppnås. Mattilsynetmå videre være tilpasset beredskapsmessigehensyn og de internasjonale utfordringene som avtegnerseg.Formålbeskrivelsen innebærer at Mattilsynetshovedfokus vil være rettet mot produksjon, importog frambud av mat. Tilsynet vil imidlertid besitte enkompetanse som kan nyttes for å løse andre og viktigesamfunnsinteresser. Av hensyn til effektiv ressursutnyttelseog verdien av å ha ressurssterke ogdynamiske fagmiljøer vil Mattilsynet derfor tilleggesoppgaver som ikke direkte har relasjon til matproduksjon.På denne måten vil det nye tilsynet videreførede fleste oppgavene som de berørte tilsynenei dag utfører. Bl.a. ut fra hensynet til tilsynetsbehov for stor tillit og integritet hos brukere og forbrukereer det i høringsnotatet foreslått at laboratorietjenesteneorganiseres uavhengig av Mattilsynet.Høringsinstansenes synEn gjennomgang av uttalelsene viser at det er bredoppslutning fra næringsliv, forbruker-organisasjoner,arbeidstakerorganisasjonene, de vitenskapeligemiljøene og store deler av offentlig forvaltningom hovedlinjene i forslagene vedrørende formål,strategier og oppgaveportefølje for Mattilsynet.Kommunenes Sentralforbund (KS) har innvendingermot at de kommunale og interkommunalenæringsmiddeltilsynene (KN1) skal statliggjøresuten at det på forhånd gjennomføres en grundigereanalyse av dette spørsmålet. KS mener at en ved åbygge på de erfaringer en i dag har med KNTene,vil ivareta de sentrale målene som er skissert i høringsnotatetpå en bedre måte enn ved å gå veienom statliggjøring.Mange instanser opplever også at prosessenhittil har gått for fort og at muligheten for reell deltakelsefra de berørte har vært for liten. Enkelte harimidlertid nevnt at dette arbeidet så langt har framståttsom en god og åpen prosess.Mange høringsinstanser har reist spørsmål vedom den fastsatte tilsynsmodellen vil fungere tilfredsstillendefor tilsynsobjektene, og kommet medønsker om et mattilsyn som omfatter både det landbasertetilsynet og sjømattilsynet.Landbruksdepartementets vurderingDepartementet vil vurdere innspillene som er kommetvedrørende formål og oppgaver for Mattilsynet
2001-2002 St.prp. nr. 63 81Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002med sikte på å gi en mer utfyllende vurdering omdette i proposisjon til høsten.Regjeringen har merket seg ønsket om en sterkeresamordning av det landbaserte og sjømatbasertemattilsynet. På denne bakgrunn vil Fiskeridepartementetog Landbruksdepartementet drøftehvordan en kan utvikle de to tilsynene slik at detblir en enhetlig samordning av virksomheten ut frade reelle brukerbehov.De spørsmål som er reist vedrørende Mattilsynetsdepartementstilknytning og betraktningenefra Kommunenes Sentralforbund vedrørende statliggjøringav dagens kommunale tilsyn, har Regjeringentatt stilling til og orientert Stortinget om pået tidligere tidspunkt. Regjeringen vil i den sammenhengunderstreke at overføringen av sektoransvarfra kommunene til staten er en grunnleggendeforutsetning for å nå målet om et samordnet, enhetligog effektivt mattilsyn - et mål som det for øvriger bred oppslutning om blant høringsinstansene.Ved en overføring vil en imidlertid være åpen for ensamhandling med kommunale myndigheter medsikte på utnyttelse av relevant kompetanse i detstatlige tilsynet. Det miljørettede helsevernet er i såmåte et aktuelt eksempel.Sentrale organisatoriske oglokaliseringmessige spørsmål vedrørendeMattilsynetForslagene i høringsnotatet (høringsnotat 2)- Forslagene i departementets høringsnotat kanoppsummeres i følgende hovedpunkter:- TIlsynet skal ha tre organisatoriske ledd; et lokalt,et regionalt og et sentralt.- Det lokale leddet skal utgjøre grunnpilaren i tilsynetsvirksomhet og alt utøvende tilsyn bør utføresav lokalleddet. De lokale kontorene skalvære lokalisert nær brukere og forbrukere.Kontorene skal være selvstendig administrativeenheter med budsjett- og resultatansvar. Antalllokale enheter bør ligge i størrelsesorden 50 -65.- Det sentrale leddet skal være bemannet for åkunne ivareta de ledelsesfunksjoner som måligge til et direktqrat. Sentralenheten skal i først~rekke ha fokus på overordnede og strategiskviktige ledelsesoppgaver og framstå som sterkgjennom å utnytte de samlede ressursene i organisasjonenpå en effektiv og helhetlig måte.Bemanningsmessig skal sentralenheten væreslank og bestå av i størrelsesorden 100-120 personerbasert på dagens samlede oppgaveomfang.Geografisk bør sentralenheten være lokaliserttil Oslo-regionen. I forhold til oppgaveløs-ningen sentralt i dagens tre tilsyn, vil dette innebæreen betydelig utflytting av funksjoner ogkompetanse.- Det regionale ledd skal ha en bemanning sombetinger at det lokale apparatet kan ytes nødvendigfaglig, forvaltningsmessig og administrativstøtte. Regionkontorene skal tillegges detsamlede resultat- og driftsansvar for virksomheteni sin region. Det regionale leddet vil for å utnytteressursene mest mulig effektivt kunne foreståvisse administrative støttefunksjoner forde lokale enhetene. Regionkontorene skal underledelse av sentralenheten også kunne tilleggesfunksjoner av nasjonal karakter. Spesialiseringav regionkontorene vil således kunne væreaktuelt. En slik arbeidsdeling vil forutsette tettdialog mellom ledelsene sentralt og regionalt.Det foreslås at Mattilsynet får fem regionale enheterog at regionene geografisk sett faller sammenmed helseregionene så langt dette er formålstjenlig.- Det skal være et sentralt prinsipp at den kompetansensom ligger på det regionale leddet, og ienkelte tilfeller på det lokale, skal brukes avsentralenheten for å oppnå størst mulig slagkraftsamlet sett.Høringsinstansenes synDet er bred støtte blant høringsinstansene om hovedtrekkenei departementets forslag tilorganiseringog lokalisering av Mattilsynet. Det er i så måtebred oppslutning om departementets synspunkterom innretningen på det lokale nivået og forslagetom at Mattilsynet skal ha tre organisatoriske ledd.Det er imidlertid ulike syn med hensyn til hvorvidtalle tre ledd skal utgjøre selvstendige beslutningsnivå.Flere instanser støtter departementets forslag.Enkelte instanser, blant annet KNT-forum,ønsker imidlertid beslutningsmyndigheten lagt tildet lokale og sentrale leddet, mens deler av næringenog Forbrukerrådet ønsker beslutningsmyndighetenlagt til det regionale og sentrale leddet.Når det gjelder størrelse på sentralenheten erdet fra de tre tilsynene, arbeidstakerorganisasjonene,Kommunenes sentralforbund, deler av næringenog Forbrukerrådet uttryktbekymrlng for at enså vidt slank sentralenhet ikke vil være i stand til åløse sine styringsoppgaver på en tilfredsstillendemåte. Disse går inn for en vesentlig større sentralenhet.Andre deler av næringen, andre interesseorganisasjonerog kommunesektoren lokalt støtterimidlertid departementets forslag.Forslaget om lokalisering av hovedkontor i Oslo-regionenstøttes av næringen, forbrukerorgani-6
Page 1:
DET KONGELIGEFINANSDEPARTEMENTSt.pr
Page 4 and 5:
IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII
Page 7 and 8:
DET KONGELIGEFINANSDEPARTEMENTSt.pr
Page 9 and 10:
2001-2002 St.prp. nr. 63 7Tilleggsb
Page 11 and 12:
2001-2002 St.prp. nr. 63 9Tilleggsb
Page 13 and 14:
2001-2002 St.prp. nr. 63 11Tilleggs
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32: 2001-2002 St.prp. nr. 63 29Tilleggs
Page 35 and 36: 2001-2002 St.prp. nr. 63 33TIlleggs
Page 81: 2001-2002 St.prp. nr. 63 79Tilleggs
Page 103 and 104: 2001-2002 St.prp. nr. 63 101Tillegg
Page 129 and 130: 2001-2002 St.prp. nr. 63Tilleggsbev
Page 133 and 134:
2001-2002 St.prp. nr. 63 131Tillegg
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Vedlegg 1~8~tl,§Endringer etter sa
Page 139 and 140:
Saldert EndringerKap. Post Formål
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Saldert EndringerKap. Post Fonnål
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
:5Saldert EndringerKap. Post Formå
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
_.~Saldert EndringerKap. ~ost Form
Page 153 and 154:
SaldertEndringerKap. Post Fonnål b
Page 155 and 156:
Kap.I Post I Fonnål4546 I Yrkesska
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
2001-2002St.prp. nr. 63 159Tilleggs
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
2001-2002 St.prp. nr. 63 171TIllegg
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187:
Page 190:
Offentlige etater kan bestille fler
show all

St.prp. nr. 63 - Statsbudsjettet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?