FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

8.3 VanntemperaturenFigur 3 viser vanntemperaturmålingene i elvene i perioden 1997-99.Figur 3 Vanntemperaturmålinger i elvene i årene 1997, 1998 og 1999.100
1997: Fra 19. desember 1996 til 14 januar 1997 lå vanntemperaturen stabilt på frysepunktet medisdannelse i elva. Resten av vinteren var vanntemperaturen godt over frysepunktet. Den svært varmesensommeren ga relativt høye vanntemperaturer i juni, juli og august med døgnmidler over 20 °C.Sommerens høyeste enkeltmåling ved utløpet av Vikedalselva var 22.9 ° den 22 august kl. 16. Også iår var det god sammenheng mellom målingene ovenfor Fjellgardsvatnet og ved utløpet avVikedalselva. Jevnt over er det 1-2 °C kaldere ovenfor Fjellgardsvatnet enn ved Vikedal, mest omvåren og høsten og minst om sommeren: På varme dager om sommeren er det nesten ingen forskjell.Temperaturvertikalene i Fjellgardsvatnet er vist i figur 4. Vintermålingen viser at vannet var littvindpåvirket før isen la seg. Det var temperaturer under 4 °C ned til 20 m dyp. Sommeren var somnevnt spesiell varm, og temperaturmålingen viser at de øverste 10 m var mer oppvarmet enn vedtidligere sommermålinger. I dypere lag var det samme temperaturer som observert i de to foregåendeårene.1998: Loggersvikt førte til at vi mistet data ovenfor Fjellgardsvatnet fra oktober 1997 til september1998. Det var bare kortvarig tilløp til islegging i starten av februar før mildværet slo til igjen.Sommertemperaturene var lave med pendling rundt 14 °C. Etter en mild september komvanntemperaturen over det normale i slutten av måneden før temperaturene stupte ved inngangen tiloktober. Den neste vinteren fortsatte også med temperaturer stort sett godt over frysepunktet.Temperaturvertikalen sensommeren 1998 i Fjellgardsvatnet er vist i figur 4. Senvintermålingenmangler dessverre. De øverste 10 m var 4-8 °C kaldere enn de tre siste års målinger, men viderenedover i dypet var det samme temperaturer som ved tidligere målinger.1999: Vanntemperaturene var forholdsvis høye om vinteren og lave i juni. En mild september ga høyetemperaturer helt til slutten av måneden. Det var bare kortvarig tilløp til islegging i midten av januar.Jevnt over er det 1-2 °C kaldere ovenfor Fjellgardsvatnet enn ved Vikedal, mest om våren og høstenog minst om sommeren: På varme dager om sommeren er det nesten ingen forskjell. Da denneforskjellen har vist seg i flere sesonger ble stasjonen ovenfor Fjellgardsvatnet lagt ned ved utløpet avoktober. Temperaturvertikalen senvinteren og sensommeren 1999 i Fjellgardsvatnet er vist i figur 4.Målingen er tatt litt sent på sommeren, så vi må anta at det har vært varmere, særlig i starten av august(se figur 3). Som tidligere observert er det små forskjeller fra år til år når en kommer dypere enn 10 m.Figur 4 Vanntemperaturvertikaler fra Fjellgardsvatnet i perioden 1997-1999.101
Page 6 and 7:
7. Fiskebiologi - Atnsjøen .......
Page 8 and 9:
vassdraget. Det er størst forekoms
Page 10 and 11:
SummaryThis report presents results
Page 13:
1. Hydrologi - AtnaÅnund S. Kvambe
Page 17 and 18:
1997: Til tross for en mild vinter
Page 19 and 20:
1998: Snømålingene ble tatt 21. a
Page 21 and 22:
N0 10 kmFigur 1 Nedbørfeltet og lo
Page 23 and 24:
A.B.Figur 3 A: Transport av minerog
Page 25 and 26:
Lia bru 1998Måleserien ble i 1998
Page 27 and 28:
ABFigur 6 A: Transport av minerogen
Page 29 and 30:
Lia bru 1999I 1999 ble måleserien
Page 31:
ABFigur 9 A: Transport av minerogen
Page 34 and 35:
A.B:Figur 11 A: Konsentrasjon av mi
Page 36 and 37:
A.B.Figur 13 A: Månedlig og total
Page 38 and 39:
ABFigur 14 A: Konsentrasjon av mine
Page 40 and 41:
ABFigur 16 A: Månedlig og total tr
Page 42 and 43:
ABFigur 17 A: Konsentrasjon av mine
Page 44 and 45:
ABFigur 19 A: Månedlig og total tr
Page 46 and 47:
2.5 Kornfordelingsanalyser av suspe
Page 48 and 49:
2.6 LitteraturBogen, J. 1986. Trans
Page 50 and 51: Figur 1 Atnavassdraget med stasjone
Page 52 and 53: illustrerer også de markerte endri
Page 54 and 55: antall taksa20151050St.1 Vidjedalsb
Page 56 and 57: antall taksa20151050st. 7 Setninga
Page 58 and 59: % dekning1,00,80,60,40,20,0St.1 Vid
Page 60 and 61: 3.4 LitteraturKvambekk, Å.S. Hydro
Page 62 and 63: Sammensetningen av bunndyrgruppene
Page 64 and 65: Capnia atra, Vollen, september35302
Page 66 and 67: Tabell 3 Antall steinfluerlarver op
Page 68 and 69: Bunndyr i AtnsjøenTidligere unders
Page 70 and 71: Figur1 viser videre at gullalgene v
Page 72 and 73: Tabell 2 Kvantitative planteplankto
Page 74 and 75: 6. Zooplankton - AtnsjøenGunnar Ha
Page 76 and 77: Planteplanktonet er dominert av sm
Page 78 and 79: Siktedyp og vannfargeSiktedypet var
Page 80 and 81: m16141210864Siktedyp 1985-199921997
Page 82 and 83: høsten (figur 6). Tidspunktet for
Page 84 and 85: Tetthetsutviklingen hos de enkelte
Page 86 and 87: 7.2 MetoderVed prøvefiske i Atnsj
Page 88 and 89: EpibentiskPelagiskCPUE30252015100-1
Page 90 and 91: Antall806040201985Antall80604020199
Page 92 and 93: 1,101,05K-1,00fak0,95tor0,900,850,8
Page 94 and 95: Huitfeldt-Kaas, H. 1918. Ferskvands
Page 97 and 98: 8. Hydrologi - VikedalÅnund S. Kva
Page 99: Figur 2 Vannføringen ved utløpet
Page 103 and 104: 9. Sedimenttransport - VikedalTruls
Page 105 and 106: 38.1.0 vannføring Holmen ver:1 mid
Page 107 and 108: Figur 2 A: Konsentrasjon av minerog
Page 109 and 110: Figur 4 A: Månedlig og total trans
Page 113 and 114: Figur 7 A: Månedlig og total trans
Page 117 and 118: Figur 10A: Månedlig og total trans
Page 119 and 120: Figur 11 Kornfordelingskurver av su
Page 123 and 124: 9.8 Kornfordelingsanalyser av suspe
Page 127 and 128: 10. Vannkvalitet - VikedalØyvind K
Page 129 and 130: 10.2 Resultater og diskusjonGenerel
Page 131 and 132: 6,56,0pH5,55,0Innl FjellgardsvUtl F
Page 133 and 134: 10080LAl, µg/L6040Innl Fjellgardsv
Page 135 and 136: 4,0SO 4, mg/L3,02,01,0Innl Fjellgar
Page 137 and 138: 300250NO 3-N, µg/L200150100Innl Fj
Page 139 and 140: 11. Begroing - VikedalEli-Anne Lind
Page 141 and 142: 11.2 ResultaterResultatene av de kv
Page 143 and 144: 1412St. 20 Utløp Bjørndalsvatn -
Page 145 and 146: 100Vik 20 - Utl. BjørndalsvatnTrå
Page 147 and 148: krepsdyrprøvene. Sistnevnte materi
Page 149 and 150: Litoralsamfunnets sammensetningI R
Page 151 and 152:
Antall dyr m-2120000100000800006000
Page 153 and 154:
13.3 MetoderVed prøvefiske i Fjell
Page 155 and 156:
Antall9075604530150Aure19941 2 3 4
Page 157 and 158:
Prosent (tørrvekt)1009080706050403
Page 159 and 160:
Vedlegg A.Vedlegg A1 Begroing (unnt
Page 161 and 162:
Vedlegg A4 Begroing (unntatt mikros
Page 163 and 164:
Vedlegg A6 Begroing (unntatt mikros
Page 165 and 166:
Vedlegg A8 Vannkjemiske data Vikeda
Page 167 and 168:
Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl IL
Page 169 and 170:
Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl IL
Page 171 and 172:
Vedlegg A9 Begroingsorganismer i Vi
Page 173 and 174:
Vedlegg A11 Begroingsorganismer i V
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Vedlegg A17a Planktonets sammensetn
Page 181 and 182:
Vedlegg A19a. Planktonets sammenset
Page 183 and 184:
Vedlegg A21 Tetthet av bunndyr med
Page 185 and 186:
Vedlegg A22 Antall bunndyr i kajakp
Page 187 and 188:
Vedlegg A25 Antall bunndyr i kajakp
Page 189:
Direktoratet for naturforvaltning(D
show all

FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?