FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

Det kvantitative dyreplanktonmaterialet er innsamlet med en 14 liters Schindler-henter laget i klartplexiglass. Det foreligger 5 Schindler-prøver fra henholdsvis 0, 1, 2, 4, 6, 8, 10, 15, 20, 30 og 50 mdyp på St. B1 og to prøver på de samme dypene på St. C1 og D1, ned til henholdsvis 50 og 30 m.Prøvene er filtrert gjennom 45 µm nylonduk. I tillegg er det tatt to kvalitative prøver på hver stasjonfra 0 - 20 m med 45 µm planktonhåv. Håven har en diameter på 27 cm og en lengde på 1 m. Prøveneer fiksert med lugol. Totalt tas det 103 dyreplanktonprøver ved hver innsamlingsrunde.Planktonprøvene bearbeides med hensyn til hjuldyr (Rotatoria), vannlopper (Cladocera) oghoppekreps (Copepoda). Vannloppene deles inn i unge individer (juv.), voksne hunner med og utenegg og hanner. Hoppekrepsartene er inndelt i nauplier, copepoditter (Cop. I-V) og voksne hanner oghunner med og uten eggsekker. Antall egg per eggbærende hunn er talt opp.6.3 OmrådebeskrivelseAtnsjøen og dens nedbørfelt er tidligere beskrevet mer detaljert i Dervo & Halvorsen (1989),Halvorsen (1993a) og Halvorsen & Papinska (1997).Atnavassdraget er et sidevassdrag til Glomma, og drenerer de østlige deler av Rondane. Det har etnedbørfelt på 1323 km 2 hvorav en stor del er høyfjellsområder. Det er fattig på større innsjøer, medAtnsjøen som den største. Atnsjøen er en dyp, langstrakt, oligotrof og dimiktisk fjordsjø med kortteoretisk oppholdstid, ca 6 måneder. Den har et areal på 4,8 km 2 , er ca. 80 m dyp og har et middeldyppå ca 35 m (figur 1).Berggrunnen i nedbørfeltet er ensartet og består hovedsakelig av feltspattførende kvartsitter(sparagmitter) som forvitrer langsomt og gir næringsfattig jordsmonn. Området har stedvis storeløsmasseavsetninger. Berggrunnen og løsmassene har langsom kjemisk forvitring og vassdraget erpreget av ionefattig vann (Blakar 1994). Vassdraget er dårlig bufferet og er således følsomt forantropogen forurensning. Det er relativt lite påvirket av menneskelig aktiviteter, og egner seg godt i enovervåkingssammenheng.Atnsjøen ligger i et område med kontinentalt klima med en midlere årsnedbør på 562 mm og enårsmiddeltemperatur på 0,8 °C. Klimadataene fra perioden før 1998 er hentet fra klimastasjonen påSørnesset. Denne stasjonen ble imidlertid nedlagt i 1998, og dataene for 1999 er derfor hentet fraVenabu på Ringebufjellet (figur 2). Denne stasjonen avviker noe fra Sørnesset med blant annet høyerenedbør (årsmiddel: 660 mm) og lavere temperatur (årsmiddel: 0,3 ºC), men gir tilstrekkeliginformasjon om hvordan de enkelte år forholder seg til et normalår (midlet for perioden 1961-90).Atnsjøen er normalt isdekket fra slutten av november til midten av mai (median: 24. november og 15.mai) (NVE v/Arve Tvede). Isløsningen kom sent i 1997 etter en kald mai, og først 2. juni var heleinnsjøen isfri. I både 1998 og 1999 kom derimot isløsningen omtrent som normalt.Det som karakteriserer alle tre vinterne fra 1997 til 1999 er at de milde, og særlig gjelder dettevinteren 1997/1998. Den etterfølgende sommer i 1998 var derimot kjølig, mens sommeren 1999 ogspesielt sommeren 1997 var varme (figur 2). Gjennomsnitts-temperaturen for vekstsesongen, periodenmai-oktober, var høyere enn normalt i 1997 og 1999, henholdsvis 1,0 og 0,6 ºC høyere, mens den var0,2 ºC lavere enn normalt i 1998.Nedbøren i 1997 var gjennomgående lav gjennom hele året med unntak av mai, som hadde tre gangerså stor nedbør som normalt. Dette ga meget høy vannstand i Atnsjøen i begynnelsen av juni. I 1998var sommeren derimot til dels meget nedbørrik og vannstanden i Atnsjøen var høy gjennom helesommeren også dette året. Nedbøren var også stor i 1999, men svingningene var meget store, fra ennedbørrik juni til en nedbørfattig august (figur 2). Vannstanden i Atnsjøen lå derfor høyt gjennomførste delen av feltsesongen. Atnsjøen blir tilført mye allochtont materiale i perioder med høyvannføring.75