FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

Tabell 1 Antall røye og aure fanget på bunngarn (BG) og flytegarn (FG) i Atnsjøen, august 1985-1999. Tall iparentes (1994-1999) er antallet fanget på stasjon 2 (se figur 1).RøyeAureÅr BG FG BG FG1985 37 318 38 521986 62 114 88 751987 43 114 56 341988 64 52 66 421989 68 161 68 431990 72 127 66 341991 76 60 53 291992 112 67 57 521993 57 69 64 91994 129 (46) 65 157 (13) 191995 193 (40) 116 61 (10) 321996 301 (58) 144 70 (14) 101997 146 (37) 63 84 (11) 81998 126 (18) 40 79 (21) 41999 126 (38) 39 102 (24) 13Totalt 1612 (828) 1549 1109 (649) 456Røya dominerer fangstene i pelagisk sone, og her var det også en økning i fangstutbyttet i perioden1993-1996 (figur 2). Pelagiske aure ble hovedsakelig fanget nær overflaten, mens røya var mer jevntfordelt ned til 12 m dyp. Fangstene av pelagisk røye er signifikant korrelert med tettheten avdyreplankton, men ikke for aure (Saksgård et al. 2000). Det relativt store fangstutbyttet av røye i 1995og 1996 kan være en indirekte virkning av flommen i Atnavassdraget våren 1995. Dyreplankton errøyas viktigste næringsdyr i begge habitatene i Atnsjøen (figur 8). Undersøkelser av dyreplanktonet iAtnsjøen i august 1995 viste en større tetthet av de fleste artene enn i tidligere år (Halvorsen &Papinska 2000). Årsaken til dette er sannsynligvis en større tilførsel av organisk og uorganiskmateriale som en følge av flommen. En økning i biomassen av dyreplankton har derfor gitt røya enbedre næringstilgang i denne perioden.Hos både røye og aure var det en dominans av yngre fisk i epibentisk sone og av eldre individ ipelagisk sone (figur 3 og 4). Det synes å være en god og jevn rekruttering hos begge artene. Hos røyehar 3-åringene dominert i bunngarnfangstene de fleste årene (figur 3). Fra 1985 til og med 1993 vardet størst andel av 4- og 5-åringer blant pelagisk røye. I de påfølgende årene ble det imidlertid ogsåfanget flere eldre individ. Dette kan skyldes at det er benyttet ulike garntyper i undersøkelsesperioden,men også at flytegarnfisket ble forbudt i 1993 slik at beskatningen av den relativt store pelagiske røyahar avtatt.Hos auren dominerte 2-4-åringer i epibentisk sone i de fleste årene (figur 4). I motsetning til røya erdet ikke fanget aure eldre enn 8 år, unntatt i 1990 og 1992. Hos auren i pelagisk sone var det enovervekt av 4- og 5-åringer, men fangstene har imidlertid vært lave i alle år (tabell 1).Tilveksten i 3. leveår viser til dels store årlige vekstforskjeller hos både aure og røye, og at auren haren større tilvekst enn røya (figur 5). Det er vanlig at røya har en dårligere vekst og også kjønnsmodnessenere enn aure (Elliott & Barody 1995). Dette kan skyldes at den blir fortrengt av auren og må levepå dypere områder hvor temperaturen er lavere.Hos røye var det en klar reduksjon i veksten fra 1988 til 1993, men har siden økt noe. Auren haddeogså en svært dårlig vekstsesong i 1993, men i motsetning til røya hadde den også en dårligvekstsesong i 1995. Veksten hos fisk er i stor grad bestemt av temperatur og næringstilgang, samtfiskens størrelse (Elliott 1976, Forseth & Jonsson 1994). Vi fant en klar sammenheng mellomtilveksten hos aure og antall dager over 10°C i Atnsjøen, men ikke for røye (figur 6).87