FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

6. Zooplankton - AtnsjøenGunnar Halvorsen, NINA6.1 InnledningPlanktonundersøkelsene i Atnsjøen har pågått siden 1985, først som en hovedfagsoppgave vedUniversitetet i Oslo (Dervo 1988) og senere gjennom Vassdragsforsk og NINA.Hovedformålet med undersøkelsene er å etablere en langsiktig overvåking av planktonsamfunnetsartssammensetning, populasjonsdynamikk og samfunnsstruktur i Atnsjøen, en lite påvirket oligotrofinnsjø.Enkelte resultater fra perioden 1985-1988 er gitt i Dervo (1988) og Dervo & Halvorsen (1989), menssenere resultater er presentert i ulike årsrapporter (Halvorsen 1993a, 1993b, 1996, 1997, Rosland1993, Braadland & Øvstedal 1994, Fagerlund & Grundt 1997). En oppsummering av resultatene forperioden 1985-1995 er gitt i Fagerlund & Grundt (1997).Nedenfor følger en kort oppsummering av resultatene for årene 1997, 1998 og 1999.6.2 Materiale og metoderStandardprogrammet for planktonundersøkelsene i Forskref-vassdragene er definert i notat av 16. mai1994 fra NVE. Dette er sterkt redusert i forhold til tidligere undersøkelsesprogram i Atnsjøen. Avegeninteresse er det opprinnelige undersøkelsesprogrammet fra før 1994 videreført også i depåfølgende år for å opprettholde kontinuitet i en langsiktig og verdifull dataserie. Materialet vil ogsåfullt ut dekke behovet for data definert gjennom standardprogrammet.Materialet innsamles fem ganger i den isfrie perioden fra begynnelsen av juni til begynnelsen avoktober. Materialet innsamles fra tre stasjoner på tvers av Atnsjøen utenfor Sørnesset, St. B1, C1 ogD1 (figur 1).Vannprøver for kjemiske analyser tas med en 2-liters Ruttner-henter fra dypene 1, 6, 10, 15, 20, 25 og50 m på St. B1. Disse er kun analysert med hensyn på pH og ledningsevne (mS/m, 25 °C).Temperaturen er også målt på de samme dyp. Øvrige fysisk-kjemiske faktorer inngår i andreundersøkelser i Forskref-prosjektet (Blakar 1994, Fagerlund & Grundt 1997). Tidligere undersøkelserhar vist at O 2 -konsentrasjonen er høy helt ned til bunnen, med en O 2 -metning på over 80 % gjennomhele vannmassen ved slutten av stagnasjonsperiodene (Dervo & Halvorsen 1989). Oksygenet er derforikke en begrensende faktor, og er ikke undersøkt i denne sammenheng.Siktedypet og innsjøfargen er målt på alle tre stasjoner med en rund, hvit secchiskive med diameter 25cm.Fytoplanktonprøvene er tatt med vannhenter fra dypene 1, 4, 6, 10, 15, 25 og 50 m på St. B1. I tillegger det tatt en blandprøve (1 liter) med plastslange fra 0-10 m på alle tre stasjonene. Prøvene er fiksertmed lugol. Blandprøvene fra St. B1 er bearbeidet av Pål Brettum, NIVA, mens de øvrige prøvenefortsatt er ubearbeidet.74