FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

1997). I flere uker før prøvetakingen i september 1999 var vanntemperaturen 3-4 grader høyere ennnormalt (Kvambekk 2000).Også for mengdemessige forhold ser det ut til at sidevassdraget Setninga viser et litt annet mønster ennhovedvassdraget, Figur 7. 1999 var ikke et rekordår for dekningprosent av trådformede grønnalger påst.7 Setninga, og 1998 var et år med påfallende lite grønnalger i forhold til hovedvassdraget. Setningahar litt annen vannkjemi enn hovedvassdraget, bl.a. høyere kalsiuminnhold, og preges derfor av heltandre trådformede grønnalger enn hovedvassdraget, se Tabell 3. Disse ser ut til å ha en litt annenstrategi mht. mengdemessige forhold. De er bl.a. ikke like avhengige av å ha moser som feste-/utgangspunkt for sin vekst, som de fleste trådalgene i hovedvassdraget.Tabell 4 viser dekningsprosent av trådformede grønnalger i perioden 1996-99, "5-års normaler" gittsom middel for 1990-95 er vist i parentes. For de fleste stasjoner er grønnalgedekningen større iperioden 1996-99 enn i 1990-95. Det gjelder særlig nederst i hovedvassdraget, st.6 Sollia og st.8Solbakken. Bare for st.3 Elgvassli er middelverdi for perioden 1996-99 lavere enn i foregåendeperiode. Regnflommen sommeren 1996 er trolig viktig i så måte. Den endevendte hele elveleiet ogskurte vekk all vegetasjon ved Elgvassli. Dette er etter alt å dømme viktigste årsak til svært litenforekomst av trådformede grønnalger i årene 1996, 1997 og 1998, Figur 7. Flommen i 1996 hadde pålangt nær samme effekt lenger ned i vassdraget og ga derfor heller ikke opphav til like dramatiskreduksjon av vegetasjonen på st. 6 Sollia og st.8 Solbakken. Det ble derfor ikke registrert uvanlig litendekningsprosent av grønnalger i denne del av vassdraget i årene 1996, 1997 og 1998. Den uvanlighøye dekningsprosenten i 1999 bidro dessuten til høye middelverider for perioden 1996-1999.Tabell 4 Dekningsprosent av trådformede grønnalger på seks stasjoner i Atnavassdraget. Data basert påmanuelle analyser i transekter i september 1996-99. "5-års normaler" gitt som data for perioden 1990-95 iparentes. (*): Nåværende st.7 Setninga opprettet i 1994, data for 1990-95 bare basert på 2 observasjoner. Totaltantall høstobservasjoner per stasjon fra 6 til 9."Normaler" for dekningsprosent avtrådformede grønnalgerSt.1VidjedalSt.2DørålenSt.3ElgvassliSt.6SolliaSt.7 (*)Setningasidevassdr.St.8SolbakkenMiddel 0,1 (0,1) 1,0 (0,8) 4,7 (5,6) 18,7 (12,6) 6,5 (3,5) 16,5 (11,7)Maks 0,1 (0,1) 1,3 (1,3) 9,9 (9,9) 20 (18,7) 10 (10) 18,5 (15)Min 0 (0) 0,1 (0,1) 0,6 (2) 6,5 (6,5) 0,5 (0,5) 2,3 (2,3)På stasjonen øverst vassdraget, st.1 Vidjedal, er det på grunn av liten vannhøyde (under 32 cm) ikkemulig å ta undervannsfoto. Derfor må en kun basere seg på manuelle observasjoner. Figur 8 viserresultater av manuelle mengdevurderinger av samtlige begroingselementer i årene 1990-99. Selv omdet opptrer meget få makroskopisk synlige begroingselementer på denne stasjonen er det mulig å pekepå noen typiske trekk i mengdemessige forhold som mer eller mindre gjelder for hele vassdraget:÷! det er stor stabilitet fra år til år mht. antall og type synlige begroingselementer, gjelder både vår oghøst÷! det er på den annen side stor variasjon i mengdemessig forekomst fra år til år÷! det opptrer også markerte årstidsvariasjoner i mengdemessig forekomst÷! for noen elementer skjer det dessuten en utvikling over tid som bl.a. kan. knyttes til hydrologi ogklima÷! noen elementer har bestemte områder i elva der de etablerer seg/har størst forekomstKommentarer til det enkelte begroingselement i Vidjedalsbekken er gitt i Figur 8.57