13.07.2015 Views

FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

3. Begroing - AtnaEli-Anne Lindstrøm og Stein W. Johansen, NIVA3.1 Metoder og materialeFigur 1 viser Atnavasdraget med stasjonsplassering <strong>for</strong> begroingsobservasjoner. Siden<strong>for</strong>rige presentasjon (Lindstrøm og Johansen 1999) er det gjort et par endringer istasjonsbetegnelser og nummerering, se Tabell 1. Ingen stasjoner er flyttet, men selveobservasjonsområdet på st.3 Elgvassli måtte flyttes på grunn av flom<strong>for</strong>bygninger i 1996/97.Dette ble antakelig utført av lokale veimyndigheter og var <strong>for</strong>anlediget av omfattendeomveltninger av elveleiet etter en kraftig regnflom på frossen mark våren 1996.Prøveprogram og dato <strong>for</strong> prøvetaking i 1997, 1998 og 1999 er vist i Tabell 2. Metoder erbeskrevet i Lindstrøm og Johansen (1997). Det tas prøver 2 ganger per år, <strong>for</strong>trinnsvis i juniog september. Det samles kvalitative prøver og gjøres manuelle transektobservasjoner i felt,alt materialet er bearbeidet. Den rutinemessige undervannsfotografering av begroing, somstartet i mai 1994, har <strong>for</strong>tsatt og et omfattende billedmateriale er nå innsamlet. Så langt erbare deler dette materialet bearbeidet.Når det gjelder begroingens mengdemessige <strong>for</strong>ekomst gjøres en viss dobbeltregistrering i feltmed både undervannsfotografering og manuelle transektanalyser av de flestebegroingselementer. Erfaringene så langt tilsier at dette på sikt vil gi nyttig in<strong>for</strong>masjon omhvilke metoder som egner seg i elver av ulik størrelse og med ulike fysiske/hydrologiske<strong>for</strong>hold. Den lengste måleserien i Atnavassdraget er fra 1990, denne er basert på manuelleobservasjoner i felt og har sånn sett stor verdi som langtidsserie. I herværende rapportpresenteres i alt vesentlig data fra manuelle målinger i transekter.Tabell 1 Tidligere og nye stasjonsbetegnelser i Atnavassdraget.Tidligere stasjonsbetegnelse Ny fra 1997st.4 Vidjedalsbekkenst.1 Vidjedalsbekkenst.1 Dørålenst.2 Dørålenst.2 Elgvasslist.3 Elgvasslist.5 Utløp Atnasjøst.5 Utløp Atnasjøst.6 Oppstrøms Setninga st.6 Solliast.7 Setningast.7 Setningast.3 Solbakkenst.8 SolbakkenTabell 2 Begroingsobservasjoner/-prøver samlet i Atnavassdraget i perioden 1997 - 99.B: kvalitative prøver og avskrap av stein. T: manuell mengdevurdering/transektanalyser.F: undervannsfotograferingStasjonDato:St.1VidjedalsbekkenSt.2DørålenSt.3ElgvassliSt.5UtløpAtnasjøSt.6OppstrømsSetningaSt.8SolbakkenSt.7Setninga(sidevassdrag)26-27.06.97 B T* B T F B T F B T F B T F B T F B T F15-16.09.97 B T* B T F B T F B T F B T F B T F B T F29.06-2.07.98 B T* B T F B T F B T F B T F B T F B T F14-17.09.98 B T* B T F B T F B T F B T F B T F B T F5-6.07.99 B T* B T F B T F B T F B T F B T F B T F13-14.09.99 B T* B T F B T F B T F B T F B T F B T F*T: elven så smal at det ikke gjøres transektanalyser i egentlig <strong>for</strong>stand. Undervannsfotografering er heller ikke mulig49

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!