13. Fiskebiologi - VikedalRandi Saksgård og Trygve Hesthagen, NINA13.1 InnledningHensikten med undersøkelsen er å følge fiskesamfunnet i Fjellgardsvatnet over tid <strong>for</strong> å dokumenterenaturlige svingninger og om mulig årsaken til disse, og påvise eventuelle endringer som skyldes<strong>for</strong>urensning. Fiskesamfunnet i Fjellgardsvatnet består av røye, aure og ål. Røye ble introdusert i1940-årene fra Røyravatnet som ligger i det samme vassdraget.Fjellgardsvatnet kom med i Forskref-undersøkelsene i 1994.13.2 OmrådebeskrivelseFjellgardsvatnet ligger (154 m o.h.) i Vikedalsvassdraget i Vindafjord kommune, Rogaland, og har etoverflateareal på 2,2 km 2 (figur 1). Fjellgardsvatnet ligger i nedre deler av vassdraget, og det errapportert om <strong>for</strong>surningsskader på fiskebestander i innsjøer i øvre deler av vassdraget (Hesthagen etal. 1995).Figur 1. Kart over Fjellgardsvatnet med plassering av bunngarnstasjoner (ST.1-ST.7) og flytegarnstasjoner (P.1-P.2).152
13.3 MetoderVed prøvefiske i Fjellgardsvatnet er det benyttet oversiktsgarn. Ett garn er 30 m langt og 1,5 m dypt(45 m 2 ), og består av 12 ulike maskevidder:5,0, 6,3, 8,0, 10,0, 12,5, 15,5, 19,5, 24,0, 29,0, 35,0, 43,0og 55,0. Hver maskevidde er da representert med 2,5 m (3,75 m 2 ) på hvert garn. Oversiktsgarna blesatt på 7 stasjoner i 7 ulike dyp: 0-3, 3-6, 6-12, 12-20, 20-35, 35-50 og 50-75 m, totalt 40 garn (figur1). I tillegg ble det også satt en flytegarnserie i to dyp: 0-6 m og 6-12 m på to stasjoner. En slik serie ersatt sammen av to lenker á fire garn som er 6,75 m lange og 6 m dype (40,5 m 2 ), dvs. at en serie er 54m lang (324 m 2 ). Flytegarnserien består av åtte ulike maskevidder: 10, 12,5, 16,5, 22, 25, 29, 37 og 45mm. Fangstutbyttet (CPUE) er definert som antall fisk fanget pr. 100 m 2 garnareal per natt.Alder <strong>for</strong> røye er bestemt ved hjelp av otolitter, mens det <strong>for</strong> aure er brukt både skjell og otolitter.Tilbakeberegnet lengdevekst <strong>for</strong> begge artene er basert på Dahl-Lea’s metode som <strong>for</strong>utsetter endirekte proposjonalitet mellom fiskelengde og skjell/otolittradius (Francis 1990). Formelen <strong>for</strong>tilbakeberegning ved denne metoden er: FL i =SO li /SO r x FL f , der FL i er fiskens lengde ved alder i,SO li er skjell- eller otolittlengde ved sone i, SO r er skjell- eller otolittradius og FL f er fiskens lengdenved fangst.Som et mål på årlig vekstøkning hos aure og røye har vi benyttet tilbakeberegnet lengdevekst i tredjeleveår, og bare <strong>for</strong> fisk som var 3+ ved fangst. Det betyr eksempelvis at en fisk på 3+ fra august 1999hadde sin tredje vekstsesong i 1998. Plusstegnet er tilveksten fra siste vår og fram til den ble fanget iaugust 1999.Kondisjonen til ett individ blir beskrevet ved en kondisjonsfaktor (KF) som er beregnet slik: KF= 100x vekt (g)/lengde (cm) 3 . Fordi kondisjonsfaktoren varierer med fiskens lengde og <strong>for</strong> at dataene skalvære mest mulig sammenlignbare, er KF bare beregnet <strong>for</strong> individ med en kroppslengde på 20 cm.Fiskens næringsvalg ble uttrykt som vektprosent av ulike næringsdyr (art eller gruppe). Antallindivider av hver art/gruppe i hver mageprøve ble telt og lengdemålt (kroppslengde eller hodebredde).Det er utarbeidet likninger <strong>for</strong> omrekning fra lengde/bredde til vekt <strong>for</strong> de ulike dyregruppene(Breistein & Nøst 1997).13.4 Resultater og diskusjonDet var en klar <strong>for</strong>deling i dyp mellom aure og røye både langs bunnen (epibentisk sone) og i de frievannmassene, dvs. pelagisk sone (figur 2). I epibentisk sone ble de fleste aurene fanget fra strandsonaog ned til 12 m dyp. Det var en dominans av røye mellom 12-35 m dyp, men noen ble også fangetdypere enn dette. Generelt sett dominerer auren i epibentisk sone, mens det i de fleste periodene harblitt fanget mer røye i pelagisk sone (figur 2, tabell 1). I Atnsjøen som også er med i Forskrefundersøkelsene,synes det totalt sett å være en dominans av røye, mens vi ser det motsatte iFjellgardsvatnet. De fleste pelagiske aurene ble fanget nær overflaten, mens røya stort sett er mer jevn<strong>for</strong>delt ned til 12 m dyp. Andre undersøkelser viser også at når aure og røye lever i samme innsjø blirrøya <strong>for</strong>trengt til dypere områder av sjøen, inkludert i Atnsjøen (Langeland et al. 1991, Saksgård &Hesthagen 1997). Røya vil imidlertid også utnytte de grunne områdene når den er alene i en sjø(Langeland et al. 1991).153
- Page 6 and 7:
7. Fiskebiologi - Atnsjøen .......
- Page 8 and 9:
vassdraget. Det er størst forekoms
- Page 10 and 11:
SummaryThis report presents results
- Page 13:
1. Hydrologi - AtnaÅnund S. Kvambe
- Page 17 and 18:
1997: Til tross for en mild vinter
- Page 19 and 20:
1998: Snømålingene ble tatt 21. a
- Page 21 and 22:
N0 10 kmFigur 1 Nedbørfeltet og lo
- Page 23 and 24:
A.B.Figur 3 A: Transport av minerog
- Page 25 and 26:
Lia bru 1998Måleserien ble i 1998
- Page 27 and 28:
ABFigur 6 A: Transport av minerogen
- Page 29 and 30:
Lia bru 1999I 1999 ble måleserien
- Page 31:
ABFigur 9 A: Transport av minerogen
- Page 34 and 35:
A.B:Figur 11 A: Konsentrasjon av mi
- Page 36 and 37:
A.B.Figur 13 A: Månedlig og total
- Page 38 and 39:
ABFigur 14 A: Konsentrasjon av mine
- Page 40 and 41:
ABFigur 16 A: Månedlig og total tr
- Page 42 and 43:
ABFigur 17 A: Konsentrasjon av mine
- Page 44 and 45:
ABFigur 19 A: Månedlig og total tr
- Page 46 and 47:
2.5 Kornfordelingsanalyser av suspe
- Page 48 and 49:
2.6 LitteraturBogen, J. 1986. Trans
- Page 50 and 51:
Figur 1 Atnavassdraget med stasjone
- Page 52 and 53:
illustrerer også de markerte endri
- Page 54 and 55:
antall taksa20151050St.1 Vidjedalsb
- Page 56 and 57:
antall taksa20151050st. 7 Setninga
- Page 58 and 59:
% dekning1,00,80,60,40,20,0St.1 Vid
- Page 60 and 61:
3.4 LitteraturKvambekk, Å.S. Hydro
- Page 62 and 63:
Sammensetningen av bunndyrgruppene
- Page 64 and 65:
Capnia atra, Vollen, september35302
- Page 66 and 67:
Tabell 3 Antall steinfluerlarver op
- Page 68 and 69:
Bunndyr i AtnsjøenTidligere unders
- Page 70 and 71:
Figur1 viser videre at gullalgene v
- Page 72 and 73:
Tabell 2 Kvantitative planteplankto
- Page 74 and 75:
6. Zooplankton - AtnsjøenGunnar Ha
- Page 76 and 77:
Planteplanktonet er dominert av sm
- Page 78 and 79:
Siktedyp og vannfargeSiktedypet var
- Page 80 and 81:
m16141210864Siktedyp 1985-199921997
- Page 82 and 83:
høsten (figur 6). Tidspunktet for
- Page 84 and 85:
Tetthetsutviklingen hos de enkelte
- Page 86 and 87:
7.2 MetoderVed prøvefiske i Atnsj
- Page 88 and 89:
EpibentiskPelagiskCPUE30252015100-1
- Page 90 and 91:
Antall806040201985Antall80604020199
- Page 92 and 93:
1,101,05K-1,00fak0,95tor0,900,850,8
- Page 94 and 95:
Huitfeldt-Kaas, H. 1918. Ferskvands
- Page 97 and 98:
8. Hydrologi - VikedalÅnund S. Kva
- Page 99 and 100:
Figur 2 Vannføringen ved utløpet
- Page 101 and 102: 1997: Fra 19. desember 1996 til 14
- Page 103 and 104: 9. Sedimenttransport - VikedalTruls
- Page 105 and 106: 38.1.0 vannføring Holmen ver:1 mid
- Page 107 and 108: Figur 2 A: Konsentrasjon av minerog
- Page 109 and 110: Figur 4 A: Månedlig og total trans
- Page 111 and 112: Figur 5 A: Konsentrasjon av minerog
- Page 113 and 114: Figur 7 A: Månedlig og total trans
- Page 115 and 116: Figur 8 A: Konsentrasjon av minerog
- Page 117 and 118: Figur 10A: Månedlig og total trans
- Page 119 and 120: Figur 11 Kornfordelingskurver av su
- Page 121 and 122: Figur 12 Kornfordelingskurver av su
- Page 123 and 124: 9.8 Kornfordelingsanalyser av suspe
- Page 125 and 126: Figur 16 Kornfordelingskurver av su
- Page 127 and 128: 10. Vannkvalitet - VikedalØyvind K
- Page 129 and 130: 10.2 Resultater og diskusjonGenerel
- Page 131 and 132: 6,56,0pH5,55,0Innl FjellgardsvUtl F
- Page 133 and 134: 10080LAl, µg/L6040Innl Fjellgardsv
- Page 135 and 136: 4,0SO 4, mg/L3,02,01,0Innl Fjellgar
- Page 137 and 138: 300250NO 3-N, µg/L200150100Innl Fj
- Page 139 and 140: 11. Begroing - VikedalEli-Anne Lind
- Page 141 and 142: 11.2 ResultaterResultatene av de kv
- Page 143 and 144: 1412St. 20 Utløp Bjørndalsvatn -
- Page 145 and 146: 100Vik 20 - Utl. BjørndalsvatnTrå
- Page 147 and 148: krepsdyrprøvene. Sistnevnte materi
- Page 149 and 150: Litoralsamfunnets sammensetningI R
- Page 151: Antall dyr m-2120000100000800006000
- Page 155 and 156: Antall9075604530150Aure19941 2 3 4
- Page 157 and 158: Prosent (tørrvekt)1009080706050403
- Page 159 and 160: Vedlegg A.Vedlegg A1 Begroing (unnt
- Page 161 and 162: Vedlegg A4 Begroing (unntatt mikros
- Page 163 and 164: Vedlegg A6 Begroing (unntatt mikros
- Page 165 and 166: Vedlegg A8 Vannkjemiske data Vikeda
- Page 167 and 168: Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl IL
- Page 169 and 170: Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl IL
- Page 171 and 172: Vedlegg A9 Begroingsorganismer i Vi
- Page 173 and 174: Vedlegg A11 Begroingsorganismer i V
- Page 175 and 176: Vedlegg A13 Begroingsorganismer i V
- Page 177 and 178: Vedlegg A15 Begroingsorganismer i V
- Page 179 and 180: Vedlegg A17a Planktonets sammensetn
- Page 181 and 182: Vedlegg A19a. Planktonets sammenset
- Page 183 and 184: Vedlegg A21 Tetthet av bunndyr med
- Page 185 and 186: Vedlegg A22 Antall bunndyr i kajakp
- Page 187 and 188: Vedlegg A25 Antall bunndyr i kajakp
- Page 189: Direktoratet for naturforvaltning(D