FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

Mengdemessige forholdEtablering av manuelle transekterDet er i flere år gjort undersøkelser av mengdemessig forekomst av moser og trådformede grønnalger ien del sure næringsfattige vassdrag i Sør Norge (Lindstrøm m. fl. 1999, Lindstrøm og Johansen 2000).Målsettingen har bl.a. vært å studere effekter av langtransporterte forurensninger på forekomst ogartssammensetning av moser og trådformede grønnalger i høyereliggende, lokalt upåvirkede vassdrag.Man har også ønsket å se på langtidsutviklingen av denne type samfunn og på effekter av ulike tiltaksom f. eks kalking av sure vassdrag.Mengdemessige forhold er dels undersøkt ved å fotografere med undervannskamera og dels vedmanuell vurdering av mengder i transekter. Ettersom mange høyereliggende vassdrag ligger såuveisomt til at det er vanskelig å transportere inn tungt fotoutstyr og/eller er for grunne til åfotograferes med undervannskamera, er det viktig å kunne følge utviklingen med enklere metoder,fortrinnsvis manuelle transketanalyser.Vikedalsvassdraget skal overvåkes i lang tid, er i utgangspunktet næringsfattig og mottar dessutenlangtransporterte forurensninger. Flere av de trådalgene som danner masseforekomst i en del surenæringsfattige vassdrag i Sør Norge er dessuten vanlige og har stedvis meget stor forekomst. Derforskulle Vikedalsvassdraget være velegnet til en langsiktig oppfølging av denne problematikken.En viktig begrunnelse for å flytte stasjonene øverst i Vikedalsvassdraget (st. 1, 3, 5 til st. 20, 21, 22)var derfor ønsket om å gjøre manuelle transektanalyser av mose- og algedekning. De tre stasjoneneoppstrøms Fjellgardsvatn er alle for grunne til å fotograferes med undervannskamera, men allikevel såbrede at det er mulig å gjøre transektanalyser på tvers av elva. De har raskt rennende vann, men erikke fysisk mer krevende enn at de kan vades ved ulike vannføringer, samtidig som de er noeforskjellige hva angår partikkelstørrelse og stabilitet i substratet. De skulle derfor være velegnetmanuelle transektanalyser og langtidsstudier av mose-/grømmalgedekning.Foreløpige resultater - manuelle transektanalyserResultatene av de manuelle transektanalysene er vist i Figur 3. Det gis noen korte kommentarer:÷! Alle stasjoner har sitt karakteristiske mønster, med sin spesifikke algedekning og de skiller segsåledes klart fra hverandre.÷! På alle stasjoner ser det på den annen side ut til å være et felles mønster i utviklingen, illustrert veden oppbygning av moser/alger fra juni til september. Oppbygningen var særlig markert i 2000 (detåret som hadde uvanlig liten mose-/algedekning i juni).÷! På alle stasjoner var det også et felles mønster ved at juni-observasjonen i 2000 (00-3 i figur 3)hadde uvanlig lav mose- og fremfor alt lav algedekning.÷! St. 12 Utløp Røyravatn skiller seg ut ved vedvarende mindre algedekning enn mosedekning. På deøvrige stasjoner følger mose- og algedekning hverandre ganske godt.÷! Mosedekningen er trolig estimert for høyt i perioder når alger dekker hele moseveksten (gjelderikke for st.12 Utløp Røyravatn der algedekningen ved alle anledninger er mindre ennmosedekningen).÷! st. 22 Oppstrøms Fjellgardsvatn hadde uvanlig mye moser/alger i september 1999 (99-3). Dette erså langt eneste observasjonen som helt avviker fra det felles utviklingsmønster.144