FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

Figur 1 Atnavassdraget med stasjoner for begroingsobservasjoner.3.2 Hydrologi og vanntemperaturFigur 2 viser døgnmiddelvannføring ved utløp Atnasjø fra begroingsundersøkelsene startet i1986 til og med 1999. Tidspunkt for prøvetaking av begroing er markert. Erfaringene har vistat observasjonsforholdene er gunstige så lenge vannføringen er under ca 20 m 3 /s, da er detmulig å gjøre observasjoner langs alle de etablerte transekter.I årene 1997, 1998 og 1999 ble vårprøvene tatt kort tid etter vårflommen. I juni 1997 varvannføringen så høy, ca 27 m 3 /s, at det var vanskelig å gjøre mengdemessige observasjoner ialle transekter. Under vårobservasjonen i 1998 og 1999 var vannføringen noe lavere ogobservasjonsforholdene tilsvarende bedre. Høstprøvene i september ble tatt ved forskjelligvannføring. En kortvarig regnflom ga ca 15 m 3 /s under prøvetakingen i 1997. I september1998 var det også en kortvarig, men klart skarpere regnflom, som ga ca 30 m 3 /s underprøvetakingen. Dette gjorde observasjonsforholdene vanskelige og hadde tilsynelatende ogsåinnvirkning på mengdemessig forekomst av trådformede grønnalger på noen stasjoner (sekap.0 Mengdemessig forekomst). I september 1999 ble prøvene tatt på lav vannføring, ca 7m 3 /s, etter en lang periode med stabil lav vannføring. Også dette så ut til å ha betydning formengdemessige forhold.I årene 1997, 1998 og 1999 ble vårprøvene tatt sent og vannets akkumulerte varmesum, måltsom døgngrader fra 1. april til prøvetaking, var klart høyere enn i årene 1994-96, se Figur 3. I1997 var dessuten sommeren varm og akkumulerte døgngrader fra 1. april til prøvetakingen iseptember var klart høyere enn normalt. I september 1998 og 1999 var summen avdøgngrader ved prøvetaking i september omtrent som normalt, men temperaturen i en 3-4ukers periode før prøvetaking var høyere enn normalt (Kvambekk 2000).50