FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

Figur1 viser videre at gullalgene var mest dominerende tidlig i vekstsesongen, i juni-juli hvert år,mens cryptomonader eller svelgflagellatene de fleste årene økte i prosentvis andel av totalvolumetutover i sesongen for å dominere om høsten når den prosentvise andel av gullalgene avtok.De andre hovedgruppene av planktonalger var av underordnet betydning, selv om en del arter blantgrønnalgene (Chlorophyceae) var vanlige i sommerperioden. Ofte utgjør gruppen "µ-alger", sombestår av ubestemte former med en diameter på 2-4 µm, fra tid til annen en mer fremtredende andel avdet samlete planteplankton i oligotrofe, næringsfattige, lokaliteter. Dette var, som figur 1 viser, ogsåtilfelle i Atnsjøen.Individer av kiselalger (Bacillariophyceae) ble knapt nok registrert i prøvene, noe som også er vanlig isvært næringsfattige innsjøer.Registrert maksimum- og gjennomsnittsvolum for hver av de undersøkte årene er gitt i tabell 1.Tabell 1. Maksimum- og gjennomsnittsverdier av planteplankton i Atnsjøen 1990-1999.År 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999Maksimum 125 260 156 165 180 245 203 184 199 393Gjennomsnitt 100 145 117 91 117 120 130 113 131 185Alle verdier i mm 3 /m 3 .Verdiene viser, ut fra erfaringsmodellen hos Brettum (1989) at vannmassene i Atnsjøen i heleperioden er oligo- og til dels ultraoligotrofe. Det vil si næringsfattige og til dels svært næringsfattige.Blant gullalgene (Chrysophyceae) var det ulike chrysomonader som var mest vanlig iplanteplanktonsamfunnet og utgjorde den kvantitativt største andelen av gruppen. Arter som var vanligforekommende, men ikke utgjorde noe stort antall var Dinobryon borgei, D. cylindricum v. alpinumog D. crenulatum ved siden av en art innen slekten Chromulina (mest sannsynlig C. pseudonebulosa).Det ble registrert 23 arter/taksa innen denne gruppen.Ulike arter innen slekten Cryptomonas var mest vanlig blant cryptomonadene (svelgflagellatene), mendet var Katablepharis ovalis og særlig Rhodomonas lacustris som utgjorde den største kvantitativeandelen av gruppen. Disse to artene er meget vanlige i de fleste norske innsjøer, med unntak av desvært sure. De minker raskt i antall og forsvinner helt fra planteplanktonsamfunnet når pH blir lavereenn 5-5.5 (Brettum 1989). Dette viser at vannmassene i Atnsjøen ikke er spesielt sure.Noen år viser figur 1 at fureflagellatene (Dinophyceae) kan dominere i høstplanktonet, først og fremstved arter innen slekten Gymnodinium. En art, som ellers er vanlig i mindre, surere og mer humøseinnsjøer, Peridinium umbonatum (P. inconspicuum), ble bare registrert med noen få individer iprøvene fra Atnsjøen.På tross av at grønnalgene (Chlorophyceae) ikke var en gruppe av kvantitativ betydning på noetidspunkt, ble hele 20 arter/taksa registrert i prøvene gjennom hele perioden fra denne gruppen.5.4 LitteraturBrettum, P. 1989. Alger som indikator på vannkvalitet i norske innsjøer. Planteplankton. NIVArapportnr.2344. O-86116. 111 s.Olrik, K., Blomqvist, P., Brettum, P., Cronberg, G. og Eloranta, P. 1998. Methods for QuantitativeAssessment of Phytoplankton in Freshwaters, part I. Naturvårdsverkets rapport nr.4860. 86 s.Rott, E. 1981. Some results from phytoplankton counting intercalibrations. Schweiz. Z. Hydrol. 43.34-62.Utermöhl, H. 1958. Zur Vervollkommnung der quantitativen Phytoplanktonmethodik. Mitt. int.Verein. Limnol. 9. 1-38.70