FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

10.3 LitteraturDNMI 2000. Nedbørhøyder fra meteorologisk stasjon Hundseid i Vikedal 1997-99, samt normalperioden1961-1990. Det norske meteorologiske institutt, Oslo.Hindar, A., A. Henriksen, K. Tørseth og L. Lien. 1993. Betydningen av sjøsaltanriket nedbør ivassdrag og mindre nedbørfelt. Forsuring og fiskedød etter sjøsaltepisoden i januar 1993.NIVA-rapport 2917, 42 s.Hindar, A., F. Kroglund og A. Skiple. 1997. Forsuringssituasjonen i lakseførende vassdrag påVestlandet; vurdering av behovet for tiltak. NIVA-rapport 3606, 96 s.Joranger, E., Henriksen, A., Raddum, G., Fjellheim, A., Hesthagen, T., Sevaldrud, I. & Ousdal, J-O.1984. Vikedalsvassdraget – Nedbør, vannkjemisk og biologiske undersøkelser 1981-1983.SFT overvåkingsrapport 123/84, NIVA-løpenr. 1665.Kaste, Ø. 2000. Vikedalsvassdraget. I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter.DN-notat 2000-2, 397-399.Kelly, C.A., Rudd, J.W.M., Hesslein, R.H., Schnindler, D.W., Dillon, P.J., Driscoll, C.T., Gherini,S.A. & Hecky, R.E. 1987. Prediction of biological acid neutralization in acid-sensitive lakes.Biogeochemistry 3: 129-140.SFT 2000. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport – Effekter 1999. SFTrapport804/00, 198 s.138
11. Begroing - VikedalEli-Anne Lindstrøm og Stein W. Johansen, NIVA11.1 Metoder og materialeBegroing er en praktisk betegnelse på organismesamfunn innen gruppene alger, bakterier, sopp ogenkle mikroskopiske dyr, som sitter fast på eller lever i direkte tilknytning til ulike typer underlag ivannet. Vannmosene vokser direkte på et fast underlag, som oftest stein, og inngår vanligvis ogsåunder betegnelsen begroing. I lite forurenset vann dominerer vanligvis primærprodusentene, det vil sialger og moser.Vikedal ble opprettet som Forskref-vassdrag i 1995. Fra 1996 har det pågått regelmessigeobservasjoner av begroingssamfunnet etter de samme metoder som i Atnavassdraget, se Lindstrøm ogJohansen (1997).Undersøkelsene kan deles i fire hovedkomponenter:÷! Kvalitative prøver av synlige begroingselementer, vesentlig fastsittende alger og moser÷! Avskrap av 10 tilfeldig valgte stein til studier av mikrosamfunnet, vesentlig til frekvensanalyse avkiselalger÷! Transektanalyser - manuell vurdering av dekningsprosent av synlig begroing langs definertetransekter÷! Undervannsfotografering av begroing langs faste transekter og randomisertFeltarbeidet i Vikedal, gjøres på omlag samme tidspunkt hvert år, juni og september.Begroingsobservasjonene er lagt til et utvalg av stasjonene for sur nedbør- og kalkings-overvåking. I1997 ble stasjonene 1, 3 og 5 i øvre del av vassdraget lagt ned, mens tre nye ble opprettet ihovedvassdraget; st. 20 rett nedstrøms utløp Bjørndalsvatn, st. 21 i Sørelva fra vest nedstrømsBjørndalsvatn og st. 22 i Vikedalselva 2 km oppstrøms Fjellgardsvatn. Begrunnelsen for å flyttestasjonene var ønsket om å ta prøver i større elver i tilknytning til hovedvassdraget bl.a. for å gjøremanuelle transektanalyser, se resultater-mengdemessige forhold. Stasjonsplassering og betegnelser ervist i figur 1 og tabell 1.Rapporten presenterer resultater av kvalitative begroingsundersøkelsene i 1997, 1998 og 1999 og datafra manuelle transektanalyser i 1998, 1999 og 2000.139
Page 6 and 7:
7. Fiskebiologi - Atnsjøen .......
Page 8 and 9:
vassdraget. Det er størst forekoms
Page 10 and 11:
SummaryThis report presents results
Page 13:
1. Hydrologi - AtnaÅnund S. Kvambe
Page 17 and 18:
1997: Til tross for en mild vinter
Page 19 and 20:
1998: Snømålingene ble tatt 21. a
Page 21 and 22:
N0 10 kmFigur 1 Nedbørfeltet og lo
Page 23 and 24:
A.B.Figur 3 A: Transport av minerog
Page 25 and 26:
Lia bru 1998Måleserien ble i 1998
Page 27 and 28:
ABFigur 6 A: Transport av minerogen
Page 29 and 30:
Lia bru 1999I 1999 ble måleserien
Page 31:
ABFigur 9 A: Transport av minerogen
Page 34 and 35:
A.B:Figur 11 A: Konsentrasjon av mi
Page 36 and 37:
A.B.Figur 13 A: Månedlig og total
Page 38 and 39:
ABFigur 14 A: Konsentrasjon av mine
Page 40 and 41:
ABFigur 16 A: Månedlig og total tr
Page 42 and 43:
ABFigur 17 A: Konsentrasjon av mine
Page 44 and 45:
ABFigur 19 A: Månedlig og total tr
Page 46 and 47:
2.5 Kornfordelingsanalyser av suspe
Page 48 and 49:
2.6 LitteraturBogen, J. 1986. Trans
Page 50 and 51:
Figur 1 Atnavassdraget med stasjone
Page 52 and 53:
illustrerer også de markerte endri
Page 54 and 55:
antall taksa20151050St.1 Vidjedalsb
Page 56 and 57:
antall taksa20151050st. 7 Setninga
Page 58 and 59:
% dekning1,00,80,60,40,20,0St.1 Vid
Page 60 and 61:
3.4 LitteraturKvambekk, Å.S. Hydro
Page 62 and 63:
Sammensetningen av bunndyrgruppene
Page 64 and 65:
Capnia atra, Vollen, september35302
Page 66 and 67:
Tabell 3 Antall steinfluerlarver op
Page 68 and 69:
Bunndyr i AtnsjøenTidligere unders
Page 70 and 71:
Figur1 viser videre at gullalgene v
Page 72 and 73:
Tabell 2 Kvantitative planteplankto
Page 74 and 75:
6. Zooplankton - AtnsjøenGunnar Ha
Page 76 and 77:
Planteplanktonet er dominert av sm
Page 78 and 79:
Siktedyp og vannfargeSiktedypet var
Page 80 and 81:
m16141210864Siktedyp 1985-199921997
Page 82 and 83:
høsten (figur 6). Tidspunktet for
Page 84 and 85:
Tetthetsutviklingen hos de enkelte
Page 86 and 87:
7.2 MetoderVed prøvefiske i Atnsj
Page 88 and 89: EpibentiskPelagiskCPUE30252015100-1
Page 90 and 91: Antall806040201985Antall80604020199
Page 92 and 93: 1,101,05K-1,00fak0,95tor0,900,850,8
Page 94 and 95: Huitfeldt-Kaas, H. 1918. Ferskvands
Page 97 and 98: 8. Hydrologi - VikedalÅnund S. Kva
Page 99 and 100: Figur 2 Vannføringen ved utløpet
Page 101 and 102: 1997: Fra 19. desember 1996 til 14
Page 103 and 104: 9. Sedimenttransport - VikedalTruls
Page 105 and 106: 38.1.0 vannføring Holmen ver:1 mid
Page 107 and 108: Figur 2 A: Konsentrasjon av minerog
Page 109 and 110: Figur 4 A: Månedlig og total trans
Page 113 and 114: Figur 7 A: Månedlig og total trans
Page 117 and 118: Figur 10A: Månedlig og total trans
Page 119 and 120: Figur 11 Kornfordelingskurver av su
Page 123 and 124: 9.8 Kornfordelingsanalyser av suspe
Page 127 and 128: 10. Vannkvalitet - VikedalØyvind K
Page 129 and 130: 10.2 Resultater og diskusjonGenerel
Page 131 and 132: 6,56,0pH5,55,0Innl FjellgardsvUtl F
Page 133 and 134: 10080LAl, µg/L6040Innl Fjellgardsv
Page 135 and 136: 4,0SO 4, mg/L3,02,01,0Innl Fjellgar
Page 137: 300250NO 3-N, µg/L200150100Innl Fj
Page 141 and 142: 11.2 ResultaterResultatene av de kv
Page 143 and 144: 1412St. 20 Utløp Bjørndalsvatn -
Page 145 and 146: 100Vik 20 - Utl. BjørndalsvatnTrå
Page 147 and 148: krepsdyrprøvene. Sistnevnte materi
Page 149 and 150: Litoralsamfunnets sammensetningI R
Page 151 and 152: Antall dyr m-2120000100000800006000
Page 153 and 154: 13.3 MetoderVed prøvefiske i Fjell
Page 155 and 156: Antall9075604530150Aure19941 2 3 4
Page 157 and 158: Prosent (tørrvekt)1009080706050403
Page 159 and 160: Vedlegg A.Vedlegg A1 Begroing (unnt
Page 161 and 162: Vedlegg A4 Begroing (unntatt mikros
Page 163 and 164: Vedlegg A6 Begroing (unntatt mikros
Page 165 and 166: Vedlegg A8 Vannkjemiske data Vikeda
Page 167 and 168: Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl IL
Page 169 and 170: Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl IL
Page 171 and 172: Vedlegg A9 Begroingsorganismer i Vi
Page 173 and 174: Vedlegg A11 Begroingsorganismer i V
Page 179 and 180: Vedlegg A17a Planktonets sammensetn
Page 181 and 182: Vedlegg A19a. Planktonets sammenset
Page 183 and 184: Vedlegg A21 Tetthet av bunndyr med
Page 185 and 186: Vedlegg A22 Antall bunndyr i kajakp
Page 187 and 188: Vedlegg A25 Antall bunndyr i kajakp
Page 189:
Direktoratet for naturforvaltning(D
show all

FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?