FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

nitrat viser en tydelig sesongvariasjon iintervallet 50-200 µg N/L. Nitratkonsentrasjonenei 1998 og 1999 var blant de lavestesom er målt i elva. Det er likevel for tidlig åfastslå om det kan dreie seg om ennedadgående trend. Tilførslene av langtransportertnitrogen har dessuten vært forholdsvisstabile de siste 15-20 årene.Begroing - VikedalBegroingssamfunnet i Vikedalsvassdraget erundersøkt vår og høst 1997-1999. Samfunnetpreges av arter som trives i utpregetnæringsfattig surt vann. Det er også innslag avmoderat forsuringsfølsomme arter, især i nedredeler av hovedvassdraget. Den nederste stasjon17 ved Ørnes preges dessuten av noe mernæringskrevende arter og av organismer somlever av lett nedbrytbart organisk stoff. Bortsettfra grønnalgesamfunnet, som har mindremangfold i øvre enn nedre deler, endres ikkemangfoldet vesentlig langs vassdraget. Artsinnholdog mangfold endres heller ikkevesentlig fra vår til høst. Mengdemessigeforhold, dokumentert ved manuelletransektanalyser, viser stedvis stor forekomstav moser og trådformede grønnalger av dentypen som ser ut til å være forsuringsbegunstigetog danner masseforekomst i mangesure vassdrag i Sør Norge.Bunndyr - VikedalUndersøkelser av bunndyramfunnet harforegått siden 1979 (utredninger til prosjektet10 års vernede vassdrag, surnedbør overvåkingog kalkingsovervåking). I forbindelse medForskref gjøres kvantitative studier oppstrømsog nedstrøms kalkdoserer ved Låkafossen, samtet transekt i Fjellgardsvatn. Det samles ogsåzooplankton og littorale krepsdyr i Fjellgardsvatn,Røyravatn og Botnavatn. Av økonomiskeårsaker er bare deler av Forskref-materialetbearbeidet. Tetthet av bunndyr i kvantitativeprøver var høyere ved utløp av Fjellgardsvatnenn Ørnes (st.17). Fjæremygg var dendominerende gruppen. Det har vært en markertøkning av Baetis rhodani nedstrøms dosereretter kalking. Høye andeler i alle undersøkteinnsjøer av det planktoniske krepsdyret Cyclopsscutifer tilsier at ingen har alvorligeforsuringsroblemer. Krepsdyrsamfunnet ilittoralen var dominert av arter som trives inæringsfattig noe surt vann, som Bosminalongispina og Alonopsis elongata.Fiskebiologi - VikedalSiden 1994 har det med unntak av 1998 værtprøvefisket i august hvert år med bunngarn ogflytegarn i Fjellgardsvatnet. Auren lever stortsett nær overflaten i de frie vannmassene(pelagisk sone) og langs bunnen nær land(epibentisk sone). Røya lever derimot dypere ibegge habitatene. Rekrutteringen er god hosbegge artene og de fleste yngste individenelever i epibentisk sone. I pelagisk sonedominerer eldre individ. Røya spiser nestenbare zooplankton i begge habitatene i august,mens auren i tillegg til zooplankton ernærer segmest av bunndyr og overflateinsekter. Båderøye og aure hadde en dårlig vekstsesong i1993. Kondisjonsfaktor ligger i underkant av1,0 hos begge artene, dvs. under middels ikvalitet.9