FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Figur1 viser videre at gullalgene var mest dominerende tidlig i vekstsesongen, i juni-juli hvert år,mens cryptomonader eller svelgflagellatene de fleste årene økte i prosentvis andel av totalvolumetutover i sesongen for å dominere om høsten når den prosentvise andel av gullalgene avtok.De andre hovedgruppene av planktonalger var av underordnet betydning, selv om en del arter blantgrønnalgene (Chlorophyceae) var vanlige i sommerperioden. Ofte utgjør gruppen "µ-alger", sombestår av ubestemte former med en diameter på 2-4 µm, fra tid til annen en mer fremtredende andel avdet samlete planteplankton i oligotrofe, næringsfattige, lokaliteter. Dette var, som figur 1 viser, ogsåtilfelle i Atnsjøen.Individer av kiselalger (Bacillariophyceae) ble knapt nok registrert i prøvene, noe som også er vanlig isvært næringsfattige innsjøer.Registrert maksimum- og gjennomsnittsvolum for hver av de undersøkte årene er gitt i tabell 1.Tabell 1. Maksimum- og gjennomsnittsverdier av planteplankton i Atnsjøen 1990-1999.År 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999Maksimum 125 260 156 165 180 245 203 184 199 393Gjennomsnitt 100 145 117 91 117 120 130 113 131 185Alle verdier i mm 3 /m 3 .Verdiene viser, ut fra erfaringsmodellen hos Brettum (1989) at vannmassene i Atnsjøen i heleperioden er oligo- og til dels ultraoligotrofe. Det vil si næringsfattige og til dels svært næringsfattige.Blant gullalgene (Chrysophyceae) var det ulike chrysomonader som var mest vanlig iplanteplanktonsamfunnet og utgjorde den kvantitativt største andelen av gruppen. Arter som var vanligforekommende, men ikke utgjorde noe stort antall var Dinobryon borgei, D. cylindricum v. alpinumog D. crenulatum ved siden av en art innen slekten Chromulina (mest sannsynlig C. pseudonebulosa).Det ble registrert 23 arter/taksa innen denne gruppen.Ulike arter innen slekten Cryptomonas var mest vanlig blant cryptomonadene (svelgflagellatene), mendet var Katablepharis ovalis og særlig Rhodomonas lacustris som utgjorde den største kvantitativeandelen av gruppen. Disse to artene er meget vanlige i de fleste norske innsjøer, med unntak av desvært sure. De minker raskt i antall og forsvinner helt fra planteplanktonsamfunnet når pH blir lavereenn 5-5.5 (Brettum 1989). Dette viser at vannmassene i Atnsjøen ikke er spesielt sure.Noen år viser figur 1 at fureflagellatene (Dinophyceae) kan dominere i høstplanktonet, først og fremstved arter innen slekten Gymnodinium. En art, som ellers er vanlig i mindre, surere og mer humøseinnsjøer, Peridinium umbonatum (P. inconspicuum), ble bare registrert med noen få individer iprøvene fra Atnsjøen.På tross av at grønnalgene (Chlorophyceae) ikke var en gruppe av kvantitativ betydning på noetidspunkt, ble hele 20 arter/taksa registrert i prøvene gjennom hele perioden fra denne gruppen.5.4 LitteraturBrettum, P. 1989. Alger som indikator på vannkvalitet i norske innsjøer. Planteplankton. NIVArapportnr.2344. O-86116. 111 s.Olrik, K., Blomqvist, P., Brettum, P., Cronberg, G. og Eloranta, P. 1998. Methods for QuantitativeAssessment of Phytoplankton in Freshwaters, part I. Naturvårdsverkets rapport nr.4860. 86 s.Rott, E. 1981. Some results from phytoplankton counting intercalibrations. Schweiz. Z. Hydrol. 43.34-62.Utermöhl, H. 1958. Zur Vervollkommnung der quantitativen Phytoplanktonmethodik. Mitt. int.Verein. Limnol. 9. 1-38.70
Atnsjøen4003002001000806040200400300200100080604020019901991199219931994400400400400;Chlorophyceae;Chrysophyceae300300300300200200200200100100100100Bacillariophyceae0000;;Cryptophyceae80808080Dinophyceae6060606040404040µ-alger202020200 ;000A M J J A S O NA M J J A S O NA M J J A S O NA M J J A S O N19951996199719981999400400400400300300300300200200200200; ;100100100100000080808080606060604040404020202020;0 ;000A M J J A S O NA M J J A S O NA M J J A S O NA M J J A S O NA M J J A S O N;A M J J A S O N;Composition % Total volume mm³/ m³Composition % Total volume mm³/ m³Figur 1 Variasjoner i totalvolum og sammensetning av planteplankton i Atnsjøen 1990-1999.71
Page 6 and 7:
7. Fiskebiologi - Atnsjøen .......
Page 8 and 9:
vassdraget. Det er størst forekoms
Page 10 and 11:
SummaryThis report presents results
Page 13:
1. Hydrologi - AtnaÅnund S. Kvambe
Page 17 and 18:
1997: Til tross for en mild vinter
Page 19 and 20: 1998: Snømålingene ble tatt 21. a
Page 21 and 22: N0 10 kmFigur 1 Nedbørfeltet og lo
Page 23 and 24: A.B.Figur 3 A: Transport av minerog
Page 25 and 26: Lia bru 1998Måleserien ble i 1998
Page 27 and 28: ABFigur 6 A: Transport av minerogen
Page 29 and 30: Lia bru 1999I 1999 ble måleserien
Page 31: ABFigur 9 A: Transport av minerogen
Page 34 and 35: A.B:Figur 11 A: Konsentrasjon av mi
Page 36 and 37: A.B.Figur 13 A: Månedlig og total
Page 38 and 39: ABFigur 14 A: Konsentrasjon av mine
Page 40 and 41: ABFigur 16 A: Månedlig og total tr
Page 42 and 43: ABFigur 17 A: Konsentrasjon av mine
Page 44 and 45: ABFigur 19 A: Månedlig og total tr
Page 46 and 47: 2.5 Kornfordelingsanalyser av suspe
Page 48 and 49: 2.6 LitteraturBogen, J. 1986. Trans
Page 50 and 51: Figur 1 Atnavassdraget med stasjone
Page 52 and 53: illustrerer også de markerte endri
Page 54 and 55: antall taksa20151050St.1 Vidjedalsb
Page 56 and 57: antall taksa20151050st. 7 Setninga
Page 58 and 59: % dekning1,00,80,60,40,20,0St.1 Vid
Page 60 and 61: 3.4 LitteraturKvambekk, Å.S. Hydro
Page 62 and 63: Sammensetningen av bunndyrgruppene
Page 64 and 65: Capnia atra, Vollen, september35302
Page 66 and 67: Tabell 3 Antall steinfluerlarver op
Page 68 and 69: Bunndyr i AtnsjøenTidligere unders
Page 72 and 73: Tabell 2 Kvantitative planteplankto
Page 74 and 75: 6. Zooplankton - AtnsjøenGunnar Ha
Page 76 and 77: Planteplanktonet er dominert av sm
Page 78 and 79: Siktedyp og vannfargeSiktedypet var
Page 80 and 81: m16141210864Siktedyp 1985-199921997
Page 82 and 83: høsten (figur 6). Tidspunktet for
Page 84 and 85: Tetthetsutviklingen hos de enkelte
Page 86 and 87: 7.2 MetoderVed prøvefiske i Atnsj
Page 88 and 89: EpibentiskPelagiskCPUE30252015100-1
Page 90 and 91: Antall806040201985Antall80604020199
Page 92 and 93: 1,101,05K-1,00fak0,95tor0,900,850,8
Page 94 and 95: Huitfeldt-Kaas, H. 1918. Ferskvands
Page 97 and 98: 8. Hydrologi - VikedalÅnund S. Kva
Page 99 and 100: Figur 2 Vannføringen ved utløpet
Page 101 and 102: 1997: Fra 19. desember 1996 til 14
Page 103 and 104: 9. Sedimenttransport - VikedalTruls
Page 105 and 106: 38.1.0 vannføring Holmen ver:1 mid
Page 107 and 108: Figur 2 A: Konsentrasjon av minerog
Page 109 and 110: Figur 4 A: Månedlig og total trans
Page 113 and 114: Figur 7 A: Månedlig og total trans
Page 117 and 118: Figur 10A: Månedlig og total trans
Page 119 and 120: Figur 11 Kornfordelingskurver av su
Page 121 and 122:
Figur 12 Kornfordelingskurver av su
Page 123 and 124:
9.8 Kornfordelingsanalyser av suspe
Page 125 and 126:
Figur 16 Kornfordelingskurver av su
Page 127 and 128:
10. Vannkvalitet - VikedalØyvind K
Page 129 and 130:
10.2 Resultater og diskusjonGenerel
Page 131 and 132:
6,56,0pH5,55,0Innl FjellgardsvUtl F
Page 133 and 134:
10080LAl, µg/L6040Innl Fjellgardsv
Page 135 and 136:
4,0SO 4, mg/L3,02,01,0Innl Fjellgar
Page 137 and 138:
300250NO 3-N, µg/L200150100Innl Fj
Page 139 and 140:
11. Begroing - VikedalEli-Anne Lind
Page 141 and 142:
11.2 ResultaterResultatene av de kv
Page 143 and 144:
1412St. 20 Utløp Bjørndalsvatn -
Page 145 and 146:
100Vik 20 - Utl. BjørndalsvatnTrå
Page 147 and 148:
krepsdyrprøvene. Sistnevnte materi
Page 149 and 150:
Litoralsamfunnets sammensetningI R
Page 151 and 152:
Antall dyr m-2120000100000800006000
Page 153 and 154:
13.3 MetoderVed prøvefiske i Fjell
Page 155 and 156:
Antall9075604530150Aure19941 2 3 4
Page 157 and 158:
Prosent (tørrvekt)1009080706050403
Page 159 and 160:
Vedlegg A.Vedlegg A1 Begroing (unnt
Page 161 and 162:
Vedlegg A4 Begroing (unntatt mikros
Page 163 and 164:
Vedlegg A6 Begroing (unntatt mikros
Page 165 and 166:
Vedlegg A8 Vannkjemiske data Vikeda
Page 167 and 168:
Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl IL
Page 169 and 170:
Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl IL
Page 171 and 172:
Vedlegg A9 Begroingsorganismer i Vi
Page 173 and 174:
Vedlegg A11 Begroingsorganismer i V
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Vedlegg A17a Planktonets sammensetn
Page 181 and 182:
Vedlegg A19a. Planktonets sammenset
Page 183 and 184:
Vedlegg A21 Tetthet av bunndyr med
Page 185 and 186:
Vedlegg A22 Antall bunndyr i kajakp
Page 187 and 188:
Vedlegg A25 Antall bunndyr i kajakp
Page 189:
Direktoratet for naturforvaltning(D
show all

FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?