FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

5550454035302519841986198819901992199419961998Tilvekst 3. leveårRøyeAureVekstsesongFigur 5 Årlig tilvekst hos røye og aure i Atnsjøen for årene 1984-1998 vist som tilbakeberegnet lengdevekst(mm) i 3. leveår hos 3+ fisk.100A100BDager over 10C80604020Dager over 10C80604020025 30 35 40 45030 35 40 45 50 55Tilvekst 3. leveårTilvekst 3. leveårFigur 6 Antall dager over 10± C i gjennomsnitt og tilveksten i 3. leveår hos røye (A; y=1,70x-3,85, R 2 =0,18,p=0,1) og aure (B; y=2,05x-37,71, R 2 =0,40, p=0,02 ) i Atnsjøen 1984-1998.Kondisjonsfaktoren (K-faktor) er beregnet for individer med en kroppslengde på 20 cm. Røya har enlavere K-faktor enn auren, og den var størst i 1992 for begge artene (figur 7). K-faktoren var synkronefor de to artene helt frem til 1994. I 1995 var både verdiene for K-faktor (figur 7) og tilvekst i 3.leveår (figur 5), så å si lik for de to artene. Det kan synes som om flommen våren 1995 hadde enpositiv innvirkning på røyas vekst, men ikke for auren. Som nevnt tidligere kan en bedrenæringstilgang for røya være en av årsakene til dette.Næringsanalysene viser at røya nesten utelukkende har spist dyreplankton i begge habitatene (figur 8).I epibentisk sone var det en vekslende dominans av Daphnia longispina, som er en planktonisk art, ogBosmina longispina, som er vanlig både i pelagisk og littoral sone, fram til og med 1994. I epibentisksone er B. longispina registrert i fiskemagene regnet som en littoral art, mens den i det pelagiskehabitatet er regnet som en planktonisk art i næringsanalysene (se figur 8). I 1995 og 1996 har røyaspist mest Holopedium gibberum (gelekreps), som er en planktonisk art, både i epibentisk og pelagisksone. I pelagisk sone har B. longispina vært mindre viktig føde, mens innslaget av Bythotrepheslongimanus, som også er en planktonisk art, og D. longispina vært større.91