FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

Sulfat og kloridSulfatkonsentrasjonen i hovedvassdraget har avtatt fra et nivå på 2-3 mg/L midt på 1980-tallet til iomkring 1.7 mg/L i 1999 (Figur 7). Dette er i tråd med en regional trend som skyldes redusertesvovelutslipp i Europa (SFT 2000). Den reduserte sulfatbelastningen er også årsak til at det er blittregistrert en økning i pH-verdien i vassdraget i de senere årene.Vassdraget er sjøsaltpåvirket, og særlig i forbindelse med nedbør i kombinasjon med kraftig vind kandet påtreffes høye kloridkonsentrasjoner i elva. I forsurede områder vil sjøsaltepisoder pga. ionebytte ijord kunne løse ut store mengder sterk syre og aluminium som kan skade vannlevende organismer ivassdragene (Hindar m.fl. 1993). Det var relativt høye kloridkonsentrasjoner i elva vinteren 1999, noesom trolig har hatt sammenheng med én eller flere sjøsaltepisoder. Nivåene var imidlertid ikke så høyesom under den relativt kraftige sjøsaltepisoden vinteren 1997 (Figur 8), som medførte redusert pH ogutlekking av labilt aluminium ved alle de undersøkte stasjonene.Innløpet til Fjellgardsvatn har gjennomgående lavere konsentrasjoner av sulfat og klorid enn utløpetav innsjøen. Avstand fra sjøen, høyde over havet og andelen av skogdekket areal er faktorer som kanvære medvirkende til dette. Graden av sjøsaltpåvirkning vil generelt avta med avstand fra sjøen oghøyde over havet. De skogdekte arealene omkring Fjellgardsvatn vil dessuten kunne holde tilbake mersjøsalter og luftforurensninger enn de mer snaue fjellområdene lenger inn i vassdraget.Sulfat- og kloridkonsentrasjonene i utløpet av Røyravatn lå omtrent på nivå med utløpet avFjellgardsvatn, slik at konsentrasjonene endret seg lite på strekningen mellom Fjellgardsvatn ogLåkafossen.NitrogenAtmosfærisk tilført nitrogen er ved siden av svovel den viktigste årsaken til menneskeskapt forsuringav vassdrag i Sør-Norge. Konsentrasjonene av nitrat viser en tydelig sesongvariasjon i intervallet 50-200 µg/L ved alle stasjoner (Figur 9). Årsakene til sesongvariasjonene i nitrat er at mikroorganismerog planter tar opp nitrogen i vekstsesongen og fører til lave nitrogentilførsler til vassdragene på dennetiden av året. I mange vassdrag uten lokale forurensningskilder kan nitratkonsentrasjonene gå helt nedmot null i plantenes vekstsesong (SFT 2000).Middelkonsentrasjonene av nitrat og total nitrogen varierte lite mellom de undersøkte stasjonene i1999 (hhv. 117-132 og 185-205 µg N/L). De små forskjellene mellom nitratkonsentrasjonene iinnløpet og utløpet av Fjellgardsvatn tyder på at det er forholdsvis liten tilbakeholdelse (retensjon) avnitrat i innsjøen. Basert på en modell av Kelly m.fl. (1987) vil innsjøen med en oppholdstid på 0.47 år(Joranger m.fl. 1984) kunne holde tilbake omlag 5% av tilført nitrogen.Nitratkonsentrasjonene i vassdrag kan variere forholdsvis mye fra år til år, avhengig av for eksempeldeposisjon og klimatiske forhold. I Vikedalsvassdraget var nitratkonsentrasjonene i 1998 og 1999blant de laveste som er målt i elva. Det er likevel for tidlig å fastslå om det kan dreie seg om ennedadgående trend. Tilførslene av langtransportert nitrogen har vært forholdsvis stabile de siste 15-20årene (SFT 2000).130