FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

antall taksa20151050st. 7 Setninga (sidevassdrag)Cyanobakterier-sept.Grønnalger-sept.86 87 88 89 90 91 92 94 95 96 97 98 99Artsantall Cyanobakterier Grønnalger1986-99:middel 6.4 7,875 persentil 8 9,525 persentil 6 6median 7 71999 6 6Akumulert artsantall3530252015105CyanobakterierGrønnalgerSt. 7 Setninga (sidevassdrag)086 87 88 89 90 91 92 94 95 96 97 98 99Figur 6 Artsantall av cyanobakterier og grønnalger i sidevassdraget Setninga i perioden 1986-1999. Øverstvenstre: antall taksa per observasjon. Øverst høyre: middel, 75 og 25 persentil, samt median. Nederst:akkumulert artsantall i perioden.Mengdemessig forekomstUtviklingen av mengdemessige forhold er denne gang beskrevet ved hjelp av manuelle observasjoner ifelt. Med få unntak er denne observasjonen gjort på alle stasjoner vår og høst. Forekomst avtrådformede grønnalger er brukt som eksempel. Figur 7 viser elveleiets prosent dekning avtrådformede grønnalger ved høstobservasjonene i årene 1990-98. På nytt bekreftes de markerteendringer som skjer langs Atnavassdraget. Den øverste st.1 Vidjedal har knapt noen synlig begroingav trådformede grønnalger. Stasjonene nedstrøms, st.2 Dørålen og st.3 Elgvassli, har begge liten menregelmessig forekomst om høsten, i snitt 0,7 % av elveleiet dekkes ved Dørålen og 3,7 % vedElgvassli. St.6 Sollia som ligger i hovedvassdraget før samløp Setninga, har den høyeste dekningen, isnitt vel 14 %.Jevnt over har det vært såvidt små variasjoner i grønnalgenes dekningsprosent fra år til år at dette kansies å ligge innenfor en forventet "normal" for den gitte lokalitet. 1999 så ut til å danne et unntak i såmåte. På fire av de seks stasjonene framstilt i Figur 7 var dekningsprosenten høyere enn noeforegående år i måleperioden. Sannsynligvis bidrar minst tre forhold til å forklare dette. Sidenregnflommen i 1996 er det ikke observert omfattende erosjoner eller omveltninger i elveleiet på noenlokalitet. Fysisk stabilitet over tid har gitt mulighet for oppbygging av mose- og algesamfunnet, særligi elvekanten, men også i fysisk mer krevende deler av elveleiet. Moser og rester av moser gir i seg selvgodt feste for mange av de trådformede grønnalgene. Fysisk stabilitet har også gitt økt tilgang påovervintrings-stadier og podemateriale. I september 1999 ble dessuten observasjonene gjort etter enlang periode med lav vannføring, se Figur 2. Dette ga stabile forhold med liten mekanisk slitasje pågrønnalgetrådene som lett kan rives vekk under mindre flommer. Et tredje forhold ervanntemperaturen. I Atnavassdraget er det vist klar sammenheng mellom akkumulerte døgngrader 1-2måneder før prøvetaking og dekningsprosent av trådformede grønnalger (Lindstrøm og Johansen56