FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

Antall9075604530150Aure19941 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11Antall20151050Røye19940 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11Antall907560453015019951 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11Antall2015105019950 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11Antall907560453015019961 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11Antall2015105019960 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11Antall907560453015019971 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11Antall2015105019970 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11Antall907560453015019991 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11Antall2015105019990 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11AlderAlderFigur 3 Aldersfordeling hos aure og røye i epibentisk (lyse stolper) og pelagisk (mørke stolper) sone iFjellgardsvatnet 1994-1997 og 1999.Kondisjonsfaktor ligger i underkant av 1,0 hos både aure og røye. Røya hadde generelt sett lavere K-faktor enn auren (figur 4A).Tilbakeberegnet lengdevekst for aure og røye i det 3. leveåret viser at begge artene vokste dårlig isesongen 1993 (figur 4B). Auren har som i Atnsjøen en større tilvekst enn røya. Årsaken til dette ertrolig at vanntemperaturen i aurens leveområde er høyere enn i røyas som stort sett lever i dypereområder av sjøen.155