FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

2. Sedimenttransport - AtnaÅnund S. Kvambekk, NVE2.1 InnledningI FORSKREF programmet ble det i 1987 etablert en målestasjon ca. 6 km oppstrøms Straumbu i gjeletved Lia bru, se fig 1. Denne ble utrustet med en ISCO automatprøvetaker. Automatprøvetakeren har fordet meste vært innstilt på 2 vannprøver pr. døgn. Målemetodikken er tidligere beskrevet av Bogen(1986, 1987, 1992). Limnigrafstasjonen (2.479) var inntil sommeren 1997 kun i drift isommersesongen, men ble satt i drift på helårsbasis fra og med høsten 1997. Det ble også opprettet enmålestasjon for sedimenttransport i de nedre deler av Atna-vassdraget, ved Fossum bru, se fig 1. Dennestasjonen fikk samme instrumentering som ved Lia bru. Automatprøvetakeren har også her for detmeste vært innstilt på 2 vannprøver pr. døgn. Sedimenttranaporten beregnes på grunnlag avvannføringsmålingene ved Fossum bru (2.457).2.2 NedbørfeltetNedbørfeltet som drenerer til Lia bru (2.479) og Fossum bru (2.457) er på henholdsvis 152.0 km 2 og1138.0 km 2 , se figur 1. Oppstrøms Lia bru består nedbørfeltet for det meste av høyfjell utensammenhengende skogsdekke. Sedimentene eroderes for en stor del fra et område på 30 km 2 hvor deter mye løsmasser. Selv om det finnes betydelige mengder med løsmateriale, er det bare deler av dissesom er tilgjengelige for fluvial erosjon. Materialet fra de øvre deler av vassdraget sedimenterer iAtnasjøen.Det effektive arealet som bidrar med materiale ved Fossum bru er fra skogsområdene i de nedre delerav vassdraget. Dette arealet utgjør 673.0 km 2 . Nedstrøms Atnasjøen er det også løsmasseavsetninger frasiste istid som danner sedimentkildene. Nesten hele denne delen av feltet er dekket med skog. Skogendanner en effektiv beskyttelse mot erosjon.2.3 Suspensjonskonsentrasjon og transportLia bru 1997Vannprøvetakeren er lokalisert oppstrøms Atnasjøen ved Lia bru. Stasjonen kom i drift i 1987 og erinstrumentert med en ISCO 2700 automatprøvetaker. Prøvetakingen følger NVE's standard som erbeskrevet av Bogen (1986). I 1997 ble måleserien igangsatt 14. mai og avsluttet 5. oktober (145 døgn).Prøvetakingsfrekvensen ble innstilt på 2 prøver pr. dag.Den høyeste målte konsentrasjonen av minerogent materiale i 1997 var 626.4 mg/l den 9. juni iforbindelse med periodens høyeste vannføring (figur 2A). I løpet av 6 august øker konsentrasjonen fraet minimum til 322.3 mg/l. Denne økningen inntreffer uten endring i vannføringen. Forøvrig ble detmålt konsentrasjoner på 254.5 mg/l den 1. juli og 218.3 mg/l den 2. juli i forbindelse med relativt høyvannføring i denne perioden. Suspensjonskonsentrasjonene i resten av måleperioden var jevnt overlave. Middelkonsentrasjonen var 12.7 mg/l. Høyeste organiske konsentrasjon var 11.2 mg/l den 9. juni(figur 2B). Resten av måleperioden var konsentrasjonen under 10 mg/l. Middelkonsentrasjonen var 1.2mg/l. Total transport i observasjonsperioden er beregnet til 2122.9 tonn minerogent materiale og 117.8tonn organisk materiale, som er i samme størrelsesorden som tidligere år (tabell 1, figur 3, 4).20
N0 10 kmFigur 1 Nedbørfeltet og lokaliseringen til målestasjonene 2.479 Lia bru og 2.457 Fossum bru.Tabell 1 Avløp, minerogen og organisk suspensjonstransport ved Lia bru 1997.MNDANT.DØGNAVLØP UORGANISK TRANSPORT ORGANISK TRANSPORTTOTMill m3PRDØGNMillm3TOTTonnPRDØGNTonnKONSmg/lTOTtonnPRDØGNTonnMAI 18 9.33 0.52 42.8 2.38 4.59 14.38 0.80 1.54JUN 30 26.86 0.90 1225.0 40.84 45.61 47.87 1.60 1.78JUL 31 18.13 0.58 672.4 21.69 37.09 20.70 0.67 1.14AUG 31 14.04 0.45 147.3 4.75 10.49 14.66 0.47 1.04SEP 30 13.66 0.46 33.8 1.13 2.47 17.46 0.58 1.28OKT 5 1.75 0.35 1.6 0.32 0.92 2.73 0.55 1.56TOT 145 83.77 0.58 2123.0 14.64 25.34 117.80 0.81 1.41KONSmg/l21
Page 6 and 7: 7. Fiskebiologi - Atnsjøen .......
Page 8 and 9: vassdraget. Det er størst forekoms
Page 10 and 11: SummaryThis report presents results
Page 13: 1. Hydrologi - AtnaÅnund S. Kvambe
Page 17 and 18: 1997: Til tross for en mild vinter
Page 19: 1998: Snømålingene ble tatt 21. a
Page 23 and 24: A.B.Figur 3 A: Transport av minerog
Page 25 and 26: Lia bru 1998Måleserien ble i 1998
Page 27 and 28: ABFigur 6 A: Transport av minerogen
Page 29 and 30: Lia bru 1999I 1999 ble måleserien
Page 31: ABFigur 9 A: Transport av minerogen
Page 34 and 35: A.B:Figur 11 A: Konsentrasjon av mi
Page 36 and 37: A.B.Figur 13 A: Månedlig og total
Page 38 and 39: ABFigur 14 A: Konsentrasjon av mine
Page 40 and 41: ABFigur 16 A: Månedlig og total tr
Page 42 and 43: ABFigur 17 A: Konsentrasjon av mine
Page 44 and 45: ABFigur 19 A: Månedlig og total tr
Page 46 and 47: 2.5 Kornfordelingsanalyser av suspe
Page 48 and 49: 2.6 LitteraturBogen, J. 1986. Trans
Page 50 and 51: Figur 1 Atnavassdraget med stasjone
Page 52 and 53: illustrerer også de markerte endri
Page 54 and 55: antall taksa20151050St.1 Vidjedalsb
Page 56 and 57: antall taksa20151050st. 7 Setninga
Page 58 and 59: % dekning1,00,80,60,40,20,0St.1 Vid
Page 60 and 61: 3.4 LitteraturKvambekk, Å.S. Hydro
Page 62 and 63: Sammensetningen av bunndyrgruppene
Page 64 and 65: Capnia atra, Vollen, september35302
Page 66 and 67: Tabell 3 Antall steinfluerlarver op
Page 68 and 69: Bunndyr i AtnsjøenTidligere unders
Page 70 and 71:
Figur1 viser videre at gullalgene v
Page 72 and 73:
Tabell 2 Kvantitative planteplankto
Page 74 and 75:
6. Zooplankton - AtnsjøenGunnar Ha
Page 76 and 77:
Planteplanktonet er dominert av sm
Page 78 and 79:
Siktedyp og vannfargeSiktedypet var
Page 80 and 81:
m16141210864Siktedyp 1985-199921997
Page 82 and 83:
høsten (figur 6). Tidspunktet for
Page 84 and 85:
Tetthetsutviklingen hos de enkelte
Page 86 and 87:
7.2 MetoderVed prøvefiske i Atnsj
Page 88 and 89:
EpibentiskPelagiskCPUE30252015100-1
Page 90 and 91:
Antall806040201985Antall80604020199
Page 92 and 93:
1,101,05K-1,00fak0,95tor0,900,850,8
Page 94 and 95:
Huitfeldt-Kaas, H. 1918. Ferskvands
Page 97 and 98:
8. Hydrologi - VikedalÅnund S. Kva
Page 99 and 100:
Figur 2 Vannføringen ved utløpet
Page 101 and 102:
1997: Fra 19. desember 1996 til 14
Page 103 and 104:
9. Sedimenttransport - VikedalTruls
Page 105 and 106:
38.1.0 vannføring Holmen ver:1 mid
Page 107 and 108:
Figur 2 A: Konsentrasjon av minerog
Page 109 and 110:
Figur 4 A: Månedlig og total trans
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Figur 7 A: Månedlig og total trans
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Figur 10A: Månedlig og total trans
Page 119 and 120:
Figur 11 Kornfordelingskurver av su
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
9.8 Kornfordelingsanalyser av suspe
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
10. Vannkvalitet - VikedalØyvind K
Page 129 and 130:
10.2 Resultater og diskusjonGenerel
Page 131 and 132:
6,56,0pH5,55,0Innl FjellgardsvUtl F
Page 133 and 134:
10080LAl, µg/L6040Innl Fjellgardsv
Page 135 and 136:
4,0SO 4, mg/L3,02,01,0Innl Fjellgar
Page 137 and 138:
300250NO 3-N, µg/L200150100Innl Fj
Page 139 and 140:
11. Begroing - VikedalEli-Anne Lind
Page 141 and 142:
11.2 ResultaterResultatene av de kv
Page 143 and 144:
1412St. 20 Utløp Bjørndalsvatn -
Page 145 and 146:
100Vik 20 - Utl. BjørndalsvatnTrå
Page 147 and 148:
krepsdyrprøvene. Sistnevnte materi
Page 149 and 150:
Litoralsamfunnets sammensetningI R
Page 151 and 152:
Antall dyr m-2120000100000800006000
Page 153 and 154:
13.3 MetoderVed prøvefiske i Fjell
Page 155 and 156:
Antall9075604530150Aure19941 2 3 4
Page 157 and 158:
Prosent (tørrvekt)1009080706050403
Page 159 and 160:
Vedlegg A.Vedlegg A1 Begroing (unnt
Page 161 and 162:
Vedlegg A4 Begroing (unntatt mikros
Page 163 and 164:
Vedlegg A6 Begroing (unntatt mikros
Page 165 and 166:
Vedlegg A8 Vannkjemiske data Vikeda
Page 167 and 168:
Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl IL
Page 169 and 170:
Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl IL
Page 171 and 172:
Vedlegg A9 Begroingsorganismer i Vi
Page 173 and 174:
Vedlegg A11 Begroingsorganismer i V
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Vedlegg A17a Planktonets sammensetn
Page 181 and 182:
Vedlegg A19a. Planktonets sammenset
Page 183 and 184:
Vedlegg A21 Tetthet av bunndyr med
Page 185 and 186:
Vedlegg A22 Antall bunndyr i kajakp
Page 187 and 188:
Vedlegg A25 Antall bunndyr i kajakp
Page 189:
Direktoratet for naturforvaltning(D
show all

FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?