FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

Litoralsamfunnets sammensetningI Røyravatn dominerte Vannloppene B. longispina og Alonopsis elongata (Vedlegg A17b).Førstnevnte var totalt dominerende om sommeren, mens bestanden av sistnevnte økte omhøsten.Vedlegg A18b viser sammensetningen av litoralsamfunnet i Botnavatnet. Av vedelgget framgårdet tydelig at prøven fra 1996 mer eller mindre gjennspeiler planktonets sammensetning. Sterkpålandsvind kan være årsak til dette. De to siste årene dominerer Alonopsis elongata. Dette er enav de vanligste litorale vannloppene i næringsfattige klarvannssjøer.I Fjellgardsvatn var vannloppene B. longispina, Acroperus harpae, Alonopsis elongata og P.pediculus dominerende (Vedlegg A19b). Disse er ofte vanlige i næringsfattige innsjøer ogoppblomstring med dominans av en artene er ikke uvanlig. I mai var det både i 1996 og 1997total dominans av rovformen P. pediculus. I 1998 var den vanligst i august (45 %). A. elongataog P. pediculus er begge tolerante for lav pH og er funnet i mer enn 50% av ferkvannslokalitetermed pH lavere enn 4,5.I både Fjellgardsvatn og Røyravatn ble det registrert nauplier som sannsyligvis tilhører enMegacyclops art. Litorale cyclopoider utgjorde ellers lave andeler i Vikedalsvassdraget. Unntaket erBotnavatn der C. scutifer og E. gracilis dominerte i litoralsonen. Chydorus gibbus, som ble registrert ibåde Røyravatn og Botnavatn, er den eneste arten som kan karakteriseres som sjelden. Den er funnet iet fåtall lokaliteter i Norge og var ny art for Vestlandet i 1996. Den er ikke funnet ved pH lavere enn5,0 og er ofte assosiert med sandsubtrat uten vegetasjon.Kvantitative bunndyrstudier i VikedalselvaBunndyrtetthetene i Vikedalselva i perioden 1995 – 1997 var i de fleste tilfeller høyest på st 11(Vedlegg A20-22), og varierte fra 34800 individer m -2 (høst 1996) til 6000 individer m -2 (høst 1997).St. 17 hadde tettheter varierende mellom 20000 individer m -2 (høst 1996) til 3100 individer m -2 (høst1997). Fjærmygg var den dominerende dyregruppen med tettheter opp til 21200 individer m -2 . Viderevar steinfluer, krepsdyr, vannmidd, rundormer og fåbørstemark vanlige dyregrupper. Det ble registrert2 døgnfluearter, 15 steinfluearter, og 14 arter/slekter av vårfluer på de to stasjonene i Vikedalselva. Tilsammen 13 av de registrerte bunndyrtaxa er sensitive overfor forsuring (Fjellheim & Raddum 1990).Etter kalkingen, som startet våren 1987 skjedde det en hurtig re-etablering av sensitive bunndyr ihovedelven. Vårsituasjonen har imidlertid vært kritisk, og de mest sensitive bunndyrene har hattproblemer i denne perioden (Fjellheim & Raddum 1995). Dette bildet har endret seg i de senere år. Destørste tettheter av sensitive dyr finner vi i den kalkete delen av vassdraget, der bestandene avdøgnfluen Baetis rhodani viste en markant økning i årene 1995 – 1997, spesielt om høsten (Figur 3).Vi finner også den samme trenden i det kvalitative materiale som er samlet inn fra vassdraget ovet etlengre tidsrom (Figur 4).Antall dyr pr. m 21400120010008006004002000VårHøstSt. 11199519961997Antall dyr pr. m 21400120010008006004002000VårHøstSt. 17199519961997Figur 3 Bestandstettheter av Baetis rhodani (″ Standardavvik) på stasjon 11 (ukallket) og Stasjon 17 (kalket) iperioden 1995 - 1997. Stasjonsplasseringen er vist på figur 1.149