FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Sulfat og kloridSulfatkonsentrasjonen i hovedvassdraget har avtatt fra et nivå på 2-3 mg/L midt på 1980-tallet til iomkring 1.7 mg/L i 1999 (Figur 7). Dette er i tråd med en regional trend som skyldes redusertesvovelutslipp i Europa (SFT 2000). Den reduserte sulfatbelastningen er også årsak til at det er blittregistrert en økning i pH-verdien i vassdraget i de senere årene.Vassdraget er sjøsaltpåvirket, og særlig i forbindelse med nedbør i kombinasjon med kraftig vind kandet påtreffes høye kloridkonsentrasjoner i elva. I forsurede områder vil sjøsaltepisoder pga. ionebytte ijord kunne løse ut store mengder sterk syre og aluminium som kan skade vannlevende organismer ivassdragene (Hindar m.fl. 1993). Det var relativt høye kloridkonsentrasjoner i elva vinteren 1999, noesom trolig har hatt sammenheng med én eller flere sjøsaltepisoder. Nivåene var imidlertid ikke så høyesom under den relativt kraftige sjøsaltepisoden vinteren 1997 (Figur 8), som medførte redusert pH ogutlekking av labilt aluminium ved alle de undersøkte stasjonene.Innløpet til Fjellgardsvatn har gjennomgående lavere konsentrasjoner av sulfat og klorid enn utløpetav innsjøen. Avstand fra sjøen, høyde over havet og andelen av skogdekket areal er faktorer som kanvære medvirkende til dette. Graden av sjøsaltpåvirkning vil generelt avta med avstand fra sjøen oghøyde over havet. De skogdekte arealene omkring Fjellgardsvatn vil dessuten kunne holde tilbake mersjøsalter og luftforurensninger enn de mer snaue fjellområdene lenger inn i vassdraget.Sulfat- og kloridkonsentrasjonene i utløpet av Røyravatn lå omtrent på nivå med utløpet avFjellgardsvatn, slik at konsentrasjonene endret seg lite på strekningen mellom Fjellgardsvatn ogLåkafossen.NitrogenAtmosfærisk tilført nitrogen er ved siden av svovel den viktigste årsaken til menneskeskapt forsuringav vassdrag i Sør-Norge. Konsentrasjonene av nitrat viser en tydelig sesongvariasjon i intervallet 50-200 µg/L ved alle stasjoner (Figur 9). Årsakene til sesongvariasjonene i nitrat er at mikroorganismerog planter tar opp nitrogen i vekstsesongen og fører til lave nitrogentilførsler til vassdragene på dennetiden av året. I mange vassdrag uten lokale forurensningskilder kan nitratkonsentrasjonene gå helt nedmot null i plantenes vekstsesong (SFT 2000).Middelkonsentrasjonene av nitrat og total nitrogen varierte lite mellom de undersøkte stasjonene i1999 (hhv. 117-132 og 185-205 µg N/L). De små forskjellene mellom nitratkonsentrasjonene iinnløpet og utløpet av Fjellgardsvatn tyder på at det er forholdsvis liten tilbakeholdelse (retensjon) avnitrat i innsjøen. Basert på en modell av Kelly m.fl. (1987) vil innsjøen med en oppholdstid på 0.47 år(Joranger m.fl. 1984) kunne holde tilbake omlag 5% av tilført nitrogen.Nitratkonsentrasjonene i vassdrag kan variere forholdsvis mye fra år til år, avhengig av for eksempeldeposisjon og klimatiske forhold. I Vikedalsvassdraget var nitratkonsentrasjonene i 1998 og 1999blant de laveste som er målt i elva. Det er likevel for tidlig å fastslå om det kan dreie seg om ennedadgående trend. Tilførslene av langtransportert nitrogen har vært forholdsvis stabile de siste 15-20årene (SFT 2000).130
6,56,0pH5,55,0Innl FjellgardsvUtl FjellgardsvUtl RøyravLåkafossen4,51980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 20006,56,0pH5,5Innl FjellgardsvUtl Fjellgardsv5,04,51995 1996 1997 1998 1999 20006,56,0pH5,5Utløp Røyrav.Låkafossen5,04,51995 1996 1997 1998 1999 2000Figur 3 pH i Vikedal. Øverst: Middelverdier 1980-1999. Midten og nederst: Enkeltmålinger 1995-1999.Låkafossen er en del av SFTs overvåkingsprogram (SFT 2000).131
Page 6 and 7:
7. Fiskebiologi - Atnsjøen .......
Page 8 and 9:
vassdraget. Det er størst forekoms
Page 10 and 11:
SummaryThis report presents results
Page 13:
1. Hydrologi - AtnaÅnund S. Kvambe
Page 17 and 18:
1997: Til tross for en mild vinter
Page 19 and 20:
1998: Snømålingene ble tatt 21. a
Page 21 and 22:
N0 10 kmFigur 1 Nedbørfeltet og lo
Page 23 and 24:
A.B.Figur 3 A: Transport av minerog
Page 25 and 26:
Lia bru 1998Måleserien ble i 1998
Page 27 and 28:
ABFigur 6 A: Transport av minerogen
Page 29 and 30:
Lia bru 1999I 1999 ble måleserien
Page 31:
ABFigur 9 A: Transport av minerogen
Page 34 and 35:
A.B:Figur 11 A: Konsentrasjon av mi
Page 36 and 37:
A.B.Figur 13 A: Månedlig og total
Page 38 and 39:
ABFigur 14 A: Konsentrasjon av mine
Page 40 and 41:
ABFigur 16 A: Månedlig og total tr
Page 42 and 43:
ABFigur 17 A: Konsentrasjon av mine
Page 44 and 45:
ABFigur 19 A: Månedlig og total tr
Page 46 and 47:
2.5 Kornfordelingsanalyser av suspe
Page 48 and 49:
2.6 LitteraturBogen, J. 1986. Trans
Page 50 and 51:
Figur 1 Atnavassdraget med stasjone
Page 52 and 53:
illustrerer også de markerte endri
Page 54 and 55:
antall taksa20151050St.1 Vidjedalsb
Page 56 and 57:
antall taksa20151050st. 7 Setninga
Page 58 and 59:
% dekning1,00,80,60,40,20,0St.1 Vid
Page 60 and 61:
3.4 LitteraturKvambekk, Å.S. Hydro
Page 62 and 63:
Sammensetningen av bunndyrgruppene
Page 64 and 65:
Capnia atra, Vollen, september35302
Page 66 and 67:
Tabell 3 Antall steinfluerlarver op
Page 68 and 69:
Bunndyr i AtnsjøenTidligere unders
Page 70 and 71:
Figur1 viser videre at gullalgene v
Page 72 and 73:
Tabell 2 Kvantitative planteplankto
Page 74 and 75:
6. Zooplankton - AtnsjøenGunnar Ha
Page 76 and 77:
Planteplanktonet er dominert av sm
Page 78 and 79:
Siktedyp og vannfargeSiktedypet var
Page 80 and 81: m16141210864Siktedyp 1985-199921997
Page 82 and 83: høsten (figur 6). Tidspunktet for
Page 84 and 85: Tetthetsutviklingen hos de enkelte
Page 86 and 87: 7.2 MetoderVed prøvefiske i Atnsj
Page 88 and 89: EpibentiskPelagiskCPUE30252015100-1
Page 90 and 91: Antall806040201985Antall80604020199
Page 92 and 93: 1,101,05K-1,00fak0,95tor0,900,850,8
Page 94 and 95: Huitfeldt-Kaas, H. 1918. Ferskvands
Page 97 and 98: 8. Hydrologi - VikedalÅnund S. Kva
Page 99 and 100: Figur 2 Vannføringen ved utløpet
Page 101 and 102: 1997: Fra 19. desember 1996 til 14
Page 103 and 104: 9. Sedimenttransport - VikedalTruls
Page 105 and 106: 38.1.0 vannføring Holmen ver:1 mid
Page 107 and 108: Figur 2 A: Konsentrasjon av minerog
Page 109 and 110: Figur 4 A: Månedlig og total trans
Page 113 and 114: Figur 7 A: Månedlig og total trans
Page 117 and 118: Figur 10A: Månedlig og total trans
Page 119 and 120: Figur 11 Kornfordelingskurver av su
Page 123 and 124: 9.8 Kornfordelingsanalyser av suspe
Page 127 and 128: 10. Vannkvalitet - VikedalØyvind K
Page 129: 10.2 Resultater og diskusjonGenerel
Page 133 and 134: 10080LAl, µg/L6040Innl Fjellgardsv
Page 135 and 136: 4,0SO 4, mg/L3,02,01,0Innl Fjellgar
Page 137 and 138: 300250NO 3-N, µg/L200150100Innl Fj
Page 139 and 140: 11. Begroing - VikedalEli-Anne Lind
Page 141 and 142: 11.2 ResultaterResultatene av de kv
Page 143 and 144: 1412St. 20 Utløp Bjørndalsvatn -
Page 145 and 146: 100Vik 20 - Utl. BjørndalsvatnTrå
Page 147 and 148: krepsdyrprøvene. Sistnevnte materi
Page 149 and 150: Litoralsamfunnets sammensetningI R
Page 151 and 152: Antall dyr m-2120000100000800006000
Page 153 and 154: 13.3 MetoderVed prøvefiske i Fjell
Page 155 and 156: Antall9075604530150Aure19941 2 3 4
Page 157 and 158: Prosent (tørrvekt)1009080706050403
Page 159 and 160: Vedlegg A.Vedlegg A1 Begroing (unnt
Page 161 and 162: Vedlegg A4 Begroing (unntatt mikros
Page 163 and 164: Vedlegg A6 Begroing (unntatt mikros
Page 165 and 166: Vedlegg A8 Vannkjemiske data Vikeda
Page 167 and 168: Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl IL
Page 169 and 170: Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl IL
Page 171 and 172: Vedlegg A9 Begroingsorganismer i Vi
Page 173 and 174: Vedlegg A11 Begroingsorganismer i V
Page 179 and 180: Vedlegg A17a Planktonets sammensetn
Page 181 and 182:
Vedlegg A19a. Planktonets sammenset
Page 183 and 184:
Vedlegg A21 Tetthet av bunndyr med
Page 185 and 186:
Vedlegg A22 Antall bunndyr i kajakp
Page 187 and 188:
Vedlegg A25 Antall bunndyr i kajakp
Page 189:
Direktoratet for naturforvaltning(D
show all

FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?