FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Antall dyr i prøve4035302520151050VårHøstSt. 11Antall dyr i prøve4035302520151050VårHøstSt. 171979198119831985198719891991199319951997199919791981198319851987198919911993199519971999Figur 4 Antall Baetis rhodani registrert på stasjon 11 (ukallket) og Stasjon 17 (kalket) i kvalitative prøver fraperioden 1979 – 1999 (etter Fjellheim & Raddum 2001). Stasjonsplasseringen er vist på figur 1.Et interessant trekk i utbredelsen av sensitive bunndyr er at disse også har øket noe i ukalkete områderi de senere år. Eksempelvis er Baetis rhodani registrert i lave tettheter på st. 11 både vår og høst. Dettekan skyldes avtakende forsuring (Fjellheim & Raddum 2001). Oppbygging av levedyktigepopulasjoner i de kalkete deler av vassdragene sikrer i tillegg korte spredningsveier for rekoloniseringi perioder med gunstig vannkvalitet.Ferskvannssneglene Lymnaea peregra og Gyraulus acronicus har dannet tynne bestander i hovedelva ide senere år. L. peregra ble registrert i få eksemplarer i 1979 (Raddum & Fjellheim 1984). Arten varfraværende i prøver tatt i tidsrommet 1982 - 1994, og ble i 1995 på nytt funnet i den kalkete delen avvassdraget (Fjellheim & Raddum 1997). G. acronicus ble første gang registrert i den kalkete delen avvassdraget i 1995. Ferskvannssnegl er svært sensitive ovenfor både forsuring og lavt kalkinnhold(Økland 1990).Kvantitative bunndyrstudier i FjellgardsvatnetTettheten av bunndyr i Fjellgardsvatnet var høyest på 0,5 og 2 m dyp (Vedlegg A23-25, Figur 5).Største tettheter ble registrert i litoralsonen. I 1995, 1996 og 1997, var tetthetene på 0,5 mhenholdsvis 34500, 40300 og 103500 individer m -2 . Fjærmygglarver var dominerende men ogsårundormer og vannmidd var tallrike. Høye tettheter er også kjent fra andre innsjøer i Norge (Raddumet al. 1986). Tetthetene viste en avtakende trend mot dypere områder. Fjærmygg, rundormer,vannmidd, fåbørstemark og krepsdyr hadde gjennomgående de høyeste tetthetene. I de øverste timetrene var i tillegg insekter, som døgnfluer, vårfluer, tovinger, vannbiller og øyenstikkerlarvervanlige. Vårfluen Cyrnus flavidus ble ved en anledning registrert ned til 20 m. Det ble til sammenregistrert en døgnflueart, 2 steinfluearter, og 8 arter/slekter av vårfluer. De to steinflueartene, Leuctranigra og Siphonoperla burmeisteri, finnes oftest i rennende vann, men kan også trekke ut ibrenningssonen i innsjøer. Det er interessant å merke seg at det planktoniske krepsdyret Bosmina sp.hadde en økende forekomst i bunnprøvene mot dypere områder. Det samme gjelder gruppenmuslingkreps (Ostracoda). Systematikk og økologi innen sistnevnte gruppe er dårlig kjent i Norge.(Aagaard & Dolmen 1996). De eneste registrerte bunndyr som er kjent å være sensitive ovenforforsuring er muslingslekten Pisidium sp., som er svakt sensitiv (Fjellheim & Raddum 1990).150
Antall dyr m-21200001000008000060000400002000001 2 5 10 20 45Dyp, mFigur 5 Bunndyrtettheter i Fjellgardsvatnet i perioden 1995 – 1997.19951996199712.4 LitteraturAagaard, K. & Dolmen, D. 1996. Limnofauna Norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. TapirForlag, Trondheim.Fjellheim, A: & Raddum, G. G. (1990). Acid precipitation: Biological monitoring of streams andlakes. The Science of the Total Environment, 96, 57-66.Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1995. Overvåking av bunndyr i Vikedal. - Kalking i vann ogvassdrag. Overvåking av større prosjekter 1993. DN-Notat 1995-2, pp. 44-45.Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1997. Overvåking av bunndyr i Vikedal. - Kalking i vann ogvassdrag. Overvåking av større prosjekter 1995. DN-Notat (i trykk).Fjellheim, A. and Raddum, G. G. 2001. Acidification and liming of River Vikedal, western Norway. A20 year study of responses in the benthic invertebrate fauna. - Water Air and Soil Pollution(in press).Flössner, D. 1972. Krebstiere, Crustacea, Kiemen und Blattfüsser, Branchiopoda, Fischläuse,Branchiura, pp 1-501, In: Tierweld Deutschl.Herbst, H.V. (ed.) 1976. Blattfusskrebse (Phyllopoden: Echte Blattfüsser und Wasser-flöhe). KosmosVerlag Franckh, Stuttgart, Germany, 130 pp.Kiefer, F. 1973. Ruderfusskrebse (Copepoden). Kosmos Verlag Franckh, Stuttgart, Germany, 99 pp.Kiefer, F. 1978. Freilebende Copepoda. Das zooplankton der Binnengewasser 26: 1-343.Raddum, G.G. & Fjellheim, A. 1984. Evertebratundersøkelser i Vikedalsvassdraget. - I: Henriksen, A.(Red.) Vikedalsvassdraget. Nedbør - vannkjemiske og biologiske undersøkelser i 1981 - 1983.Norsk Institutt for Vannforskning. Rapport nr. 123/84. 160 s.Raddum, G. G. & Fjellheim, A. 1994. Vikedalsvassdraget: En oversikt over tidligere undersøkelser.Lab. for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, Bergen, Rapport nr. 79.Raddum, G. G., Brettum, P., Matzow, D., Nilssen, J. P., Skov, A., Sveälv, T & Wright, R. F. 1986.Liming the Acid lake Hovvatn, Norway: a whole-ecosystem study. Water, Air and SoilPollution, 11: 721-763.Rylov, W. M. (ed.) 1948. Freshwater Cyslopoidae. Fauna USSR, Crustacea 3 (3). Jerusalem, Israel,314 pp.Sars, G. O. 1903. An account of the Crustacea of Norway. IV Copepoda, Calanoida. Bergen, Norway,171 pp.Sars, G. O. 1918. An account of the Crustacea of Norway. Vi Copepoda, Cyclopoida. Bergen,Norway, 225 pp.SFT 1998. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Statlig program forforurensingsovervåking. Årsrapport – Effekter 1997. Statens Forurensingstilsyn, Oslo.Rapport 748/98, 215 pp.Smirnov, N.N. 1974. Chydoridae. Fauna USSR, Crustacea 1 (2). Jerusalem, Israel, 644 pp.Økland, J. 1990. Lakes and snails. Universal book services, Oegstgeest.151
Page 6 and 7:
7. Fiskebiologi - Atnsjøen .......
Page 8 and 9:
vassdraget. Det er størst forekoms
Page 10 and 11:
SummaryThis report presents results
Page 13:
1. Hydrologi - AtnaÅnund S. Kvambe
Page 17 and 18:
1997: Til tross for en mild vinter
Page 19 and 20:
1998: Snømålingene ble tatt 21. a
Page 21 and 22:
N0 10 kmFigur 1 Nedbørfeltet og lo
Page 23 and 24:
A.B.Figur 3 A: Transport av minerog
Page 25 and 26:
Lia bru 1998Måleserien ble i 1998
Page 27 and 28:
ABFigur 6 A: Transport av minerogen
Page 29 and 30:
Lia bru 1999I 1999 ble måleserien
Page 31:
ABFigur 9 A: Transport av minerogen
Page 34 and 35:
A.B:Figur 11 A: Konsentrasjon av mi
Page 36 and 37:
A.B.Figur 13 A: Månedlig og total
Page 38 and 39:
ABFigur 14 A: Konsentrasjon av mine
Page 40 and 41:
ABFigur 16 A: Månedlig og total tr
Page 42 and 43:
ABFigur 17 A: Konsentrasjon av mine
Page 44 and 45:
ABFigur 19 A: Månedlig og total tr
Page 46 and 47:
2.5 Kornfordelingsanalyser av suspe
Page 48 and 49:
2.6 LitteraturBogen, J. 1986. Trans
Page 50 and 51:
Figur 1 Atnavassdraget med stasjone
Page 52 and 53:
illustrerer også de markerte endri
Page 54 and 55:
antall taksa20151050St.1 Vidjedalsb
Page 56 and 57:
antall taksa20151050st. 7 Setninga
Page 58 and 59:
% dekning1,00,80,60,40,20,0St.1 Vid
Page 60 and 61:
3.4 LitteraturKvambekk, Å.S. Hydro
Page 62 and 63:
Sammensetningen av bunndyrgruppene
Page 64 and 65:
Capnia atra, Vollen, september35302
Page 66 and 67:
Tabell 3 Antall steinfluerlarver op
Page 68 and 69:
Bunndyr i AtnsjøenTidligere unders
Page 70 and 71:
Figur1 viser videre at gullalgene v
Page 72 and 73:
Tabell 2 Kvantitative planteplankto
Page 74 and 75:
6. Zooplankton - AtnsjøenGunnar Ha
Page 76 and 77:
Planteplanktonet er dominert av sm
Page 78 and 79:
Siktedyp og vannfargeSiktedypet var
Page 80 and 81:
m16141210864Siktedyp 1985-199921997
Page 82 and 83:
høsten (figur 6). Tidspunktet for
Page 84 and 85:
Tetthetsutviklingen hos de enkelte
Page 86 and 87:
7.2 MetoderVed prøvefiske i Atnsj
Page 88 and 89:
EpibentiskPelagiskCPUE30252015100-1
Page 90 and 91:
Antall806040201985Antall80604020199
Page 92 and 93:
1,101,05K-1,00fak0,95tor0,900,850,8
Page 94 and 95:
Huitfeldt-Kaas, H. 1918. Ferskvands
Page 97 and 98:
8. Hydrologi - VikedalÅnund S. Kva
Page 99 and 100: Figur 2 Vannføringen ved utløpet
Page 101 and 102: 1997: Fra 19. desember 1996 til 14
Page 103 and 104: 9. Sedimenttransport - VikedalTruls
Page 105 and 106: 38.1.0 vannføring Holmen ver:1 mid
Page 107 and 108: Figur 2 A: Konsentrasjon av minerog
Page 109 and 110: Figur 4 A: Månedlig og total trans
Page 113 and 114: Figur 7 A: Månedlig og total trans
Page 117 and 118: Figur 10A: Månedlig og total trans
Page 119 and 120: Figur 11 Kornfordelingskurver av su
Page 123 and 124: 9.8 Kornfordelingsanalyser av suspe
Page 127 and 128: 10. Vannkvalitet - VikedalØyvind K
Page 129 and 130: 10.2 Resultater og diskusjonGenerel
Page 131 and 132: 6,56,0pH5,55,0Innl FjellgardsvUtl F
Page 133 and 134: 10080LAl, µg/L6040Innl Fjellgardsv
Page 135 and 136: 4,0SO 4, mg/L3,02,01,0Innl Fjellgar
Page 137 and 138: 300250NO 3-N, µg/L200150100Innl Fj
Page 139 and 140: 11. Begroing - VikedalEli-Anne Lind
Page 141 and 142: 11.2 ResultaterResultatene av de kv
Page 143 and 144: 1412St. 20 Utløp Bjørndalsvatn -
Page 145 and 146: 100Vik 20 - Utl. BjørndalsvatnTrå
Page 147 and 148: krepsdyrprøvene. Sistnevnte materi
Page 149: Litoralsamfunnets sammensetningI R
Page 153 and 154: 13.3 MetoderVed prøvefiske i Fjell
Page 155 and 156: Antall9075604530150Aure19941 2 3 4
Page 157 and 158: Prosent (tørrvekt)1009080706050403
Page 159 and 160: Vedlegg A.Vedlegg A1 Begroing (unnt
Page 161 and 162: Vedlegg A4 Begroing (unntatt mikros
Page 163 and 164: Vedlegg A6 Begroing (unntatt mikros
Page 165 and 166: Vedlegg A8 Vannkjemiske data Vikeda
Page 167 and 168: Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl IL
Page 169 and 170: Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl IL
Page 171 and 172: Vedlegg A9 Begroingsorganismer i Vi
Page 173 and 174: Vedlegg A11 Begroingsorganismer i V
Page 179 and 180: Vedlegg A17a Planktonets sammensetn
Page 181 and 182: Vedlegg A19a. Planktonets sammenset
Page 183 and 184: Vedlegg A21 Tetthet av bunndyr med
Page 185 and 186: Vedlegg A22 Antall bunndyr i kajakp
Page 187 and 188: Vedlegg A25 Antall bunndyr i kajakp
Page 189: Direktoratet for naturforvaltning(D
show all

FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?