FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Siktedyp og vannfargeSiktedypet varierer gjennom året, med økende siktedyp fra våren og utover høsten (figur 4). Det har iperioden fra 1985 og fram til 1999 variert mellom 4,3 m og 14,5 m, men er normalt større enn 8 m fraslutten av juli og videre utover høsten. Variasjonene fra år til år er store og det var spesielt lavt understorflommen i juni 1995 og i juni 1997, henholdsvis 4,3 og 4,5 m. I 1999 avtok siktedypet noe fra junitil juli, som et resultat av store nedbørmengder i juni dette året. I 1998 var siktedypet relativt stort omvåren og forsommeren, antagelig på grunn av sen og kald vår. Det er normalt kun små forskjellermellom stasjonene, men i for eksempel juni 1999 varierte siktedypet fra 4,5 m på St. C1 til 6,0 m påSt. B1. Årsaken til dette har trolig sammenheng med stor nedbør og stor tilførsel av allochtontmateriale gjennom elvevannet, og som i sterkere grad påvirker St. C1 og D1 enn St. B1.Det synes å være god korrelasjon mellom siktedyp og vannføring og nedbør, mens korrelasjonenmellom siktedyp og planktontetthet er dårlig. Siktedypet styres således hovedsakelig av tilførselen avallochtont materiale via hovedelva.Vannfargen varierer mellom grønn, gullig grønn og grønnlig gul og gjenspeiler innsjøens oligotrofekarakter, men også at den tidvis er svakt humuspåvirket. Det normale er at fargen er gullig grønn omvåren og tidlig sommer mens den er grønn utover sensommeren og høsten. Det er normalt småforskjeller mellom de enkelte år og selv under de spesielt lave siktedypene i juni 1995 og juni 1997 varfargen gullig grønn. I 1999 var fargen imidlertid grønnlig gul i juni, og dette kan antyde en økning iplanteplanktonproduksjon.VannkjemiVi har i de siste årene kun innsamlet data for pH og ledningsevne (mS/m) (figur 5). Det er liten elleringen forskjell mellom de enkelte dyp og det er også små forskjeller mellom de enkelte datoer i hvertenkelt år. I figuren er gjennomsnittet for de fem innsamlingstidspunktene angitt for perioden 1990-1999.Gjennomsnittlig pH har variert mellom 5,86 og 6,20, men har de fleste årene ligget i overkant av 6,0.Den var høyest i 1991 og lavest i 1995. Den var også relativt lav i 1996 og 1997. Det er ikke mulig åkorrelere denne variasjonen direkte med nedbør og vannføring, men den lave verdien i 1995 haddesannsynligvis sammenheng med storflommen dette året. De lave verdiene i 1996 og 1997 kan ogsåvære etterdønninger etter denne flommen. I 1998 og 1999 var pH på vei tilbake til nivået førflommen.Ledningsevnen ligger vanligvis i underkant av 1 mS/m, med høyest ledningsevne i 1994 og 1996 oglavest i 1998. Den var også relativt lav i 1999. Stor nedbør og høy vannstand i deler av 1998 og 1999er sannsynligvis årsak til den lave ledningsevnen, noe som også var delvis tilfelle under storflommen i1995.78
20°C1816141210864201 mMay June July Aug. Sep. Oct.1989199019911992199319941995199619971998199912°C108642015 mMay June July Aug. Sep. Oct.1989199019911992199319941995199619971998199950 m71989°C19906199151992199343199419951996211997199819990May June July Aug. Sep. Oct.Figur 3 Temperaturutviklingen i sommerhalvåret på henholdsvis 1, 15 og 50 m dyp på St. B1 i Atnsjøen iperioden 1989 - 1999. Verdiene for 1997, 1998 og 1999 er markert spesielt.79
Page 6 and 7:
7. Fiskebiologi - Atnsjøen .......
Page 8 and 9:
vassdraget. Det er størst forekoms
Page 10 and 11:
SummaryThis report presents results
Page 13:
1. Hydrologi - AtnaÅnund S. Kvambe
Page 17 and 18:
1997: Til tross for en mild vinter
Page 19 and 20:
1998: Snømålingene ble tatt 21. a
Page 21 and 22:
N0 10 kmFigur 1 Nedbørfeltet og lo
Page 23 and 24:
A.B.Figur 3 A: Transport av minerog
Page 25 and 26:
Lia bru 1998Måleserien ble i 1998
Page 27 and 28: ABFigur 6 A: Transport av minerogen
Page 29 and 30: Lia bru 1999I 1999 ble måleserien
Page 31: ABFigur 9 A: Transport av minerogen
Page 34 and 35: A.B:Figur 11 A: Konsentrasjon av mi
Page 36 and 37: A.B.Figur 13 A: Månedlig og total
Page 38 and 39: ABFigur 14 A: Konsentrasjon av mine
Page 40 and 41: ABFigur 16 A: Månedlig og total tr
Page 42 and 43: ABFigur 17 A: Konsentrasjon av mine
Page 44 and 45: ABFigur 19 A: Månedlig og total tr
Page 46 and 47: 2.5 Kornfordelingsanalyser av suspe
Page 48 and 49: 2.6 LitteraturBogen, J. 1986. Trans
Page 50 and 51: Figur 1 Atnavassdraget med stasjone
Page 52 and 53: illustrerer også de markerte endri
Page 54 and 55: antall taksa20151050St.1 Vidjedalsb
Page 56 and 57: antall taksa20151050st. 7 Setninga
Page 58 and 59: % dekning1,00,80,60,40,20,0St.1 Vid
Page 60 and 61: 3.4 LitteraturKvambekk, Å.S. Hydro
Page 62 and 63: Sammensetningen av bunndyrgruppene
Page 64 and 65: Capnia atra, Vollen, september35302
Page 66 and 67: Tabell 3 Antall steinfluerlarver op
Page 68 and 69: Bunndyr i AtnsjøenTidligere unders
Page 70 and 71: Figur1 viser videre at gullalgene v
Page 72 and 73: Tabell 2 Kvantitative planteplankto
Page 74 and 75: 6. Zooplankton - AtnsjøenGunnar Ha
Page 76 and 77: Planteplanktonet er dominert av sm
Page 80 and 81: m16141210864Siktedyp 1985-199921997
Page 82 and 83: høsten (figur 6). Tidspunktet for
Page 84 and 85: Tetthetsutviklingen hos de enkelte
Page 86 and 87: 7.2 MetoderVed prøvefiske i Atnsj
Page 88 and 89: EpibentiskPelagiskCPUE30252015100-1
Page 90 and 91: Antall806040201985Antall80604020199
Page 92 and 93: 1,101,05K-1,00fak0,95tor0,900,850,8
Page 94 and 95: Huitfeldt-Kaas, H. 1918. Ferskvands
Page 97 and 98: 8. Hydrologi - VikedalÅnund S. Kva
Page 99 and 100: Figur 2 Vannføringen ved utløpet
Page 101 and 102: 1997: Fra 19. desember 1996 til 14
Page 103 and 104: 9. Sedimenttransport - VikedalTruls
Page 105 and 106: 38.1.0 vannføring Holmen ver:1 mid
Page 107 and 108: Figur 2 A: Konsentrasjon av minerog
Page 109 and 110: Figur 4 A: Månedlig og total trans
Page 113 and 114: Figur 7 A: Månedlig og total trans
Page 117 and 118: Figur 10A: Månedlig og total trans
Page 119 and 120: Figur 11 Kornfordelingskurver av su
Page 123 and 124: 9.8 Kornfordelingsanalyser av suspe
Page 127 and 128: 10. Vannkvalitet - VikedalØyvind K
Page 129 and 130:
10.2 Resultater og diskusjonGenerel
Page 131 and 132:
6,56,0pH5,55,0Innl FjellgardsvUtl F
Page 133 and 134:
10080LAl, µg/L6040Innl Fjellgardsv
Page 135 and 136:
4,0SO 4, mg/L3,02,01,0Innl Fjellgar
Page 137 and 138:
300250NO 3-N, µg/L200150100Innl Fj
Page 139 and 140:
11. Begroing - VikedalEli-Anne Lind
Page 141 and 142:
11.2 ResultaterResultatene av de kv
Page 143 and 144:
1412St. 20 Utløp Bjørndalsvatn -
Page 145 and 146:
100Vik 20 - Utl. BjørndalsvatnTrå
Page 147 and 148:
krepsdyrprøvene. Sistnevnte materi
Page 149 and 150:
Litoralsamfunnets sammensetningI R
Page 151 and 152:
Antall dyr m-2120000100000800006000
Page 153 and 154:
13.3 MetoderVed prøvefiske i Fjell
Page 155 and 156:
Antall9075604530150Aure19941 2 3 4
Page 157 and 158:
Prosent (tørrvekt)1009080706050403
Page 159 and 160:
Vedlegg A.Vedlegg A1 Begroing (unnt
Page 161 and 162:
Vedlegg A4 Begroing (unntatt mikros
Page 163 and 164:
Vedlegg A6 Begroing (unntatt mikros
Page 165 and 166:
Vedlegg A8 Vannkjemiske data Vikeda
Page 167 and 168:
Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl IL
Page 169 and 170:
Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl IL
Page 171 and 172:
Vedlegg A9 Begroingsorganismer i Vi
Page 173 and 174:
Vedlegg A11 Begroingsorganismer i V
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Vedlegg A17a Planktonets sammensetn
Page 181 and 182:
Vedlegg A19a. Planktonets sammenset
Page 183 and 184:
Vedlegg A21 Tetthet av bunndyr med
Page 185 and 186:
Vedlegg A22 Antall bunndyr i kajakp
Page 187 and 188:
Vedlegg A25 Antall bunndyr i kajakp
Page 189:
Direktoratet for naturforvaltning(D
show all

FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?