FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

10.2 Resultater og diskusjonGenereltVannkvaliteten i hovedvassdraget ved Låkafossen vil i stor grad være summen av vannkvaliteten iutløpet av Fjellgardsvatn og vannkvaliteten i bekken fra Røyravatn. Grenen fra Fjellgardsvatn er denklart største av de to, men blandingsforholdet mellom de to elvene vil kunne variere noe over året,avhengig av hydrologiske forhold.Utvalgte resultater fra den vannkjemiske oppfølgingen er gjengitt i figur 3 til figur 9. Primærdata medmiddel-, min- og maks-verdier er gitt i vedlegg A8.pH, kalsium, aluminium og TOCVassdraget er svakt bufret og er dermed sårbar for tilførsler av sterk syre. Middel pH i 1999 varierte iområdet 5.3-5.8, med de laveste verdiene i innløpet av Fjellgardsvatn (5.5) og ved utløpet avRøyravatn (5.3). På sistnevnte stasjon var pH nede i 5.0 på det laveste i 1999. Middel-pH ihovedvassdraget var noe høyere i 1998 og 1999 sammenlignet med 1997, som var preget av til delskraftige sjøsaltepisoder om vinteren (se avsn. 2.3). Kontinuerlig måling av pH ved Låkafossen i 1999viste at pH stort sett varierte i området 5.5-6.0, men det ble også registrert enkelte episoder med pHunder 5.5 (Kaste 2000).Årsmiddelverdiene ved utløpet av Røyravatn har hatt en noe annen utvikling enn de øvrige stasjonenesiden 1995. Dette kan trolig langt på vei forklares med ulik prøvetakingsfrekvens ( i 1995) og atvannkvaliteten her generelt er mer variabel enn i hovedvassdraget. Ser en flere år under ett, har detfunnet sted en tydelig pH-økning i hovedvassdraget siden begynnelsen av 1990-tallet (Figur 3). Dettekan etter all sannsynlighet koples til redusert langtransport av svovel (se avsn. 2.3).Vassdraget er generelt fattig på kalsium (< 1 mg/L) og konsentrasjonene er relativt stabile over året,figur 4. Innløpet av Fjellgardsvatn og utløpet av Røyravatn har de laveste kalsiumkonsentrasjonene.Forskjellene i kalsiumkonsentrasjon innen vassdraget er trolig geologisk betinget ved at områdetomkring Fjellgardsvatn lokalt har innslag av mer kalkrike bergarter (G. Raddum, pers. medd.).Aluminiumskonsentrasjonene i hovedvassdraget er relativt lave sammenlignet med for eksempelSørlandsvassdrag med tilsvarende pH-verdier. Den labile fraksjonen, som er mest giftig for fisk, lågjennomgående under 30 µg/L i hovedvassdraget, men over 90 µg/L i utløpet av Røyravatn i 1999.Ved Låkafossen, som ligger like ovenfor den anadrome strekningen i elva, var høyeste konsentrasjon i1999 23 µg/L (Kaste 2000). Dette er noe høyere enn maks-verdien i 1998 som var 14 µg/L. Nårkonsentrasjonene av labilt aluminium er under 15 µg/L er det generelt lite fare for skade på laksesmolt(Hindar m.fl. 1997). Det har vært en klar reduksjon i konsentrasjonene av labilt aluminium i elva siden1990 (Figur 5).Vassdraget er generelt fattig på organisk stoff, med TOC-konsentrasjoner i området 0.7-2.5 mg/L. Imotsetning til på Østlandet, hvor det er registrert en TOC-økning de senere årene (SFT 2000), er detikke registrert noen spesiell TOC-trend i Vikedalsvassdraget (Figur 6).129