ABC for deg med ryggmargsskade - brukere

More documents

Recommendations

Info

ekstra på for å bli trodd dersom du har mistanke om at noe er galt. Kvinner, beinskjørhet og overgangsalder Kvinner er generelt mer utsatt for beinskjørhet enn menn pga. hormonelle forandringer i overgangsalderen. Nye beinskjørhetsmedisiner (av typen bisfosfonater og biskjoldbruskkjertelhormoner) er tatt i bruk ved enkelte spinalenheter i verden, men overbevisende effekt er ikke dokumentert. Ekstra inntak av D-vitaminer (tran) anbefales. Smerter Etter en ryggmargsskade kan mange oppleve å ha smerter de første 2-3 ukene etter den akutte skaden. Disse smertene kommer av akutte skader i muskler og ligamenter i tillegg til selve ryggmargsskaden. Akutte smerter behandles vanligvis med smertestillende medikamenter som paracetamol (Paracet), ibuprofen (Ibux), Paralgin forte eller morfinpreparater. Behandling med sterke smertestillende medikamenter er ment å være tidsbegrenset, og vil bli avsluttet senest en måned etter skaden. Over halvparten av personer med ryggmargsskade vil utvikle kroniske smerter. Dette kan skyldes muskel-/leddskade (nociceptive smerter) eller skade på sentralnervesystemet (nevropatiske smerter). Smerter må alltid utredes og kartlegges før man setter i gang tiltak og behandling. Ny utredning er nødvendig hvis smertene har forandret karakter eller lokalisasjon fordi dette kan være tegn til komplikasjoner som skal behandles med relevante tiltak. Nociceptive smerter er som regel lokaliserte og oppleves som verk. Typisk eksempel på nociceptive smerter er skuldersmerter. Smertene skyldes overforbruk av muskler. Personer med ryggmargsskade i nakken, eller de som benytter manuell rullestol, er mest utsatte for slike plager. Målrettet trening av skuldermuskulatur og tidsbegrenset behandling med betennelsesdempende, smertestillende medikamenter som ibuprofen (Ibux) eller diclofenac (Voltaren) kan gi bedring. Nevropatiske smerter kan ha utstrålende karakter, og kan oppstå langt fra skadestedet. Istedenfor, eller i tillegg til, utstrålende smerter kan man oppleve kløe, brenning eller ”maurfølelse” ved nevropatisk smerte. Hudfølelsen kan være forandret i smertefulle områder av kroppen. Nevropatiske smerter som skyldes ryggmargsskaden oppstår nedenfor skadenivå. Ryggmargsskaden kan også medføre økt risiko for tilstander som gir nevropatiske smerter over skadestedet. Et eksempel på dette er økt belastning på håndledd hos de som bruker stokk, krykker eller manuell rullestol. Dette kan resultere i at nerver avklemmes i håndleddet (karpaltunnellsyndrom), og gir nevropatiske smerter i håndledd med utstråling til tommel, pekefinger og langfinger. Nevropatiske smerter i og nedenfor skadenivå - Slike smerter kan dempes med medikamenter, men total smertefrihet kan være vanskelig å oppnå. Det er viktig å vite hvordan smerter påvirker livskvaliteten for å vurdere de optimale tiltakene for å behandle nevropatiske smerter. Vanlige smertestillende medikamenter har lite eller ingen effekt 50
på denne typen smerter. De vanligste medikamenter man bruker for å behandle nevropatiske smerter er amitriptylin (Sarotex), gabapentin (Neurontin) og pregabalin (Lyrica). Behandlingen er ofte langvarig eller permanent, og kan innebære bruk av kombinasjon av flere medikamenter. Kroniske smerter kan medføre betydelig psykisk belastning der man føler seg utslitt og nedtrykt, og hvor bekymringer og negative tanker tar mye plass. Forskning viser at negative følelser og tanker øker smerteopplevelse ved at smerteforsterkende stoffer utskilles i hjernen og sentralnervesystemet. For å motvirke slike tendenser kan det være fordelaktig med psykologisk oppfølging. Psykologen kan hjelpe til med flere ting: trening på teknikker som kan redusere smerte og negative følelser og tanker, økt fokus på hva som er god og funksjonell mestring av smertene, samt individuell samtaleoppfølging eller oppfølging i gruppe. Sist, men ikke minst er det viktig å si at effekten av medikamentell og psykologisk oppfølging kan motvirke smerte på forskjellige måter. Det vil si at optimalisert behandling av langvarige smerter bør bestå av begge typer oppfølging. Spastisitet Spastisitet er et komplekst uttrykk for skade på sentralnervesystemet, og skyldes at forbindelsen mellom hjerne og muskulatur helt eller delvis er brutt. Spastisitet oppleves som økt og ukontrollert muskelspenning. Skaden i sentralnervesystemet forårsaker i tillegg lammelse, svekket bevegelseskontroll og økt trettbarhet i muskulaturen. Lett og moderat spastisitet kan ha positive effekter. Det gir bedret blodsirkulasjon som beskytter mot hevelser i beina og mot blodpropp. Spastisitet kan også være nyttig i praktiske sammenhenger, som for eksempel bedret funksjon ved forflytning eller ved gange. Alvorlig spastisitet kan være til hinder i daglige praktiske situasjoner, og er ofte forbundet med smerter og søvnproblemer. Det kan lett oppstå feilstillinger i ledd. Også gange og forflytning kan bli mer problematisk. Sår kan lett oppstå på grunn stadig gnisning av spastiske deler av kroppen mot underlag. Hva kan gjøres? Tiltak som fysisk trening, tøyninger av spastisk muskulatur og ståtrening bør gjøres regelmessig gjennom hele livet. Dette motvirker økning av muskelspenninger. I første rekke gjøres slike tiltak rent forebyggende, men de kan også bidra til å redusere plagsom spastisitet. Fysioterapeuten din kan hjelpe deg å prøve ut ulike tiltak og utarbeide treningsprogram, men du må selv vurdere hvilken type av aktivitet som hjelper best for å dempe din spastisitet. Dersom disse tiltakene ikke er nok, kan medikamenter prøves. Førstevalg er gjerne Baklofen (Lioresal) tabletter. Tablettene trappes opp etter en bestemt plan til tilfredsstillende effekt oppnås. Opptrapping er nødvendig for å unngå utvikling av bivirkninger som tretthet og pusteproblemer. Nedtrapping gjøres på samme måte. Som regel tolereres medikamentet godt, men effekten på spastisitet kan være varierende fra person til person. Det finnes andre medikamenter som også kan prøves. 51
Page 1 and 2: ABC for deg med ryggmargsskade - M
Page 3 and 4: Trening og fysisk aktivitet .......
Page 5 and 6: Forord Mål og hensikt med heftet A
Page 7 and 8: dokumentert at behandlingslinjer ka
Page 9 and 10: AnatoMI En skade på ryggmargen inn
Page 11 and 12: HVA skjer nÅR ryggmargen blIR skad
Page 13 and 14: Ryggmargsskader med spesielle kjenn
Page 15 and 16: Hvordan påvirker ryggmargsskaden k
Page 17 and 18: Symptom på ødem Som oftest hevels
Page 19 and 20: Hva kan du gjøre for å forebygge
Page 21 and 22: til smerter, økt spastisitet og ø
Page 23 and 24: ikke-fungerende muskel. Det er noen
Page 25 and 26: IK etterligner normal vannlating ve
Page 27 and 28: Hvilke er de viktigste næringsstof
Page 29 and 30: Kostholdstips • spis ofte, og ikk
Page 31 and 32: Hva kan du gjøre for å gjenvinne
Page 33 and 34: • fiberfattig kost • for lite i
Page 35 and 36: Huden I dette kapittelet får du f
Page 37 and 38: God personlig hygiene • bruk rikt
Page 39 and 40: i en prosess som skal bygge opp ell
Page 41 and 42: ting. Hvis du ønsker å bli far, o
Page 43 and 44: eller slutte med noen av medisinene
Page 45 and 46: ansvar for egen situasjon. Du kan n
Page 47 and 48: Det kan være vanskelig for persone
Page 49: Neglerotsbetennelse Oppstår mellom
Page 53 and 54: gen” bare være måtelig forhøye
Page 55 and 56: Medikamentell terapi • forebyggen
Page 57 and 58: Hvordan kan det oPPleves å få en
Page 59 and 60: frykt-respons. Denne stressresponse
Page 61 and 62: eguleres. Denne forståelsen benytt
Page 63 and 64: Å være pårørende ”Pårørende
Page 65 and 66: alle de nevnte reaksjonene er norma
Page 67 and 68: Trening og fysisk aktIVItet Fysiote
Page 69 and 70: deg opp. Enkelte har behov for oppf
Page 71 and 72: Idrett Idretten er arena for lek, s
Page 73 and 74: tanse (bpa). Se kapittelet ”Å le
Page 75 and 76: I tillegg har noen sykehusansatte l
Page 77 and 78: Å leve med en ryggmargsskade Utdan
Page 79 and 80: Vilkår for AAP er at man må • h
Page 81 and 82: • uførepensjon kan bli et altern
Page 83 and 84: • lege, psykolog, poliklinikk, le
Page 85 and 86: for piggdekkavgift der dette er inn
Page 87 and 88: honoraret i forbindelse med dette.
Page 89 and 90: • pakk medisiner og annet nødven
Page 91 and 92: Urinveier En normal aldringsprosess
Page 93 and 94: appetitt, søvnløshet og fatigue f
Page 95 and 96: ekke kliniske forsøk er blitt star
Page 97 and 98: Livslang oPPFølging Livslangt pers
Page 99 and 100: Spinalenhetene - LARS driver aktivt
Page 101 and 102:
SamhandlingsrefoRMen Målet for sam
Page 103 and 104:
Prosjektgruppen har bestått av: Pr
Page 105 and 106:
Hagen, E. M. et.al. (2011): Cardiov
Page 107 and 108:
Vedlegg Hvordan ivareta skuldrene o
Page 109 and 110:
NOTATER ___________________________
Page 111 and 112:
Publisert av: Landsforeningen for R
show all

ABC for deg med ryggmargsskade - brukere

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?