ABC for deg med ryggmargsskade - brukere

More documents

Recommendations

Info

Heterotope ossifikasjoner Heterotope ossifikasjoner (HO) er nydannelse av beinvev utenfor skjelettet, og forekommer vanligvis rundt store ledd som hofter, knær, albuer og skuldre. HO kan forekomme hos opptil 50 % av voksne med ryggmargsskade, og oppstår vanligvis de første månedene etter skade. Denne nydannelsen av brusk eller bein oppstår nedenfor skadenivå, og kan medføre bevegelsesinnskrenkninger. Operasjon kan bli aktuelt seint i forløpet (gjerne etter 1-2 år etter første tegn) ved tilfeller hvor funksjon og livskvalitet blir vesentlig påvirket. Årsaken til HO er ukjent. Lokale, systemisk hormonelle og nevrale årsaker diskuteres. Tilstanden ses ofte etter lengre sengeleie/immobilitet. I dyreforsøk har man sett utvikling av HO etter aggressiv tøyning av immobiliserte ledd, men man vet ikke om det virkelig er en sammenheng mellom tøyninger/ gjennombeveging og utvikling av HO. Symptomer og tegn Første tegn på HO er hevelse og bevegelsesinnskrenkninger, evt. med rødme og varme. Feber, slapphet, økte spasmer og smerter kan forekomme. Diagnostisering gjøres vanligvis med ultralyd, CT eller beinscanning. Blodprøver kan gi indikasjoner på HO (forhøyet Crp og forhøyet ALP). Behandling av aktiv HO • medikamentell behandling (antiinflammatoriske medikamenter og bifosfonater) • isbehandling, 20-30 minutter inntil 4 ganger daglig, obs. frostskade. Stillingsforandringer, evt. forsiktig gjennombeveging 56
Hvordan kan det oPPleves å få en ryggmargsskade Når livet blir snudd på hodet Mange har beskrevet at livet ble snudd på hodet med en ryggmargsskade, og kastet dem ut i en helt ny livssituasjon. Den første tiden kan for noen være preget av uvirkelighet, angst og fortvilelse, mens andre vil være glad for at de fortsatt lever. Det vil uansett innebære omstilling og læring av nye ferdigheter. Det kan bringe fram mange følelser og tanker, og representerer en betydelig påkjenning og utfordring. Det er likevel ikke likt for alle, og reaksjoner varierer fra person til person i forekomst, styrke og varighet. Selv om livet oppleves som snudd på hodet, vil mange si at de klarer seg bra - påkjenninger og utfordringer mestres. Usikkerhet og frykt øker behov for informasjon for å avklare hva dette vil bety, men også hva det ikke trenger å bety. Har du sterke følelser og reaksjoner er det både normalt og naturlig, men det er også normalt å ikke ha det. Tidligere mente man at mange fikk angst, og at alle ble deprimerte og måtte gjennom en langvarig sorg. Sorgprosesser er myteomspunnet. Variasjonen er også her stor, og overraskende mange får aldri den følelsesmessige reaksjon de kan ha blitt fortalt de ville få. Mennesket har en stor evne til å tilpasse seg endrete vilkår, hvis ikke hadde vi ikke overlevd som art. Før mente man at personer som ble alvorlig skadet måtte gjennomgå fastlagte faser og bearbeide alle følelser for å komme seg over tapet, men det stemmer ikke alltid. Mange vil ha utbytte av dette, mens andre synes det er til liten nytte. De kan tenke at det som er skjedd kan jeg ikke gjøre noe med, det som er viktig nå er hvordan jeg skal få det best mulig framover. Noen opplever at tapene kan være så store at de ikke går over. Du må likevel finne en måte å leve med dem på. Tanker, oppfatninger og følelser Det er en sammenheng mellom det vi tenker, oppfatninger vi har om det som skjer, det vi gjør/ikke gjør og hvordan vi føler oss. Det er derfor ikke uten betydning hva vi tenker og hvor stor plass forskjellige tanker får i hverdagen vår. Noen måter å tenke på vil gi næring til følelse av håpløshet, mens andre gjør det lettere å se optimistisk på ting. Å tenke mye på hvordan du skal løse noe du ikke kan gjøre noe med, eller mest sannsynlig ikke kan påvirke, vil lett føre til motløshet. Det å fokusere på det som gir deg positive opplevelser, eller lage en plan for hvordan du skal nå mål du har satt deg med realistiske delmål på veien, vil kunne bidra til følelse av mestring og framgang. Når dette er sagt vil vi ta opp noen vanlige reaksjoner. 57
Page 1 and 2:
ABC for deg med ryggmargsskade - M
Page 3 and 4:
Trening og fysisk aktivitet .......
Page 5 and 6: Forord Mål og hensikt med heftet A
Page 7 and 8: dokumentert at behandlingslinjer ka
Page 9 and 10: AnatoMI En skade på ryggmargen inn
Page 11 and 12: HVA skjer nÅR ryggmargen blIR skad
Page 13 and 14: Ryggmargsskader med spesielle kjenn
Page 15 and 16: Hvordan påvirker ryggmargsskaden k
Page 17 and 18: Symptom på ødem Som oftest hevels
Page 19 and 20: Hva kan du gjøre for å forebygge
Page 21 and 22: til smerter, økt spastisitet og ø
Page 23 and 24: ikke-fungerende muskel. Det er noen
Page 25 and 26: IK etterligner normal vannlating ve
Page 27 and 28: Hvilke er de viktigste næringsstof
Page 29 and 30: Kostholdstips • spis ofte, og ikk
Page 31 and 32: Hva kan du gjøre for å gjenvinne
Page 33 and 34: • fiberfattig kost • for lite i
Page 35 and 36: Huden I dette kapittelet får du f
Page 37 and 38: God personlig hygiene • bruk rikt
Page 39 and 40: i en prosess som skal bygge opp ell
Page 41 and 42: ting. Hvis du ønsker å bli far, o
Page 43 and 44: eller slutte med noen av medisinene
Page 45 and 46: ansvar for egen situasjon. Du kan n
Page 47 and 48: Det kan være vanskelig for persone
Page 49 and 50: Neglerotsbetennelse Oppstår mellom
Page 51 and 52: på denne typen smerter. De vanligs
Page 53 and 54: gen” bare være måtelig forhøye
Page 55: Medikamentell terapi • forebyggen
Page 59 and 60: frykt-respons. Denne stressresponse
Page 61 and 62: eguleres. Denne forståelsen benytt
Page 63 and 64: Å være pårørende ”Pårørende
Page 65 and 66: alle de nevnte reaksjonene er norma
Page 67 and 68: Trening og fysisk aktIVItet Fysiote
Page 69 and 70: deg opp. Enkelte har behov for oppf
Page 71 and 72: Idrett Idretten er arena for lek, s
Page 73 and 74: tanse (bpa). Se kapittelet ”Å le
Page 75 and 76: I tillegg har noen sykehusansatte l
Page 77 and 78: Å leve med en ryggmargsskade Utdan
Page 79 and 80: Vilkår for AAP er at man må • h
Page 81 and 82: • uførepensjon kan bli et altern
Page 83 and 84: • lege, psykolog, poliklinikk, le
Page 85 and 86: for piggdekkavgift der dette er inn
Page 87 and 88: honoraret i forbindelse med dette.
Page 89 and 90: • pakk medisiner og annet nødven
Page 91 and 92: Urinveier En normal aldringsprosess
Page 93 and 94: appetitt, søvnløshet og fatigue f
Page 95 and 96: ekke kliniske forsøk er blitt star
Page 97 and 98: Livslang oPPFølging Livslangt pers
Page 99 and 100: Spinalenhetene - LARS driver aktivt
Page 101 and 102: SamhandlingsrefoRMen Målet for sam
Page 103 and 104: Prosjektgruppen har bestått av: Pr
Page 105 and 106: Hagen, E. M. et.al. (2011): Cardiov
Page 107 and 108:
Vedlegg Hvordan ivareta skuldrene o
Page 109 and 110:
NOTATER ___________________________
Page 111 and 112:
Publisert av: Landsforeningen for R
show all

ABC for deg med ryggmargsskade - brukere

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?