ABC for deg med ryggmargsskade - brukere

More documents

Recommendations

Info

Basalforskning Forskning på ryggmargsskader er et svært aktivt felt internasjonalt, og er også godt representert i Norge. Det er to hovedmål forbundet med denne forskningen. Det ene målet er å fremme vekst av avskårne nervefibre som har sine opprinnelser fra nerveceller som ligger ovenfor og nedenfor skaden. Dette øker sjansene for at signaler fra hjernen når frem til den delen av ryggmargen som ligger nedenfor skaden, særlig i forbindelse med motorikk og autonome funksjoner, og for at sensoriske signaler som går motsatt vei kan nå hjernen. Forskning som er rettet mot dette målet er fokusert både på hvordan nervefibernes evne til vekst kan økes og på hvordan en kan slå ut en rekke veksthemmende proteiner som finnes i miljøet rundt nervefibrene. Det andre målet er å erstatte nerveceller og gliaceller som har gått tapt ved og rundt skadestedet. Dette er viktig fordi enkelte skader kan treffe områder i ryggmargen som inneholder nervecellekretser med bestemte funksjoner (slik som gange, pusting eller blærefunksjon), og disse må da erstattes selv om man skulle fått nyvekst av avskårne fibre og reetablering av signalveier til og fra hjernen. I tillegg til at nerveceller kan gå tapt, kan gliaceller også bli borte etter en ryggmargsskade, særlig oligodendrocyttene som danner myelinet, den svært viktige elektriske isoleringen som ligger rundt nervefibre og som sørger for at nerve- impulsene har riktig hastighet. Når det gjelder erstatning av tapte nerveceller og gliaceller er stamceller ansett som den mest lovende kilde for nye celler. Ved begge disse hovedmålene har man med særdeles kompliserte biologiske prosesser å gjøre, der mange typer celler, proteiner og andre molekyler er involvert. Det finnes av denne grunn svært mange innfallsvinkler, rettet mot funksjonen til bestemte molekyler eller bestemte celletyper. Det kan virke som om forskningen går tregt. Virkeligheten er at mange viktige fremskritt er oppnådd i løpet av de siste 20 år, men at disse blekner i forhold til oppgaven. Et stort problem opp i det hele er at ryggmargens normale koblingskart, det vil si hvordan ulike typer nerveceller i hjernen er koblet opp til de mange forskjellige typer nerveceller i ryggmargen, er på langt nær fullstendig beskrevet. Å reparere noe uten en god oversikt over hvordan det er satt sammen opprinnelig gjør oppgaven enda vanskeligere. Når man tar i betraktning at menneskeryggmargen inneholder om lag 13 millioner nerveceller og at det finnes minst 40-50 forskjellige typer av disse, får man en idé om hvilken utfordring man står overfor. Det meste av forskningen på ryggmargsskader pågår på dyremodeller eller på celler i cellekultur, men i løpet av de senere årene har man fått såpass interessante funn i dyremodeller at en 94
ekke kliniske forsøk er blitt startet. Flere av disse er fortsatt underveis og vi må vente på resultatene. Ingen foreløpig fullførte kliniske forsøk har gitt såpass slående resultater at man kan si at man har nærmet seg en potensiell behandlingsform. De fleste forskere tror at den behandlingen man en dag ender opp med vil være en såkalt kombinasjonsbehandling, det vil si at den inneholder flere komponenter, både celler, vekstfremmende molekyler og stoffer som slår ned på veksthemmende faktorer. Det er et stort antall aktuelle kombinasjoner man kan tenke seg. Ryggmargsskadeforskning i Norge er godt etablert på den internasjonale arenaen, og er hovedsaklig fokusert på en bedre kartlegging av koblingene mellom hjernen og ryggmargen (her er faktisk Norge en ledende aktør), og på utprøving av ulike typer humane stamceller til erstatning av tapte nerveceller i dyremodeller. 95
Page 1 and 2:
ABC for deg med ryggmargsskade - M
Page 3 and 4:
Trening og fysisk aktivitet .......
Page 5 and 6:
Forord Mål og hensikt med heftet A
Page 7 and 8:
dokumentert at behandlingslinjer ka
Page 9 and 10:
AnatoMI En skade på ryggmargen inn
Page 11 and 12:
HVA skjer nÅR ryggmargen blIR skad
Page 13 and 14:
Ryggmargsskader med spesielle kjenn
Page 15 and 16:
Hvordan påvirker ryggmargsskaden k
Page 17 and 18:
Symptom på ødem Som oftest hevels
Page 19 and 20:
Hva kan du gjøre for å forebygge
Page 21 and 22:
til smerter, økt spastisitet og ø
Page 23 and 24:
ikke-fungerende muskel. Det er noen
Page 25 and 26:
IK etterligner normal vannlating ve
Page 27 and 28:
Hvilke er de viktigste næringsstof
Page 29 and 30:
Kostholdstips • spis ofte, og ikk
Page 31 and 32:
Hva kan du gjøre for å gjenvinne
Page 33 and 34:
• fiberfattig kost • for lite i
Page 35 and 36:
Huden I dette kapittelet får du f
Page 37 and 38:
God personlig hygiene • bruk rikt
Page 39 and 40:
i en prosess som skal bygge opp ell
Page 41 and 42:
ting. Hvis du ønsker å bli far, o
Page 43 and 44: eller slutte med noen av medisinene
Page 45 and 46: ansvar for egen situasjon. Du kan n
Page 47 and 48: Det kan være vanskelig for persone
Page 49 and 50: Neglerotsbetennelse Oppstår mellom
Page 51 and 52: på denne typen smerter. De vanligs
Page 53 and 54: gen” bare være måtelig forhøye
Page 55 and 56: Medikamentell terapi • forebyggen
Page 57 and 58: Hvordan kan det oPPleves å få en
Page 59 and 60: frykt-respons. Denne stressresponse
Page 61 and 62: eguleres. Denne forståelsen benytt
Page 63 and 64: Å være pårørende ”Pårørende
Page 65 and 66: alle de nevnte reaksjonene er norma
Page 67 and 68: Trening og fysisk aktIVItet Fysiote
Page 69 and 70: deg opp. Enkelte har behov for oppf
Page 71 and 72: Idrett Idretten er arena for lek, s
Page 73 and 74: tanse (bpa). Se kapittelet ”Å le
Page 75 and 76: I tillegg har noen sykehusansatte l
Page 77 and 78: Å leve med en ryggmargsskade Utdan
Page 79 and 80: Vilkår for AAP er at man må • h
Page 81 and 82: • uførepensjon kan bli et altern
Page 83 and 84: • lege, psykolog, poliklinikk, le
Page 85 and 86: for piggdekkavgift der dette er inn
Page 87 and 88: honoraret i forbindelse med dette.
Page 89 and 90: • pakk medisiner og annet nødven
Page 91 and 92: Urinveier En normal aldringsprosess
Page 93: appetitt, søvnløshet og fatigue f
Page 97 and 98: Livslang oPPFølging Livslangt pers
Page 99 and 100: Spinalenhetene - LARS driver aktivt
Page 101 and 102: SamhandlingsrefoRMen Målet for sam
Page 103 and 104: Prosjektgruppen har bestått av: Pr
Page 105 and 106: Hagen, E. M. et.al. (2011): Cardiov
Page 107 and 108: Vedlegg Hvordan ivareta skuldrene o
Page 109 and 110: NOTATER ___________________________
Page 111 and 112: Publisert av: Landsforeningen for R
show all

ABC for deg med ryggmargsskade - brukere

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?