ABC for deg med ryggmargsskade - brukere
LARS - Landsforeningen for Ryggmargsskadde sin ABC-serie som er både rettet mot brukere og helsepersonell.
LARS - Landsforeningen for Ryggmargsskadde sin ABC-serie som er både rettet mot brukere og helsepersonell.
- TAGS
- ryggmargsskade
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Basal<strong>for</strong>skning<br />
Forskning på <strong>ryggmargsskade</strong>r er et<br />
svært aktivt felt internasjonalt, og er<br />
også godt representert i Norge. Det er<br />
to hovedmål <strong>for</strong>bundet <strong>med</strong> denne<br />
<strong>for</strong>skningen. Det ene målet er å fremme<br />
vekst av avskårne nervefibre som<br />
har sine opprinnelser fra nerveceller<br />
som ligger oven<strong>for</strong> og neden<strong>for</strong> skaden.<br />
Dette øker sjansene <strong>for</strong> at signaler fra<br />
hjernen når frem til den delen av ryggmargen<br />
som ligger neden<strong>for</strong> skaden,<br />
særlig i <strong>for</strong>bindelse <strong>med</strong> motorikk og<br />
autonome funksjoner, og <strong>for</strong> at sensoriske<br />
signaler som går motsatt vei kan<br />
nå hjernen. Forskning som er rettet<br />
mot dette målet er fokusert både på<br />
hvordan nervefibernes evne til vekst<br />
kan økes og på hvordan en kan slå ut<br />
en rekke veksthemmende proteiner<br />
som finnes i miljøet rundt nervefibrene.<br />
Det andre målet er å erstatte nerveceller<br />
og gliaceller som har gått tapt<br />
ved og rundt skadestedet. Dette er<br />
viktig <strong>for</strong>di enkelte skader kan treffe<br />
områder i ryggmargen som inneholder<br />
nervecellekretser <strong>med</strong> bestemte funksjoner<br />
(slik som gange, pusting eller<br />
blærefunksjon), og disse må da erstattes<br />
selv om man skulle fått nyvekst av<br />
avskårne fibre og reetablering av<br />
signalveier til og fra hjernen. I tillegg til<br />
at nerveceller kan gå tapt, kan gliaceller<br />
også bli borte etter en <strong>ryggmargsskade</strong>,<br />
særlig oligodendrocyttene<br />
som danner myelinet, den svært viktige<br />
elektriske isoleringen som ligger rundt<br />
nervefibre og som sørger <strong>for</strong> at nerve-<br />
impulsene har riktig hastighet. Når det<br />
gjelder erstatning av tapte nerveceller<br />
og gliaceller er stamceller ansett som<br />
den mest lovende kilde <strong>for</strong> nye celler.<br />
Ved begge disse hovedmålene har man<br />
<strong>med</strong> særdeles kompliserte biologiske<br />
prosesser å gjøre, der mange typer<br />
celler, proteiner og andre molekyler er<br />
involvert. Det finnes av denne grunn<br />
svært mange innfallsvinkler, rettet mot<br />
funksjonen til bestemte molekyler<br />
eller bestemte celletyper. Det kan virke<br />
som om <strong>for</strong>skningen går tregt. Virkeligheten<br />
er at mange viktige fremskritt er<br />
oppnådd i løpet av de siste 20 år, men<br />
at disse blekner i <strong>for</strong>hold til oppgaven.<br />
Et stort problem opp i det hele er at<br />
ryggmargens normale koblingskart, det<br />
vil si hvordan ulike typer nerveceller i<br />
hjernen er koblet opp til de mange <strong>for</strong>skjellige<br />
typer nerveceller i ryggmargen,<br />
er på langt nær fullstendig<br />
beskrevet. Å reparere noe uten en god<br />
oversikt over hvordan det er satt<br />
sammen opprinnelig gjør oppgaven<br />
enda vanskeligere. Når man tar i betraktning<br />
at menneskeryggmargen<br />
inneholder om lag 13 millioner nerveceller<br />
og at det finnes minst 40-50 <strong>for</strong>skjellige<br />
typer av disse, får man en idé<br />
om hvilken ut<strong>for</strong>dring man står over<strong>for</strong>.<br />
Det meste av <strong>for</strong>skningen på <strong>ryggmargsskade</strong>r<br />
pågår på dyremodeller<br />
eller på celler i cellekultur, men i løpet<br />
av de senere årene har man fått såpass<br />
interessante funn i dyremodeller at en<br />
94
Change language