ABC for deg med ryggmargsskade - brukere

More documents

Recommendations

Info

Å snakke om dine tanker og følelser om det som har skjedd deg kan ikke reparere skaden din. Men det kan gjøre deg oppmerksom på noe du ikke har tenkt på, og du kan lære teknikker som gjør det lettere for deg å håndtere situasjonen. Det kan også hjelpe deg til å finne frem til og bruke de egenskapene du har i deg for å mestre den situasjonen du nå er kommet i. Mestringsstiler Vi har alle ulike mestringsstiler for å håndtere en krise. Mestringsstil er ofte nært knyttet til personligheten din, og den forandres ikke etter en ryggmargsskade. Vi ser ofte at de som har vært målrettet og strukturerte før skaden, drar nytte av dette i håndteringen av nye utfordringer etter skaden. Noen vil være aktive og handlende i sin mestringsstil. De fokuserer på hva de opplever som et problem eller det de vil, nærmer seg det logisk og skaffer seg den informasjonen de tror kan belyse problemet og jobber for å finne en løsning på dette. Poenget vil etter hvert være å finne fram til en effektiv mestring av den situasjonen du er kommet i, både på kort og lang sikt. God støtte fra familie og venner er ofte viktig. Veien videre I løpet av rehabiliteringsoppholdet ditt vil mange ting endre seg underveis. Du vil etter hvert oppleve at du håndterer din nye livssituasjon bedre og utfordrende ting faller mer på plass. Samtidig kan det som ligger foran deg etter rehabiliteringsoppholdet kanskje også være litt skummelt og ukjent. Mange har fortalt at de opplevde særlig den første tiden etter at de kom hjem som tøff og strevsom. Under behandlingen er målet at du så fort som mulig skal komme hjem på permisjoner. Erfaringene fra permisjonene blir en del av rehabiliteringen for å gjøre overgangen fra sykehuset til ditt eget hjem best mulig. Forberedelsen til livet etter sykehuset starter derfor alltid på sykehuset. Prosessen du vil gå gjennom når du er på plass hjemme hos deg selv vil fortsette. Den er veien videre. Søvn og hvile Hensikten med søvnen er å gi kroppen hvile og energi slik at du gjenvinner krefter til nye utfordringer. Gjennom søvnen reparerer og fornyer kroppen seg, og ditt forsvarssystem bygges opp. Endringer i ditt normale søvnmønster kan medføre at du kan føle deg trett og uopplagt. Din subjektive følelse av velvære, om du føler deg uthvilt når du våkner, avhenger av kvaliteten på søvnen. Etter en ryggmargsskade kan du oppleve å få forstyrrelser i søvnmønsteret. Hvordan reguleres søvnen? Søvnlengde og -dybde reguleres av et samspill mellom ulike faktorer. Sentralt i dette samspillet står søvnbehov, vaner og atferdsfaktorer. Søvnlengde bestemmes i hovedsak ikke av hvor lenge det er siden sist man sov. Det er døgnrytmen som har avgjørende betydning for hvor mange timer man sover og hvor trett man er når man legger seg, nesten helt uavhengig av hvor lenge man har vært våken. Antall timer i våken tilstand bestemmer hvor dypt man sover. Søvnbehovet bygger seg opp mens man er våken, og søvnen blir dypere jo lenger det er siden man sov sist. Samspillet mellom søvnbehov og døgnrytme er derfor vesentlig for hvordan søvnen 60
eguleres. Denne forståelsen benyttes i moderne behandling av søvnproblemer. Derfor er det viktig ikke å vurdere sin egen søvn ut fra hvor mange timer man sover. Søvnkvaliteten, det vil si mengden av den dype søvnen, er like viktig som antall timer. Hva kan påvirke behovet for søvn og hvile? Det skilles mellom indre og ytre faktorer: Indre: Psykiske: • negativt stress • angst og uro • utrygghet • tanker om ny livssituasjon Fysiske: • den totale endringen i kroppen • smerter • spasmer • evnen til å kunne bevege deg fritt Ytre: • nødvendig stabiliseringsutstyr som korsett, halskrager osv. • madrasser og utstyr i sengen som føles ukomfortable • snuinger og kateteriseringer forstyrrer • tett dagsprogram • mye besøk av dine nærmeste og venner i den tiden du har i mellom timeavtaler/hvileperioder • uro rundt deg Hva kan du gjøre for å ivareta ditt behov for søvn og hvile? Noen av faktorene som er nevnt ovenfor kan være vanskelig for deg å gjøre noe med, slik som halskrage, korsett og nedsatt mulighet til å bevege deg. Dette må du etter best mulig evne prøve å forholde deg til i den perioden dette er nødvendig. Hvordan sove bedre? Hvis søvnproblemene varer over tid, er det behov for å gjøre noen tiltak for å bedre sitasjonen. • forsøk å legge deg til samme tid hver kveld og stå opp til samme tid hver morgen • forsøk å etablere et fast avslappende rituale før leggetid slik at kroppen innstilles på søvn • forsøk å ha varme føtter, ta på varme sokker. Varme utvider blodårene og bidrar indirekte til at kroppen utskiller søvnhormonet melatonin • unngå å sove på dagtid, ta eventuelt en kort hvil, maks. 20 minutter • hold deg unna kaffe, te, cola, tobakk og søtsaker om kvelden. Det kan virke oppkvikkende. Noen spesielle typer te kan virke beroligende • alkohol gir overflatisk og urolig søvn 61
Page 1 and 2:
ABC for deg med ryggmargsskade - M
Page 3 and 4:
Trening og fysisk aktivitet .......
Page 5 and 6:
Forord Mål og hensikt med heftet A
Page 7 and 8:
dokumentert at behandlingslinjer ka
Page 9 and 10: AnatoMI En skade på ryggmargen inn
Page 11 and 12: HVA skjer nÅR ryggmargen blIR skad
Page 13 and 14: Ryggmargsskader med spesielle kjenn
Page 15 and 16: Hvordan påvirker ryggmargsskaden k
Page 17 and 18: Symptom på ødem Som oftest hevels
Page 19 and 20: Hva kan du gjøre for å forebygge
Page 21 and 22: til smerter, økt spastisitet og ø
Page 23 and 24: ikke-fungerende muskel. Det er noen
Page 25 and 26: IK etterligner normal vannlating ve
Page 27 and 28: Hvilke er de viktigste næringsstof
Page 29 and 30: Kostholdstips • spis ofte, og ikk
Page 31 and 32: Hva kan du gjøre for å gjenvinne
Page 33 and 34: • fiberfattig kost • for lite i
Page 35 and 36: Huden I dette kapittelet får du f
Page 37 and 38: God personlig hygiene • bruk rikt
Page 39 and 40: i en prosess som skal bygge opp ell
Page 41 and 42: ting. Hvis du ønsker å bli far, o
Page 43 and 44: eller slutte med noen av medisinene
Page 45 and 46: ansvar for egen situasjon. Du kan n
Page 47 and 48: Det kan være vanskelig for persone
Page 49 and 50: Neglerotsbetennelse Oppstår mellom
Page 51 and 52: på denne typen smerter. De vanligs
Page 53 and 54: gen” bare være måtelig forhøye
Page 55 and 56: Medikamentell terapi • forebyggen
Page 57 and 58: Hvordan kan det oPPleves å få en
Page 59: frykt-respons. Denne stressresponse
Page 63 and 64: Å være pårørende ”Pårørende
Page 65 and 66: alle de nevnte reaksjonene er norma
Page 67 and 68: Trening og fysisk aktIVItet Fysiote
Page 69 and 70: deg opp. Enkelte har behov for oppf
Page 71 and 72: Idrett Idretten er arena for lek, s
Page 73 and 74: tanse (bpa). Se kapittelet ”Å le
Page 75 and 76: I tillegg har noen sykehusansatte l
Page 77 and 78: Å leve med en ryggmargsskade Utdan
Page 79 and 80: Vilkår for AAP er at man må • h
Page 81 and 82: • uførepensjon kan bli et altern
Page 83 and 84: • lege, psykolog, poliklinikk, le
Page 85 and 86: for piggdekkavgift der dette er inn
Page 87 and 88: honoraret i forbindelse med dette.
Page 89 and 90: • pakk medisiner og annet nødven
Page 91 and 92: Urinveier En normal aldringsprosess
Page 93 and 94: appetitt, søvnløshet og fatigue f
Page 95 and 96: ekke kliniske forsøk er blitt star
Page 97 and 98: Livslang oPPFølging Livslangt pers
Page 99 and 100: Spinalenhetene - LARS driver aktivt
Page 101 and 102: SamhandlingsrefoRMen Målet for sam
Page 103 and 104: Prosjektgruppen har bestått av: Pr
Page 105 and 106: Hagen, E. M. et.al. (2011): Cardiov
Page 107 and 108: Vedlegg Hvordan ivareta skuldrene o
Page 109 and 110: NOTATER ___________________________
Page 111 and 112:
Publisert av: Landsforeningen for R
show all

ABC for deg med ryggmargsskade - brukere

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?