ABC for deg med ryggmargsskade - brukere

More documents

Recommendations

Info

framtida. Klarer man å støtte hverandre, uttrykke følelser og snakke åpent om situasjonen og ikke ser skaden som en trussel mot familielivet, kan det hjelpe. Også det å verdsette den involvertes evner og at vedkommende fortsatt har en plass i familien, gjennom å tenke nytt og gjøre ting på nye måter. Ikke la skaden bli familiens hovedfokus og sentrum. Dere som pårørende må fortsette å opprettholde andre, vante aktiviteter både i og utenfor hjemmet. Få praktisk hjelp og støtte til det dere trenger som familie. Barn som pårørende Barn har ikke alltid ord, erfaring eller verktøy til å takle krisesituasjoner som dødsfall, skilsmisser, alvorlig sykdom eller alvorlig skade hos pårørende. De er avhengig av hjelp fra voksne for å kunne sette ord på følelser, forstå forklaringer og få adekvat hjelp til sorgarbeid. Foreldre og andre voksne omsorgspersoner kan forståelig nok være i tvil om hvor mye et barn bør involveres, og hvor mye informasjon barnet bør få om situasjonen. Man har gode intensjoner om å verne barnet mot sorgen. Et godt råd er at barn tåler smertefulle beskjeder om dødsfall, sykdom og skade, og de har et sterkt ønske om heller å involveres enn å holdes utenfor situasjonen. Å få vite vil skape trygghet og forutsigbarhet for barnet. Barn er veldig følsomme for stemninger, og finner fort ut av hva foreldrene/ de voksne ”tåler” av spørsmål. De kan holde tilbake egne reaksjoner og spørsmål for å forhindre at det skal bli vanskeligere for foreldrene. Derfor kan det være hensiktsmessig å spørre barna direkte om de har spørsmål, og legge til rette for at de kan ta opp spørsmål som kan virke ”farlige” og vanskelige. Normale reaksjoner • sinne og oppmerksomhetskrevende oppførsel, frykt og redsel, redsel for å bli atskilt fra dem de er glad i (separasjonsangst) • søvnforstyrrelse/mareritt, tilbaketrukkethet og isolasjon, tristhet, lengsel eller savn, skyldfølelse og bebreidelse • lek knyttet til det inntrufne, mer barnslig atferd, vondt i magen/sykdom • plagsomme gjenopplevelser eller fantasier, opplevelse av urettferdighet, mindre energi, går inn i hjelperollen i familien • konsentrasjons- og hukommelsesproblemer En ryggmargsskade vil arte seg svært forskjellig fra person til person. Derfor må informasjonen tilpasses den som har fått skaden og de pårørende. Barn er ulike og har forskjellige reaksjonsmønstre. Man må derfor ta hensyn til både det enkelte barn og dets alder. Det er viktig at de voksne omsorgspersonene kan hjelpe barna til å forstå at sorg består av mange forskjellige følelser og uttrykk slik at de kan sette ord på dem og gi forståelse av at alle følelser er normale, og ikke farlige i seg selv. Det kan også være til hjelp å forklare at også voksne kan gå gjennom mange av de samme følelsene. Selv om 64
alle de nevnte reaksjonene er normale, kan det være nødvendig å kontakte fagpersonell dersom barnet skulle ha vedvarende reaksjoner på situasjonen, slik at det kan få hjelp til å bearbeide opplevelser og følelser. Du kan som voksen få veiledning og støtte, slik at du som omsorgsperson selv kan formidle nødvendig informasjon til dine barn. Fagpersoner kan om ønskelig bidra under samtaler, eller når informasjon skal gis. Hverdagen Ved situasjoner hvor nære pårørende av barna har fått en ryggmargsskade, kan hverdagen til barna plutselig bli endret ved at andre enn mamma og pappa i perioder må utføre de hverdagslige gjøremålene i familien. Dette kan skape forvirring hos barna. Det kan av denne grunn være lurt å legge til rette for at hverdagen deres er stabil, forutsigbar og så lik normalen som mulig. At det vil være avvik fra en normal hverdag i en slik situasjon er forståelig. Ved å gi barna informasjon om hvordan hverdagen deres blir bidrar man til å skape forutsigbarhet i en ellers forvirrende situasjon. Barn har en utrolig evne til å tilpasse seg nye situasjoner og vil være bedre rustet med god informasjon og støtte. Det kan i en slik fase være viktig med: • informasjon til barna om hvordan neste dag/uke vil bli (hvem skal hente/kjøre til/fra skole/SFO/ barnehage/fritidsaktiviteter o.l.) • ”sykdomsfrie” rom • omgang med venner • opprettholdelse av skoleog fritidsaktiviteter • voksne å snakke med/hjelp til å sette ord på følelser Oppsummering av råd: Tidlig informasjon - informer barnet. La det ta del i det som har skjedd på et tidlig stadium. Vær åpen og ærlig - barn tåler å få høre sannheten, og de ønsker å bli involvert. Bruk ord og uttrykk tilpasset barnets alder - både alder og personlighet vil være avgjørende i forhold til forståelse av situasjonen og hvilke ord og erfaringer de har tilegnet seg. Gi barna lov til å reagere - det er sunt for barna å vise følelser og reaksjoner. Følg opp med samtaler underveis - det kan dukke opp spørsmål underveis. Ved å følge opp kan man vise at det er ufarlig å stille spørsmål. Gi trøst - barna kan oppleve situasjonen som skremmende, forvirrende og trist, og vil da ha behov for å få trøst og støtte. Gi rom for glede i hverdagen - barn tåler å få høre sannheten og ta del i det som er trist, og har også behov for pusterom i hverdagen hvor glede og lek er tillatt. • humor/latter 65
Page 1 and 2:
ABC for deg med ryggmargsskade - M
Page 3 and 4:
Trening og fysisk aktivitet .......
Page 5 and 6:
Forord Mål og hensikt med heftet A
Page 7 and 8:
dokumentert at behandlingslinjer ka
Page 9 and 10:
AnatoMI En skade på ryggmargen inn
Page 11 and 12:
HVA skjer nÅR ryggmargen blIR skad
Page 13 and 14: Ryggmargsskader med spesielle kjenn
Page 15 and 16: Hvordan påvirker ryggmargsskaden k
Page 17 and 18: Symptom på ødem Som oftest hevels
Page 19 and 20: Hva kan du gjøre for å forebygge
Page 21 and 22: til smerter, økt spastisitet og ø
Page 23 and 24: ikke-fungerende muskel. Det er noen
Page 25 and 26: IK etterligner normal vannlating ve
Page 27 and 28: Hvilke er de viktigste næringsstof
Page 29 and 30: Kostholdstips • spis ofte, og ikk
Page 31 and 32: Hva kan du gjøre for å gjenvinne
Page 33 and 34: • fiberfattig kost • for lite i
Page 35 and 36: Huden I dette kapittelet får du f
Page 37 and 38: God personlig hygiene • bruk rikt
Page 39 and 40: i en prosess som skal bygge opp ell
Page 41 and 42: ting. Hvis du ønsker å bli far, o
Page 43 and 44: eller slutte med noen av medisinene
Page 45 and 46: ansvar for egen situasjon. Du kan n
Page 47 and 48: Det kan være vanskelig for persone
Page 49 and 50: Neglerotsbetennelse Oppstår mellom
Page 51 and 52: på denne typen smerter. De vanligs
Page 53 and 54: gen” bare være måtelig forhøye
Page 55 and 56: Medikamentell terapi • forebyggen
Page 57 and 58: Hvordan kan det oPPleves å få en
Page 59 and 60: frykt-respons. Denne stressresponse
Page 61 and 62: eguleres. Denne forståelsen benytt
Page 63: Å være pårørende ”Pårørende
Page 67 and 68: Trening og fysisk aktIVItet Fysiote
Page 69 and 70: deg opp. Enkelte har behov for oppf
Page 71 and 72: Idrett Idretten er arena for lek, s
Page 73 and 74: tanse (bpa). Se kapittelet ”Å le
Page 75 and 76: I tillegg har noen sykehusansatte l
Page 77 and 78: Å leve med en ryggmargsskade Utdan
Page 79 and 80: Vilkår for AAP er at man må • h
Page 81 and 82: • uførepensjon kan bli et altern
Page 83 and 84: • lege, psykolog, poliklinikk, le
Page 85 and 86: for piggdekkavgift der dette er inn
Page 87 and 88: honoraret i forbindelse med dette.
Page 89 and 90: • pakk medisiner og annet nødven
Page 91 and 92: Urinveier En normal aldringsprosess
Page 93 and 94: appetitt, søvnløshet og fatigue f
Page 95 and 96: ekke kliniske forsøk er blitt star
Page 97 and 98: Livslang oPPFølging Livslangt pers
Page 99 and 100: Spinalenhetene - LARS driver aktivt
Page 101 and 102: SamhandlingsrefoRMen Målet for sam
Page 103 and 104: Prosjektgruppen har bestått av: Pr
Page 105 and 106: Hagen, E. M. et.al. (2011): Cardiov
Page 107 and 108: Vedlegg Hvordan ivareta skuldrene o
Page 109 and 110: NOTATER ___________________________
Page 111 and 112: Publisert av: Landsforeningen for R
show all

ABC for deg med ryggmargsskade - brukere

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?